20.04.2022

Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommunens kystsoneplan. Etablering av torskeoppdrett i Gulgofjorden

Kime Akva AS har søkt om dispensasjon fra kystsoneplan med det klare formål å etablere et torskeoppdrettsanlegg i Gulgofjord i nærheten av arealer som tidligere ble tilrettelagt for akvakultur i Berlevåg kommunes kystsoneplan.

På det tidspunktet kystsoneplanen ble utarbeidet, var ikke oppdrett av torsk noe særlig tema. Oppdrett av laksefisk er utelukket i hele Tanafjorden etter en avtale med Finland, og arealene avsatt i Gulgofjord på relativt grunt vann var mer tiltenkt oppdrett av skjell, eller lignende, slik som beskrevet i særskilte retningslinjer for planområdet.

Vurdering av effektene på laks, andre fiskearter og økosystem generelt fra torskeoppdrett er fremdeles i et tidlig stadium. Å gi dispensasjon for eksperimentering av torskeoppdrett i den eneste store fjorden i Norge som er fri for oppdrettsanlegg, i vandringsveien for verdens viktigste laksevassdrag, i kort avstand (med tanke på rømming fra egg og larver) til noen av landets viktigste fiskefelt for torsk, vil utgjøre en betydelig risiko for både økosystemet og det lokale økonomien som er basert på fangst av villfisk.

Oppdrett av laks er hovedfaktoren som har ført til at de fleste laksebestandene nærmest har kollapset rundt om landet. Ut ifra enkle biologiske prinsipper er det lett å forutse at med utvidelse av næringen, vil samme type påvirkninger føre til en liknende kollaps hos torskebestandene. Dette i tillegg til å tilføre en ekstra belastning på økosystem som allerede er belastet med oppdrett av laks, særlig med tanke på overbelastning av fiskebestandene som brukes  til fôr, samt kjemisk og organisk forurensning.

Vi fraråder på det sterkeste at det gis dispensasjon fra Berlevåg kommunes kystsoneplan til Kime Akva AS.

Begrunnelse (her oppsummert, se begrunnelsen i sin helhet i vedlagte dokument).

1 Tanafjorden er det siste store fjordområdet i landet som fremdeles er fritt for oppdrett og i stor grad  skjermet for andre former for tyngre menneskelige inngrep.

2 Tanafjorden og hele Finnmark forøvrig er blant de viktigste områder for både skrei og kysttorsk. I likhet med oppdrettslaks, kan krysning mellom oppdrett og kysttorsk føre til reduksjon av overlevelse som sprer seg over flere generasjoner, med nedgang for hele bestanden som resultat. Risikoen med torsk er enda større ettersom torsk kan gyte i anlegget og rogn spre seg med havstrøm.  

3 Tanafjorden er en av de viktigste fjordområder for Atlanterhavlaks, sjøørret og sjørøye. Spredning av ikke-artsspesifikke sykdommer og parasitter vil kunne treffe disse. Vandringsmønstre til laks, både smolt og returnerende voksne individer, er ikke fullstendig kartlagt i Tanafjorden. Sjølaksefiskere beskriver Gulgofjord for «å alltid ha vært en god laksefjord», noe som peker på at området er en viktig vandringsrute for laks fra Tanavassdraget, Langfjordelva, mm.     

4 Gulgofjord mer spesifikt kan defineres som nærmest et symbol for sjøsamisk kultur og sjølaksefiske. Det har vært fast bosetting i Gulgofjord i en årrekke, der fangst av laks i sjø har vært den primære økonomiske ressursen og kulturbæreren. I dag er Gulgofjord blant de siste lokalitetene der sjølaksefiske utøves.  

5 Mye av samme forurensning (kjemisk og organisk) som vi kjenner fra lakseoppdrett vil oppstå i et område som fremdeles er fritt for slik påvirkning.

6 Den flerbruksarealet som er avsatt i arealplan i Gulgofjorden er, særlig med tanke på dybden, ikke egnet til fiskeoppdrett i åpne merder.

7 På generelt grunnlag er oppdrett av torsk svært lite bærekraftig i et landområde som har en godt forvaltet torskebestand som allerede klarer å mate seg selv og støtte en næring. Dette uten tilførsel av fôr utenfra, som soya fra bla. Brasil, og villfanget fiskearter som kan være overbelastet og danne stor ubalanse i økosystemer. 

8 I forhold til økonomi bør en ta lærdom av lakseoppdrett. Prisene på laks, inflasjonen tatt i betraktning, er mye lavere i dag enn de var på 1980-tallet. Dette på grunn av en ekstremt liberal utvikling med minimale miljøbegrensninger. Hypotetisk sett, kunne en redusert produksjon ha ført til redusert miljøpåvirkning, og en kg/pris som kompenserer for en lavere produksjon.  

9 Vannforskriftens krav: Ytre-Tanafjord er registrert i vann-nett med «moderat økologisk tilstand» og kan dermed ikke utsettes for påvirkninger som kan forverre tilstanden ytterliggere.

Vår konklusjon
Av hensyn til de nevnte økologiske, kulturelle og økonomiske aspekter, fraråder vi på det sterkeste at dispensasjon fra kommunens kystsoneplan for etablering av torskeoppdrett i Gulgofjord tillates.
 

Naturvernforbundet i Finnmark

Pierre Fagard, styremedlem                                                          Leif Gøran Wasskog, leder

Foto: Marit Johansen