Finnmark Dagblad bringer 22. november en lederartikkel hvor sentrale politikere oppfordres til å overkjøre lokalbefolkningen og et flertall av motvillige kommuner for å presse igjennom konsesjoner til vindkraftutbygging i fylket.

Vil folk i Finnmark gå på limpinnen atter en gang, og ofre sine naturrikdommer for at rike investorer og selskaper fra utlandet skal tjene seg enda rikere? At nok får være nok har folkeaksjonen ForFinnmark vist ettertrykkelig. Finnmarkingene vil ha råderett over sine egne naturressurser, for vi er dritt lei av å bli behandlet som en koloni.

Finnmarks ville natur er for mange hovedgrunnen til å bli boende i fylket, og de rike mulighetene til friluftsliv og høsting av naturen skaper bolyst, trivsel og livskvalitet.

Det er naivt å ta sentralmakten på ordet når de hevder at den nasjonale rammeplanen for vindkraft vil sørge for at de områdene som får minst miljøulemper vil bli prioritert. Den grelle sannheten – som går tydelig fram av NVE’s egne kart – er at jo lenger nord du kommer i landet, jo grønnere lys er det for vind-industrien. I bananrepublikken Finnmark er angivelig det meste av fylkets areal egnet til vindkraftutbygging, med unntak av nasjonalparkene. I kontrast er den sørnorske fjellheimen så å si utelukket fra utbyggingsplanene – og det kan ikke sies å være på grunn av lite vind i de sørnorske fjellene.

Grunnen ser ut til å være en kulturforskjell; mens den sørnorske villreinen jaktes på, gjetes reinflokkene fra Hedmark til Finnmark. Og ifølge NVE har ikke reinen som gjetes krav på tilsvarende vern av sine leveområder som reinen som jaktes, selv om det er snakk om det samme dyret.

Noe som ikke er like vanskelig å forstå er at de som fatter beslutninger i Oslo ikke ønsker seg utsikt til skjemmende vindturbiner fra sine villaer i de sørnorske hyttelandsbyene. Da må heller vi finnmarkinger finne oss i at våre naturområder blir ødelagt av visuell forurensning fra mil etter mil med vindturbiner – her i utkanten vil det jo ikke virke forstyrrende for noen av betydning.

I tillegg til at fugler hakkes i hjel av vindturbinene er det også grundig dokumentert at reinen skremmes bort, og områder med vindkraftanlegg blir ubrukelige til reindrift. Dermed vil NVE legge opp til å ekspropriere det meste av Finnmarksvidda fra reindrifta.

Reindrifta er en av Finnmarks største næringer. Ikke bare sysselsetter den reineierne selv, men i tilknytning til næringa skapes det en rekke arbeidsplasser ved slakterier og bedrifter innenfor reinkjøttforedling, samisk kunsthåndverk, turisme og suvenirproduksjon.

Når reineiere må gi opp drifta pga. utbygging rammes hele verdikjeden, noe som vil gå hardt utover Finnmarks økonomi som Norges største reindriftsfylke. Turistene vil nok også snu på hælen når de oppdager at den nord-norske naturen – som av mange er ansett som verdens vakreste – har blitt rasert av vindturbiner i mils omkrets.

Norges befolkning føres bak lyset med vikarierende argumentasjon om at vi må være storsinnet nok til å ofre naturen i Norge av hensyn til klimaet. Med svært god margin er vi imidlertid selvforsynt med fornybar energi her til lands, og flere vindkraftanlegg på norsk jord vil ikke gagne annet enn utbyggernes økonomiske interesser.

I et internasjonalt perspektiv vil den massive planlagte satsningen på landbasert vindkraft i Norge bare kunne dekke et par promille av det samlede energibehovet i EU. At Norge kan bli Europas «grønne batteri» er dermed et luftslott uten rot i virkeligheten.