Fra årsmøte 2026 i lokallaget Stilla Vest-Finnmark
Den muntlige fortellertradisjonen sprudlet over på et powerpoint-fritt møte med livgivende fjorder som tema. Et åpent møte i regi av Naturvernforbundet Stilla Vest-Finnmark, og før behandling av vanlige årsmøtesaker.

Årsmøte 2026 i lokallaget Stilla Vest-Finnmark ble i år arrangert hos Sami Siida i Alta.
Velkommen v/ leder Kjell M. Derås
Kjell M. Derås ønsket velkommen og presenterte kveldens tema på det åpne møtet før årsmøtet: Våre livgivende fjorder. Altaposten skreiv om naturvernere som drømmer om klippfisktida i Apanesfjæra. Noen drømmer om oppdrettslaks (med lus), andre om vindindustri og atter andre tror på ideen om at en fjord kan være avfallsplass for canadiske gruvecowboyer.
Historisk er det ingen tvil om at fjordene har hatt betydelig verdiskaping av tørrfisk, klippfisk og ferskfisk, som har vært svært viktig både lokalt og nasjonalt. Klippfisk-produksjonen i Apanesfjæra i Alta er bare et av mange eksempler. I Totalforsvarsåret 2026 må vi lære av historia, og det finnes mange beretninger om hvor viktig fisk var under 2. verdenskrig. Klarer vi å skape samarbeid mellom organisasjoner for å fremsnakke fjordene, med tanke på næringsutvikling som bygger på tradisjonene fra våre fjorder – fiske uten å ødelegge fjordenes ressurser? Et konkret eksempel for samarbeid er å støtte arbeidet med nominasjon av tørrfisk til UNESCOs liste over immateriell kulturarv, en sak som nylig har fått støtte i Fylkestinget i Finnmark.

Tema: våre livgivende fjorder

Innledere ga samlet sett et variert bilde av utviklingstrekk og viktige saker når det gjelder hav og fjorder. Det dreier seg om både internasjonale og nasjonale forhold.
Sigri Stokke Nilsen, Senter for hav og Arktis
Hun ga et overordnet perspektiv på havet med utgangspunkt i dagens geopolitiske situasjon, og særlig Barentshavet med tilknyttede fjorder. Sikkerhetspolitikk er nå et svært relevant tema også for fjorder. Hun løftet hvordan havet må forstås i sammenheng, både som naturgrunnlag, ressurs og del av samfunn og beredskap – og hvordan disse perspektivene ikke alltid trekker i samme retning. Senter for hav og Arktis arrangerer konferansen Blått Kompass i Tromsø 8.–9. juni som tar opp hvordan hav, sikkerhet og samfunn henger sammen i en ny geopolitisk virkelighet.

Helene Sofie Smit, Natur og Ungdom (NU)
Hun satte søkelys på lagbygging og alliansebyging, med utgangspunkt i Aksjonscampen i Repparfjord som varte i over 200 dager. Leirlivet med daglige sysler og med besøk fra både lokalbefolkningen og andre, ga dem mulighet til å få innsikt i gruvesaken fra mange ulike synspunkt.
Matlaging var en populær aktivitet i leiren. Når en lokal fisker kom med ekte fjordlaks, ble den et symbol på hvordan skape et laksefellesskap. Helene understreket betydningen av å lytte og bruke god tid – slow food i praksis, for å bygge styrke innad og allianser utad.
Samarbeidet mellom fire organisasjoner i SNRR (Stopp Nussir – Redd Repparfjorden) var en viktig del av både kontinuitet og lokal forankring. Tre av organisasjonene har sterk forankring i området: Naturvernforbundet i Finnmark, NSR og NSR-N. Sammen med Natur og Ungdom utgjør de grunnmuren i arbeidet med Repparfjord-saken.
Viggo Finstad Nilsen, mataukfisker
Han fortalte om sin oppvekst der fjorden var viktig for matauk og inntekt. Med humor nevnte han lukten på kjøkkenet hos sine besteforeldre i Bukta når de samtidig kokte mat til dyra og egnet lina. Det ble en særegen og uforglemmelig lukt. Et annet barndomsminne var at folk i Bukta som drev med fiske ble kalt for buktahyser, siden hyse var en svært viktig fisk for dem.
Viggo er nå en praktiserende mataukfisker, og har med seg både barn og barnebarn ut på fjorden. I mataukfisket har han observert de store forandringene i fjorden, som at storseien er helt borte. Om årsaker til den negative utviklingen nevnte han overfiske, oppdrett og klimaendringer. Å holde fisketradisjonene i hevd gjennom praktisk overføring av kunnskap – var Viggo sin viktigste oppfordring.

Inge Arne Eriksen, Bivdu
Han slo fast at Barentshavet er sterkt knyttet til alle fjordene i Finnmark. Det er mye fisk i Barentshavet, men den gyter ikke der. Men i fjordene. Han fremmet det unike ved at Barentshavet er et gigantisk matfat som har stor betydning for fugl, fisk og folk. Om tørrfisk: Den er viktig både som lokal tradisjon og næring, for lokal beredskap og fordi den produseres ved tilførsel av svært lite ekstern energi. Han var opptatt av bred alliansebygging for nominasjonsprosessen til UNESCO (omtalt bl.a. i foreninga Slow food Mearra-Sápmi, som Bivdu tok initiativ til å stifte).
I Bivdu er rettigheter til fiske for fjord- og kystflåten en svært viktig sak. Med sjøsamiske rettigheter kan man forsvare fjordbefolkningen sitt livsgrunnlag (med andre ord områderettigheter). Repparfjord-saken aktualiserer betydningen av Kystfiskeutvalget (NOU 2008: 5) sine konklusjoner. Avslutningsvis nevnte han fiske med teiner som er påbegynt i Varangerfjorden – et skånsomt fiske som kan få stor betydning for småskala-fiske i fjorder.


Gaver
Bivdu overrasket med gave til Naturvernforbundet etter det åpne møtet.
Etter årsmøtet slo naturvern-veteranen Annie Henriksen til med gaver og gode ord til medlemmer som på ulike måter har gjort en betydelig innsats for å ta vare på våre verdifulle fjorder. Blant disse er Lone Bjørkmann og Frode Elias Lindal. Annie er mangeårig leder av lokallaget Vest-Finnmark som nå er sammenslått med Stilla-laget.
Alle organisasjoner burde hatt en Annie, som framsnakker enkeltpersoners innsats på en lun og vennlig måte. Det er av stor betydning for å skape en god organisasjonskultur.

Året som gikk – hva fikk vi gjort?
Lokallagsleder Kjell oppsummerte året som har gått, og de store sakene som fortsatt er meget aktuelle: Repparfjorden og «kraftpakke Melkøya». I tillegg kommer saker som laks, lakselus, Altaelva, Altafjorden m.m. Se oversikt nederst.
Vi er fornøyd med sterk vekst det siste året, og dette lokallaget har nå 258 medlemmer.
Planer for videre arbeid
Et viktig arbeidsområde for kommende år vil være fjord og hav, og på det formelle årsmøtet etterpå ble det etablert en fjord- og havgruppe, som del av lokallaget Stilla / Vest-Finnmark. Deltakere: Lone Bjørkmann, Tor-Bjørnar Henriksen, Viggo Finstad Nilsen, Anne-Karin Daniloff, Svanhild Andersen. Sistnevnte er foreløpig kontaktperson (e-post svaand@gmail.com).
Valg
Leder: Kjell M. Derås gjenvalgt som leder
Styremedlemmer: Philip Bårdsen, Tor B. Henriksen, Ante Guttormsen, Lone Bjørkmann, Mari Sofie Strifeldt Arntzen
Varamedlemmer: Annie Henriksen, Anne Karin Daniloff, Svanhild Andersen, Viggo Finstad Nilsen
Foto øverst: Lone Bjørkmann
Arbeidssaker siden årsmøte 10. april 2025
Repparfjorden
-Innsendt høringsinnspill om Nussir ASAs avfallshåndteringsplan
-Debatt med kronikk i etterkant
-Innsendt høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen
(Negativ innstilling fra Energi- og miljøkomiteen 24. mars: Utslippstillatelsen blir ikke begjært trukket/revidert av Stortinget.)
–Stilla, en forestilling om umistelige hjertesteder og kjærlighet til naturen
-Fellesuttalelse Repparfjorden – Nasjonal laksefjord eller canadisk gruvedeponi?i regi av FNF.
–Festivaldag og solidaritetskonsert på Markoppnes.
Kraftpakke Melkøya
-10 + 4 prosjekter gjenstår (vindindustri + kraftlinjer).
-Miljødir. har gitt dispensasjon til Statnett for naturmangfoldloven og forskrift om dverggås som prioritert art for å legge luftspenn forbi Valdak. Oppretting av varige innretninger i de økologiske funksjonsområdene er i utgangspunktet forbudt, ref. §4 i forskriften. Begrunnelse: kabler i veigrøft er betydelig dyrere.
–Høring i Stortinget 27.11.2026
Oppdrett
-Levert høringsinnspill om oppdrett i Hasvik kommune
–Silent Waters. Erfaringer med lakseoppdrett – i Norge og på Island
Motorisert ferdsel i utmark
-Levert høringsinnspill om skuterløype til Alta Kommune
Elv og fjord
–Tørrfisk – om vedtak i Fylkestinget i Finnmark vedr. søknadsprosess med UNESCOs verdensarvliste som mål
-Ekstra turbin i Alta Kraftverk
Viggo er invitert til å snakke for energi- og miljøkomiteen på bussturen på vei opp til Kraftverket.
Stilla-dagen 2026 – 45 års jubileum for aksjonen i Stilla
Valgdebatt om natur- og klimakrisa med Besteforeldrenes klimaaksjon
Samarbeidsavtale med Natur og Ungdom de neste månedene
Samarbeidsaktører i året som gikk:
-FNFF (Forum for Natur og Friluftsliv Finnmark) spesielt DNT (turlagene), NJFF (Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark), BirdLife Finnmark.
-Natur og Ungdom, NU Arktis, SNRR (Stopp Nussir Redd Repparfjorden), Bivdu, Mearrasiida, BKA – besteforeldrenes klimaaksjon.
-Ønsker mer samarbeid med de politiske partiene.
Velkommen til oss og takk for engasjementet 💚 Sammen er vi sterke! 🤗
Gjør en forskjell
– bli med i Naturvernforbundet
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det er mange måter du kan bidra til å bekjempe naturtap og jobbe for et bedre klima.
