Alta, 20.06.18

 

 

alta@ramboll.no

 

 

Innspill til varsel om oppstart av detaljregulering for akvakulturanlegg i Frakkfjorden i Loppa kommune

 

Rambøll skriver: «Hensikten med planarbeidet er å følge opp kommuneplanens hovedtrekk og legge til rette for akvakultur i Frakkfjorden.»

 

 Vi kan ikke finne at gjeldende kommuneplan sier det skal legges til rette for akvakultur i Frakkfjorden. I tillegg revideres jo Loppas kommuneplan nå. Gjeldende plan har avsatt to små områder til akvakultur i fjorden, og planprogrammet fastsatt 21.06.18 sier: «Vurdere regulering av oppdrettslokaliteter i Frakkfjorden» Rambølls kart viser at Grieg vurderer mesteparten av fjorden for nytt planområde.

 

Vi er undrende til at kommunen holder med GSF i at konsekvensutredning ikke er nødvendig for den endra arealbruken eventuelt lakseoppdrett vil utgjøre for fjorden. Vi håper det er et uttrykk for at Loppas politikere kjenner til at lakseoppdrett har konsekvens for flere naturforhold og andre næringer, og at kommunen tenker prinsippet om føre-var skal vektlegges nok i saken til at det ikke tillates primitive åpne merder i nok en fjord i Loppa.

 

Driftsformen i lakseoppdrettet har ikke forandret seg nevneverdig i årene oppdrettet har eksistert, men kunnskap om påvirkning på naturen er blitt bedre og mer omfattende, samtidig som det enda er så mye vi ikke vet og ikke har forsket på. Lovverket er også utviklet siden gjeldende plan ble vedtatt.

 

Grieg Seafood (GSF) har det for travelt når de setter i gang detaljregulering av en fjord midt i arealrevideringen av alle Loppas fjorder. Næringsutvikling skal ikke skje uten hensyn til den samla økosystembelastningen tiltaket utgjør i lag med andre belastninger.

 

 

Arealplanleggingen skal sikre bærekraftig bruk og utvikling. Vi ber kommunen bruke planleggingen til å ta kontroll med akvakultur i Loppa og planlegge bruk og vern helhetlig for hele sitt sjøareal med strandsone, i dialog med nabokommuner og interessenter. Naturmangfoldloven §§ 8 til 12 krever det, og plan- og bygningsloven (PBL) gir muligheter og plikter.

 

Antallet fiskere er kraftig redusert i tiårene bak oss, og om man studerer Fiskeridirektoratets kart, er det lettere å finne fiskeplasser i fjordene som er opptatt av oppdrettsanlegg enn fiskeplasser som ikke er det. Inntrykket er at de fleste åpne oppdrettsanlegg ligger på gyte/oppvekst/beite- og fiskeplasser. https://kart.fiskeridir.no

 

 

 

Naturmangfold

 

Frakkfjorden er en grunn terskelfjord som er klassifisert som en lokalt viktig gytefjord for kysttorsk.

 

Her har tidligere vært forsøk på oppdrett. Lokaliteten er slettet i dag. (Fiskeridir.no)

 

Frakkfjorden er en viktig del av næringsområdet for mange arter både til lands og til vanns og i luften med.

 

Flere rødlistede arter, også arter som er knyttet til naturreservatet på Loppa øy, bruker fjorden og områdene rundt.  Vi legger ved opplysninger fra Fiskeridirektoratets kart og fra Artsdatabanken. Vedlegg 1.

 

Risikorapporten Havforskningsinstituttet publiserer årlig, oppsummerer det man har og det forskningsinstitusjonene etterspør av kunnskap om påvirkning fra oppdrett på en del av det biologiske mangfoldet. https://www.imr.no/hi/nyheter/2018/februar/lus-og-romt-oppdrettsfisk-er-de-storste-miljoutfordringene

 

 

Dessverre er ordet kunnskapsmangel ofte brukt blant forskerne, når det gjelder påvirkning fra oppdrett på naturen. https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/3989/Kunnskapsmangel-om-pavirkning-fra-havbruk

 

Når det gjelder kunnskap, forplikter naturmangfoldloven av 2009 til å ta i bruk også erfaringsbasert kunnskap. Paragraf 8 i denne loven omhandler kunnskapsgrunnlaget, og slår fast at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal ha grunnlag i både vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Det kan være kunnskap basert på fiskeres og andre med kjennskap til fjordene sine observasjoner og erfaringer.

 

Etter at lakseoppdrettet har fått etableres i hundrevis av fjorder, og fiskere i flere tiår nå har sagt at anleggene påvirker det marine livet negativt, har man omsider satt i gang forskning på påvirkning på torsk; Icod. Tidligere er det bare laboratorieforsøk og et forskningsprosjekt i Øksfjord som er utført for å finne ut hvordan torsken påvirkes. https://www.imr.no/hi/nyheter/2017/10/undersoker-om-oppdrettsanlegg-paverkar-torskegyting

https://www.nrk.no/sapmi/forskerne-kan-enna-ikke-si-sikkert-om-torsken-skyr-omrader-med-oppdrettslaks-1.12931404

 

Vi minner om at Norge har avtale med ICES om å bygge opp fjord- og kysttorskebestandene våre. https://www.hi.no/radgivning/kvoterad/2019/ices-rad_for_de_arktiske_bestandene/norsk_kysttorsk_nord_for_62._breiddegrad/nb-no

 

Fiskebestandene skal beskyttes av fiskerireguleringer, men Fiskeridirektoratet tar ikke hensyn til felt som er klassifisert som lokalt viktige når det søkes om akvakultur. Kommunen er derfor den som må ta ansvar for sine gyte/oppvekst/beiteområder.

 

Frakkfjorden er selvfølgelig også leveområde for laksefisker, og det er vel nå allment kjent at lakseoppdrettet er den største ikke-stabiliserte bestandstrusselen mot laks i Norge. Antakelig er effekten på de andre laksefiskene større enn på laks mange steder.

 

 

Arealbruk

 

I Loppa kommunes arealprogram leser vi at temaet oppdrett/fiskeri er et konfliktområde, om behov for fiskeplasser i smule farvann, og at arealplanlegging for sjø er spesielt vanskelig og viktig.

  

 

Vi er glad for at kommunen i sitt planprogram skriver om allemannsretten og vil sikre god tilgang på friluftsområder og lage en temaplan over bruk av friluftsområder. Vi minner om at dette også gjelder sjøområdene og områder hvor få bor og bebyggelsen mest brukes som fritidshus. Folk i Finnmark skal kunne drive matauk og bruke naturen som vi har gjort i generasjoner. Det er viktig for folkehelse, matsikkerhet og kultur. http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Hva-er-allemannsretten/

 

I det siste har Loppa kommune gitt flere dispensasjoner fra planen til akvakultur midt i arealplanleggingen. Hordaland har hatt lakseoppdrett lenge, og vi ber Loppa lære av hva Fylkesmannen i Hordaland skriver om arealplanlegging. https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Plan-og-bygg/Arealforvaltning/Akvakultur-og-planlegging/

 

GSF eier lokalitetene i Øksfjord og av syv lokaliteter der har en dårlig og to meget dårlig miljøtilstand. En fjerde har ikke vært i bruk på lang tid. https://kart.fiskeridir.no

 

Vi mener det ikke skal være sånn at oppdrettsselskapene skal kunne ta seg til rette i nye fjorder når selskapet bokstavelig talt har brukt opp andre. Samtidig er GSF det oppdrettsselskapet i vestfylket som flest ganger har brutt samfunnskontrakten ved å ikke overholde de bestemmelser samfunnet har gitt. Det er lett å finne ved et enkelt søk på nett.

 

Når de likevel setter i gang denne prosessen uten respekt for hensynene den samla arealplanleggingen skal ta, ber vi kommunen ved et eventuelt vedtak av reguleringsplan, i så fall benytte seg av PBL § 12-7 som gir kommunestyret mulighet for å knytte miljøkrav til områdene i reguleringsplanen.

 

Om bestemmelser i reguleringsplan § 12-7 punkt 3: grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning,

 

På den måten kan reguleringsplanen for området bestemme at bare anlegg uten utslipp av organiske partikler er tillatt i områder for akvakultur. Men er GSF interessert i det i Frakkfjorden? Antakelig er det andre områder i Loppa som egner seg bedre for lukkede anlegg.

 

Selv om forurensningsloven gir nasjonale krav til tillatt forurensning, kan kommunen selv velge å bestemme strengere krav enn disse.

 

Fylkesmannen i Hordaland slår fast dette i et meklingsmøte mellom Osterøy kommune og Hordaland fylkeskommune. Lenke til referat: http://einnsyn.hfk.no/einnsyn/registryentry/showdocumentfromdmb?registryentryid=334610&documentid=533498

(PS lenken virker nok ikke her, men kan klippes ut og limes inn i nettleseren. Anbefalt lesning for alle folkevalgte og forvaltere!)

 

Anlegg uten utslipp vil kunne generere nye arbeidsplasser i oppdrettsindustrien, nyttegjøre avfallet, og frigjøre areal og levelige forhold for biologisk mangfold. Kanskje kan antallet yrkesfiskere og kombinasjonsnæringer i kystnære strøk igjen bli flere.

 

Kjære Loppas politikere, husk at når dere setter av områder til akvakultur i kommuneplanen, mister dere i praksis all innflytelse over området i all overskuelig fremtid!

 

 

For Naturvernforbundet i Finnmark og Naturvernforbundet i Vest-Finnmark, Leif Wasskog og Anne-Karin Daniloff