Gir med ei hand og tar med den andre. Prisen for pustepausen – for høy å betale
Pustepausen om oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var en seier og viser at det nytter å kjempe. men Naturvernforbundet kan ikke akseptere og vil fortsatt kjempe mot risikabel petroleumsaktivitet i nord.
Gunnar Reinholdtsen, sentralstyremedlem i Norges Naturvernforbund (NNV) og
leder av NNV i Sør Varanger, og Ragnhild Sandøy fra NNV i Tromsø og omegn
vil allikevel trekke fram store utfordringer i den framlagte
forvaltningsplanen.
– Vi kan ikke akseptere de store reduksjoner i vernet fra Røst og
sørover, og fra Malangsgrunnen og nordover, slik regjeringa foreslår.
Risikoen blir for høy. Regjeringas kompromissforslag innebærer for store
innrømmelser og må endres, sier Reinholdtsen og Sandøy.
Torsk, sild, lodde, sei og hyse – de viktigste fiskeslagene våre – gyter
langs kysten. Etter gytinga driver yngelen med strømmene nordover til
oppvekstområdene. Fra Nord-Fugløya og østover befinner Norges største
fuglefjell og -kolonier seg, på rekke og rad. Utenfor Nord-Troms og Finnmark
har vi de viktigste beiteområdene for mange slag av fisk, fugl og
sjøpattedyr. Her ligger de kjente fiskefelt på rekke og rad fra Senja;
Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen, Fugløybanken, Tromsøflaket, Hjelmsøybanken,
Nordkappbanken, Nordbanken og Nysleppen. Reine råstoffer fra et reint hav.
Det er verdier som betyr alt for Norge og Nord-Norges omdømme som
matvareeksportør og reisemål. Slike verdier skal ingen spille russisk rulett
med.
Økt kunnskap har styrket motstanden mot oljeboring. Kunnskapen har vist at
det er uforsvarlig å drive oljevirksomhet nær kysten og i vårt felles
matfat. Dessverre har ikke regjeringa lytta til kunnskapen på alle områder i
forvaltningsplanen. Hadde den det hadde det ikke blitt åpna for mer
oljevirksomhet i Barentshavet. Den nye kunnskapen som skal hentes inn må
skje gjennom den etablerte forvaltningsplanprosessen. Det er kun da vi har
sikkerhet for at vi får en helhetlig vurdering.
– Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil
komme på ny om to år, da skal Naturvernforbundet være klare til å ta kampen
for disse verdifulle områdene igjen. Fire ganger har vi stanset planene om
oljeboring i disse områdene, vi stanser dem gjerne igjen, avslutter
Reinholdtsen og Sandøy.
Kampen mot oljeindustrien utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja viste at
omsorgen for havmiljøet nytter. Vi har vunnet en delseier, og pustepausen
skal brukes til å kjempe mot forslaget om å redusere sikkerhetskravene for
petroleumsindustrien. Vi skal kjempe for å sikre et langsiktig levegrunnlag
i nord, bygd på et reint og sunt havmiljø. Derfor krever vi i
Naturvernforbundet i nord:
o Fortsatt 50 km grense som beredskap mot oljesøl langs kysten.
Forvaltningsplanen fra 2006 innførte ei grense på 50 km fra land for ny
petroleumsvirksomhet. I kompromisset til regjeringa er grensa redusert til
35 km med boretidsbegrensninger for områdene mellom 35 og 65 km.
o Fortsatt nullutslipp. Viderefør utslippskravene fra forrige
forvaltningsplan for Barentshavet. Regjeringas forslag om å innføre samme
utslippskrav som på sokkelen i sør betyr at man tillater utslipp av
produsert vann, borekaks og boreslam. Dette er skadelig for viktige
naturverdier og sårbare oppvekstområdene for ulike fiskeslag.
o At Eggakanten fortsatt holdes stengt for petroleumsvirksomhet.
Området er et sårbart nøkkelområde for livet i Barentshavet med stor
biologisk produksjon og mange fiske- og sjøfuglarter og korallrev.
o At ordninga ”Tildeling i forhåndsdefinerte områder” evalueres og
avvikles. De kystnære områder langs Helgelandskysten og fra Malangsgrunnen
og østover er sårbare landskap og naturområder som ikke kan forenes med
oljevirksomhet. I Regjeringas kompromiss er denne svært omstridte og
udemokratiske ordninga lagt inn. NNV forventer at det foretas en grundig
evaluering av ordninga slik det har vært forutsatt hele tida.
o Miljøverndepartementet må ha det overordnede ansvar for kartlegging
av miljøtilstanden i havet. Vurderinger og beslutningsmyndigheten vedørende
miljø kan ikke overlates til Olje- og energidepartementet. Miljøverdiene i
havområdene vest for delelinja må dessuten kartlegges grundig.
o Regjering og underliggende direktorater bes å bruke eksisterende
navn på havområdene. I offentlige sammenhenger har man lagt seg til en
praksis med å bruke de navn som oljeindustrien operer med på havområder.
Dette fungerer tilslørende, og vi ber regjeringa sørge for en praksis der de
gamle navnene på geografiske havområder brukes konsekvent, også i spørsmål
om industriell virksomhet. Industribegrepene kan gjerne brukes parallelt.
Ingen oljeaktivitet utenfor kysten av Troms og Finnmark eller i Barentshavet
før teknologi og kapasitet i oljevernberedskapen er tilstrekkelig til å
hindre katastrofe overfor livet i havet og kysten og skjærgården i nord.
Kontakt:
Gunnar Reinholdtsen, sentralstyremedlem, lokallag i Sør-Varanger, tlf. 47 46
34 25
Ragnhild Sandøy, landsstyrerepresentant, lokallag i Tromsø, tlf. 95 99 14 10
Erling Solvang. Leder fylkeslaget i Nordland.