HØRINGSUTTALELSE FRA NATURVERNFORBUNDET I KAUTOKEINO

Høringsuttalelse til Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning – Biedjovággi gruver

Vi har mottatt Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensregulering av 23.09.2011, for Arctic Golds planlagde drift etter kobber og gull i Biedjovággi-området.

Naturvernforbundet er ikke motstander av å utvinne mineraler i naturen, men er opptatt av at dette må skje på en mest mulig skånsom måte. I forkant av beslutninger om utvinning må det kjøres gode planprosesser og konsekvensanalyser som belyser de reelle og potensielle konsekvenser og risikoer. Faktagrunnlag og konsekvensvurderinger skal legge til rette for godt funderte beslutninger. Grundige konsekvensanalyser vil i enkelte tilfelle avdekke at noen naturområder er så verdifulle at de bør være i fred uansett hva som måtte finnes under jorda.

Det planlagte tiltaket i Biedjovággi er av en slik størrelse at det utløser krav om konkvensanalyse. En konsekvensanalyse må også inkludere vurderinger av historiske data og erfaringer fra to tidligere driftsperioder i området, samt leiteboring før, mellom og etter driftsperiodene. Kartlegging og vurdering av hvilke virkninger tidligere leiting og drift har hatt, må sammenholdes med de konsekvenser ny drift antas å gi. Sumeffekter av gamle inngrep og nye inngrepsscenarioer må være en del av analysen, vurdert både på kort og lang sikt.

Vi vil spesielt peke på 3 forhold som vi anser må veie tungt i forhold til endelige konklusjon:

1. Planområdet drenerer dels mot Reisavannet og Reisa nasjonalpark og dels mot Stuorajávri, som er foreslått vernet i Verneplan for myrer og våtmarksområder. Etter endt aktivitet må dagbrudd og deponier avsluttes slik at landskapets visuelle karakter ikke er vesentlig endret fra naturtilstanden.

2. Det må ikke forligge risiko for utslipp av forurensende stoffer som kan skade flora og fauna i nedslagsfeltet.

3. Deler av planområdet ligger innenfor Abborašša reinbeitedistrikt. Distriktet har vært sterkt påvirket av av konsekvenser som følge av en rekke utbygging og bit for bit tap av areal. Ny aktivitet i Biedjovággi i en 5 – 10 års periode må ikke resultere i nye varige tap av verdifullt beiteland. Dagbrudd og deponier må anses som varig tapt beiteland under de klimabetingelser som gjelder i planområdet.

Kommentarer til planforslagets ulike kapitler:

3.2. Kort om Kautokeino og Nordreisa kommuner

Oversikt over sysselsatte i kommunene gir ikke et riktig bilde av reindriftas betydning for kommunene. For Kautokeino er statistikken direkte misvisende her, for Nordreisa er det ikke nevnt at det meste av kommunen er reinbeiteområde.

3.3. Tidligere gruvedrift og letevirksomhet / 6.6. Risiko og sårbarhetsanalyse

Erfaringer fra tidligere driftsperioder viste betydelig økonomisk risiko og store tekniske og klimatiske utfordringer. Disse forholdene er underkommunisert i kap 3.3. og er heller ikke inkludert i plan for konsekvensanalysen. Vi savner en oppsummering av de økonomiske og tekniske erfaringene, både fra den første og andre driftsperioden og at den får betydning for den risiko og sårbarhetsanalyse som skal inngå i konsekvensanalysen.

Det kan eksempelvis nevnes at det til nå har vært mer enn ti private og statlige selskaper som har drevet kartlegging og utvinning i Biedjovággi-området. Det kan tyde på marginal lønnsomhet, og risiko for at prosjektet ikke kan avsluttes i henhold til de vilkår som settes for en eventuell drift.

Gjennomgangen tar heller ikke opp tidligere driftsperioders problemer med forurensing fra flotasjonsanlegg og deponier. Lokale informanter har opplyst til lokallaget å ha observert fiskedød i nærliggende fiskevann som resultat av utslipp fra gruvedrifta.

Ved avslutninga av gruvedrifta på 1990-tallet blei det gjennomført et revegeteringsprosjekt. Vi savner ei oppsummering av resultatene fra dette prosjektet som grunnlag for videre diskusjon av hvilke muligheter som faktisk foreligger når det gjelder rehabilitering av området etter avsluttet drift. Det er lokallagets oppfatning at de revegeteringsforsøk som har vært gjennomført, viser dårlige resultater. Dette uten at vi kjenner til detaljer i forsøksbetingelsene.

3.5.3. Dyre- og planteliv / 6.4.3. Naturmiljø

Det er slått klart fast i planprogrammet at det er mangelfull kunnskap om dyre- og plantelivet i området, men at geologien tilsier at det kan være sjeldne plantearter her. Slike undersøkelser skulle vært gjort før man ga tillatelse til prøveboring, men vi forutsetter nå at grundige undersøkinger blir gjort før man evt. gir tillatelse til drift. Vi registrerer at det fra planområdet er kort vei både til Reisa nasjonalpark, til foreslått naturreservat ved Stuorajávri og foreslått nasjonalpark ved Goahteluoppal, og forventer at man tar grundig på vurdering av virkninger av gruvedrifta for disse områdene, bl.a. fugleliv og vannkvalitet.

4.2. Uttaksområder og driftsformer / 6.4.1. Landskap og 6.4.5. Naturressurser – Reindrift

Det såkalte Nordfeltet er planlagt for underjordsdrift, men med 1800 m ny veg og påhugg til gruva langt fra tidligere gruveområde. Denne vil gå gjennom et lavereliggende område, som er helt sentralt for reindrifta. Området er viktig i i høst- (parringstida) og vårbeitet (kalvingstida) og kan ikke uten videre erstattes av alternative beiteområder. Det må derfor i videre utredningen undersøkes om det er mulig å ta ut dette feltet med inngang fra området som tidligere er brukt. Dersom dette ikke er mulig, bør det ikke gis tillatelse til drift i dette området.

Sørfeltet heller mot Guorbavuopmi, som er et mye brukt naturressursområde med viktige estetiske kvaliteter. Området er innfallsporten til Reisa nasjonalpark og viktig høstingsområde for lokalbefolkningen. Naturopplevelse er viktig både for fjellvandrere og for de som skal høste naturen i området. Inngrep i form av dagbrudd i dette området (sørfeltet) vil forstyrre naturopplevelsen for fjellvandrere på vandring til eller fra nasjonalparken og for andre aktive brukere av området.

4.3. Oppredningsmetode / 6.4.6. Naturessurser – utmarksbruk / 6.4.7. Miljøforhold – forurensning og utslipp

NIVA-rapporten fra 1995 som undersøkte avrenning i forbindelse med nedlegging av driften i 1991 utgjør ikke tilstrekkelig grunnlag for konsekvensanalyse av risikoer knyttet til nye utslipp. Dataseriene inneholder opplysninger om pH, turbiditet og metall-ionekonsentrasjoner i prøver. Det foreligger ingen opplysninger om hvilke flotasjonsprodukter som ble brukt og følgelig heller ingen analyser av verken av konsentrasjonen av brukte flotasjonskjemikalier eller nedbytningsprodukter av disse. Det foreligger heller ingen vurderinger av mulige miljøkonsekvenser av utslipp. Rapporten har derfor begrenset verdi både i forhold til vurdering av konsekvenser av gamle utslipp og for vurdering av potensiell risiko ved ny utbygging. Planprogrammet gir ingen opplysninger om hvilke stoffer som vurderes brukt i flotasjonsprosessene og hvilke mengder. Slike opplysninger må legges til grunn for konsekvensvurderinga og det må legges fram forslag til tiltak for å hindre risiko for forurensing. Analysen må også inkludere risiko og mulige konsekvenser av hendelser/avvik med hensyn på utslipp under drift og avrenning av avgangsmasser.

Planområdet drenerer mot områder som er ”spiskammer” for lokalbefolkningen. Konsekvensanalysen bør derfor også innholde vurdering av mattrygghetsaspekter.

4.4. Massedeponering / 6.4.7. Miljøforhold

Det er snakk om deponering av store masser. Avgangsmasser og gråberg må behandles på en slik måte at det blir minst mulig landskapsendringer . Konsekvensutredninga må innholde vurdering av hvordan avfall/deponimasser kan minimeres utnytting til alternative formål. Kan for eksempel avgangen og gråberget brukes i bygge- eller anleggsvirksomhet?

Det bør vurderes om det mulig å seksjonere opp rehabilitering av utvinningsområdet, dvs. en gradvis rehabilitering av området under drift. Er det for eksempel mulig å rehabilitere ved fortløpende å fylle opp gamle dagbrudd og underjordsgruver, slik at mengden deponert masse på overflata blir minst mulig. Inkludert i dette bør det være vurdering av kjemisk sammensetting av prosessavgangen, vil den tilfredsstille kravet til ufarlig fylling? Hva må eventuelt til av behandling av massen for at den kan bli ufarlig? Uavhengig av hvordan rehabilitering skal gjennomføres, må det sikres at det avsettes tilstrekkelige midler til opprydding og eventuelt revegetering.

Plan for opprydding og rehabilitering må også omfatte gamle synde fra tidligere gruvedrift..

4.8. Utslipp og støy / 6.4.5. Naturressurser – reindrift

Erfaringene fra andre gruver, bl.a. fra Repparfjord gruver på 1970-tallet, viser at støv fra gruvedrifta skapte problemer bl.a. for reindrifta i området. Det må utredes grundig hvordan man kan minimere støvproblemet.

Naturvernforbundet i Kautokeino

Svein Lund                                      Anne Nesbakken

lokallagsleder                                 sekretær

———————————————————————————————————————

HØRINGSUTTALELSE FRA NATURVERNFORBUNDET I FINNMARK

Til Rambøll AS
Kongleveien 45
9510 ALTA 

8.12.2011

Høring: Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning – Biedjovággi gruver

Naturvernforbundet i Finnmark har vurdert planprogrammet for reguleringsplan Biedjovággi gruver. Saken er grundig drøftet i høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Kautokeino og Nordreisa, og vi slutter oss til det grunnlag som er beskrevet, de vurderinger som er gjort, og de konklusjoner som er fremmet i disse uttalelsene.

Ut fra de krav som er fremmet (ref over) mener Naturvernforbundet i Finnmark at konsekvensutredningen må omfatte, og rammene for eventuell gruvedrift, må tilpasses, de nevnte krav som er stilt. Vi vil her spesielt peke på:

1. Kjemikalier som skal brukes i utvinningsprosessen må utredes i KU

2. Risiko for utslipp må utredes

3. Det må tas nye vannprøver i omkringliggende vassdrag og fra jordsmonnet før oppstart av ny gruvedrift i området.

4. Vurdering av krav om vannprøver kontinuerlig i hele driftsperioden slik at man raskt kan stoppe eventuelle utslipp må inn i KU.

5. Det totale driftskonsept må være beskrevet slik at alle virkninger, også i forhold til deponering, støy, opprydding etter endt drift, og øvrige effekter av driften kan vurderes.

6. Kriseplaner for tiltak ved eventuelt uhell(utslipp)fra deponi må fremlegges og vurderes i KU. Her må spredning ved eventuelle utslipp og alle potensielle skader vurderes.

7. Bruk av vannforekomster må vurderes i KU og effekt i forhold til forekomstene, og i forhold til våtmarksområder må utredes

8. Tap av inngrepsfrie områder og konsekvensene av dette må kartlegges.

9. Økonomiske tap og ulemper for reindrift og turistnæring må vurderes.

10. KU må inneholde et samfunnsregnskap som kvantifiserer alle de tap en gruve vil medføre og setter dette opp mot de eventuelle positive effekter gruven vil gi fylke, stat og lokalsamfunn.
Vi vil her spesielt nevne tap av naturverdier og tap for tradisjonelle næringer og utmarksutøvelse

Med det press som nå rettes mot naturmangfoldet er det viktig at rammebetingelsene for gruvedrift og annen arealkonsumerende aktivitet holdes innenfor akseptable rammer. Det vil si at de ikke skal gi uakseptable virkninger for naturmangfold, beslaglegge unødig store arealer, eller være til unødig ulempe for bærekraftig næringsutøvelse, høsting, eller for annen bærekraftig naturbruk.

Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet I Finnmark