I oversendelse av NVEs innstilling til OED 22.09.2022 presiserer de at “NVEs vurdering er at anleggene er nødvendige dersom petroleumsanleggene Melkøya og Wisting skal elektrifiseres. NVE har ikke vurdert samfunnsnytten av elektrifiseringen, men mener at dersom departementet gir tillatelse til dette er det nødvendig å bygge Statnetts omsøkte anlegg.”

Naturvernforbundet i Finnmark og Norske Samers Riksforbund har vurdert samfunnsnytten av elektrifisering og konkludert med at den er negativ i et lengre perspektiv, og ikke kan rettferdiggjøre utbygging av 420 kV-linja Skaidi – Hammerfest. Vi mener også at Statnetts tilknytningsplikt ikke er absolutt, og at det kan gis dispensasjon fra tilknytningsplikten for Melkøya.

Elektrifisering av Hammerfest LNG er et lite hensiktsmessig bruksområde av energi. Å bruke strøm fra land til å elektrifisere petroleumsinstallasjoner, både på land og på sokkelen, er dårlig energipolitikk. Derfor veier ikke positive effekter av elektrifisering av Melkøya opp for de svært negative effektene av en ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest for både natur og reindrift.

Vi mener kraftlinja vil være et brudd på naturmangfoldslovens krav i § 1, 8 og 14 om forsvar av naturgrunnlaget for samisk kultur. Vi mener også utbygging av denne strekningen er et potensielt brudd på SP27 der samer kan bli nektet å dyrke sin egen kultur og bruke sitt eget språk. I så fall kan ingen positive effekter av linja legitimere utbygging. Naturvernforbundet i Finnmark og Norske Samers Riksforbund vil på det sterkeste fraråde å gi tillatelse til forhåndstiltredelse dersom OED mot formodning gir konsesjon til kraftlinja. Det er varslet søksmål fra berørt reinbeitedistrikt. Som erfart i Fosendommen risikerer man at brudd på menneskerettigheter gjennomføres som kunne vært hindret dersom saken først ble rettslig avklart- Fosendommen viser nettopp hvordan menneskerettigheter kan bli krenket gjennom utbygging i urfolksområder.

Det bør utredes alternativer for 420 kV linjen som luftlinje, både av hensyn til reindrift for å unngå stor negativ påvirkning på fugler i influensområdet. Alternativer som bør utredes før OED konkluderer i konsesjonsspørsmålet er sjøkabel eller CCS ved Hammerfest LNG. For påvirkning for fugler viser vi til høringsuttalelsen fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Finnmark.

De undertegnede organisasjonene mener den beste løsningen for å løse klimakrisen, ta vare på naturmangfoldet og unngå konflikt med reinbeitenæringen er å ikke fornye utvinningstillatelsen på Snøhvit-feltet i 2035. 420 kV-linja Skaidi-Hammerfest konflikter for natur og miljø, samiske næringer og samiske interesser tilsier at konsesjonen må avvises.

Tilknytningsplikt

Statnett søkte 14.03.2018 om dispensasjon fra tilknytningsplikten for konsesjonsgitt vindkraft i Finnmark ut fra at samfunnsnytten var for liten. Statnett skrev at “Grunnlaget for dispensasjonssøknaden er at Statnett ikke vurderer de nødvendige nettinvesteringene i transmisjonsnettet for å knytte til vindkraften som samfunnsmessig rasjonelle. Kostnadene for utbyggingen er mye høyere enn de forventede nyttevirkningene vi ser i dag» Denne dispensasjonssøknaden gjaldt strekningen Skaidi-Varangerbotn, og viser at Statnett ikke har en absolutt tilknytningsplikt.  Både Statnett og NVE er virksomheter som er forpliktet til å vurdere samfunnsnytten som en del av beslutningsgrunnlaget.

Vi vil også vise til Naturvernforbundets innspill til Strømnettsutvalgets arbeid. Naturvernforbundet er positive til at «Utvalget skal vurdere om det er hensiktsmessig å innføre kriterier for hvordan Statnett og nettselskapene kan prioritere nye tilknytninger i tilfeller der det oppstår kø av aktører som ønsker nettilknytning, og eventuelt foreslå slike kriterier». Systemet for tildeling av elektrisk energi til nye industriprosjekt må endres fra «først meldt inn får først tildelt» til en ordning hvor relevante myndigheter prioriterer mellom de innmeldte prosjekter ut ifra samfunnsnytte. Slike kriterier bør blant annet ta hensyn til klimagevinst, arealforbruk og energiforbruk, verdiskaping og hva som produseres. I en slik vurdering mener vi elektrifisering av Melkøya ikke hadde kommet godt ut.

Konsekvenser for reindrift

I Høyesterett sin dom av oktober 2021 i Fosen-saken ble konsesjonen til det ferdigstilte vindkraftverket på Fosen erklært ugyldig på grunn av brudd på SP 27. Inngrepet skulle ha blitt stanset før reinbeiteområder som var helt nødvendige for å utøve tradisjonell samisk reindrift, gikk tapt. Dessverre valgte regjeringen å tillate gjennomføring av inngrepet til tross for manglende avtale med reindriftsutøverne og Sametinget og til tross for et pågående søksmål. Nå er det til vurdering hos OED om turbinene på Fosen må rives, eller om det finnes andre løsninger for å stanse det pågående menneskerettighetsbruddet.

Reinbeitedistrikt 22 Fiettar vil være distriktet som blir sterkest rammet av 420 kV-linja. Ifølge stiftelsen Protect Sapmi, på oppdrag fra Sametinget, er allerede 54 % av Fiettars areal påvirket. I anleggsperioden til kraftlinja vil det økes til 63 % og videre til 70% dersom selskapet Nussir sin gruvedrift i området etableres. Dette vil bety at antall rein og antall reineiere vil måtte halveres dersom begge disse inngrepene gjennomføres.

Det foreligger allerede et prosessvarsel fra Fiettar om søksmål mot staten for å stanse utbyggingen av Nussir-gruva, og det er varslet et søksmål også mot utbygging av 420 kV-linja. Det er gode sjanser for at terskelen for brudd på samenes urfolksrettigheter allerede er overskredet for Fiettar med de omfattende eksisterende inngrepene. Situasjonen er svært sammenlignbar med situasjonen for samene på Fosen som vant i Høyesterett.

SP artikkel 27 stiller absolutte terskler for hvilke inngrep som kan tillates. Ekspropriasjonserstatning vil ikke gjøre inngrepet lovlig, og heller ikke frivillig inngått avtale med berørte siidaer kan muliggjøre å forbigå disse tersklene for inngrep.

Ved å gi konsesjon til 420 kV kraftlinja Skaidi – Hammerfest vil staten risikere å bryte menneskerettighetene for reindriftsutøverne i området samt en lignende rettssak, og dom, som på Fosen. Vi vil advare på det sterkeste mot å gi konsesjon før det er de juridiske aspektene av inngrep i reindriftsområder er endelig avklart, samt å gi tillatelse til forhåndstiltredelse.

Klimaeffekten av elektrifisering

I årene 2008 til 2019 var utslippene fra Hammerfest LNG i snitt 971 546 tonn CO2-ekvivalenter. I 2019 var klimagassutslippene på 943 216 tonn CO2e, som landet anlegget på en tredjeplass over Norges største punktutslipp, både av landanlegg og av offshore-installasjoner.

I perioden 2008 til 2019 var utslippene fra forbrenningen av gassen fra Hammerfest LNG i snitt på 13 millioner  tonn CO2e. Det er mer enn de totale utslippene fra produksjonen av olje og gass i Norge i 2021. Utslippene fra gassproduksjon fra Hammerfest LNG har årlig stått for omtrent 7 % av livsløpsutslippet fra gassen som hentes opp fra Snøhvit og prosesseres på Melkøya. Klimaeffekten av å elektrifisere anlegget er dermed svært liten når det skal planlegges å fortsatt produsere gass der i flere tiår framover. Produksjonen av norsk olje og gass må fases ut de neste tiårene av hensyn til klima, samtidig som det må bygges opp bærekraftige arbeidsplasser som tar hensyn til miljø og urfolks næringer og kulturutøvelse. Ettersom petroleumsnæringa er kapitalintensiv og har et høyt lønnsnivå, er det krevende for bærekraftige næringer å konkurrere om kapital og kompetanse. 

Utvinningstillatelsen til Snøhvit-feltet går ut i 2035 og burde ikke forlenges ytterligere. De resterende feltene i Barentshavet, Goliat og Johan Castberg, er rene oljefelt og vil uansett ikke ha behov for gassprosessering. Siden verden uansett ikke har plass til nye olje- og gassfelt når vi forutsetter at vi innfrir 1,5-gradersmålet, må vi legge til grunn at vi ikke kan åpne noen flere felt som Hammerfest LNG kan prosessere gassen fra. 

For å unngå farlige klimaendringer må alle land, også Norge, starte utfasingen av olje og gass og legge en plan for hvordan vi skal omstille oss over til grønne og mer fornybare næringer, som tar hensyn til miljø og urfolks næringer og kultur. Derfor bør det legges til grunn at Snøhvit ikke får forlenget utvinningstillatelse utover 2035, og at det da ikke vil være noe behov for gassprosessering på Hammerfest LNG. Dermed er det lite hensiktsmessig å bruke fornybare og begrensede kraftressurser til å minimalt begrense utslipp når nevnte kraftressurser heller burde brukes til bærekraftige næringer, spesielt i de kritiske neste tiårene, hvor det ekte grønne skiftet virkelig må skyte fart.

Alternativer til elektrifisering og 420 kV kraftlinje

Sjøkabel

Sjøkabel som alternativ til luftlinje er avslått av NVE og ikke utredet grunnet gjeldende kablingspolicy nedfelt i St. Meld. 14 (2011-2012) som slår fast at grunnet høye kostnader skal luftledning være hovedalternativet for 420 kV-ledninger.

I konsekvensutredningen fra 2008 står det at sjøkabel kun er aktuelt der konflikt er så stor at luftlinje ikke er mulig.

Siden 2008 er det gitt tillatelse til en rekke nye arealinngrep i området som sammen med klimaendringene har gitt et betydelig økt samlet press på reinbeitedistriktet. Naturvernforbundet i Finnmark og Norske Samers Riksforbund mener risikoen for menneskerettighetsbrudd er reellt, og at dette bør være en tilstrekkelig grunn for en utredning av sjøkabel som alternativ.

CCS

I Equinors søknad om anleggskonsesjon for tilknytning og elektrifisering av Hammerfest LNG skriver de at “Equinor har vurdert ulike muligheter for å operere gassturbiner med «ren» gass vha. CCS (carbon capture and storage) og ulike kombinasjoner av dette med økt uttak fra nettet, men disse ble vurdert å være både teknisk og økonomisk umodne og potensielt krevende å gjennomføre. På denne bakgrunn vurderer Equinor at det ikke finnes reelle alternativ til å få tilført energi fra kraftnettet dersom HLNG skal redusere sine CO2 utslipp betydelig”.

Naturvernforbundet i Finnmark og Norske Samers Riksforbund mener primært at Hammerfest LNG/Melkøya skal nedlegges som følge av at utvinningstillatelse for Snøhvit ikke fornyes etter 2035.

I den pågående konsesjonsbehandlingen krever vi at både sjøkabel og muligheten for CCS ved Hammerfest LNG utredes før det gjøres vedtak i saken.

Naturvernforbundet i Finnmark
Leif Gøran Wasskog

Norske Samers Riksforbund
Beaska Niillas

01.12.2022