Publisert 30.06.2018

Vi starter denne høringsuttalelsen med sitater fra Statnett sin søknad om fritak for å bygge:

«En ny 420 kV ledning mellom Skaidi og Varangerbotn koster mellom 2 og 3,5 milliarder kroner.» (s. 2, søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten av 14.03.2018 – Statnett v/ Håkon Borgen)

«Vi kjenner per i dag ikke til konkrete forbruksplaner som er store nok til å utløse større nettinvesteringer.» (s.2, søknad Statnett)

«Vi har i tidligere analyser konkludert med at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut 420 kV–nett gjennom og ut av Finnmark for vindkraft alene.» (s.2, søknad Statnett)

«Vi vurderer forsyningssikkerheten i området som god. Pågående bygging av 420 kV–ledning fra Balsfjord til Skillemoen, samt nylig beslutning om å videreføre ledningen til Skaidi, bedrer forsyningen ytterligere.» (s.2, søknad Statnett)

Naturvernforbundet sin kommentar: Vi konstaterer at Statnett konkluderer med at forsyningssikkerhet ikke er et gyldig argument i 2018.  Dette standpunktet står i sterk motstrid til argumentasjonen fra melding juni 2010: «Hovedbegrunnelsen for ledningen er å bedre forsyningssikkerheten i Finnmark. Med planlagt forbruk i tilknytning til petroleumsindustrien (Snøhvit trinn 2 og Goliat), vil det ikke være mulig å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet i Finnmark uten betydelig tiltak i kraftnettet.» (Melding juni 2010, Statnett, s.5)

«Økt produksjon i omkringliggende områder trekker ned prisen i nord. Det er gode vindressurser mange steder i Nord–Norge.»

«Det er ikke kapasitet til økt produksjon i transmisjonsnettet på 132 kV–nettet i Finnmark Vi har vurdert muligheten til økt produksjon i Øst–Finnmark både før og etter forsterkning med 420 kV ledning fra Balsfjord til Skaidi. Denne ledningen øker kapasiteten inn til og ut av Finnmark, men 132 kV nettet gjennom Finnmark er fortsatt begrensende for hvor mye produksjon som er mulig å knytte til. Transmisjonsnettet gjennom Finnmark er langstrakt, noe som fører til store reaktive tap ved høy overføring. Det samme gjelder regionalnettene i området som dekker geografisk store avstander.» (rapport 2018.03.13. s. 3)

«Vindforhold bidrar til høyere lønnsomhet i Øst–Finnmark, men andre forhold trekker i motsatt retning I Øst–Finnmark har Hamnefjellet og Raggovidda vindkraftparker en forventet brukstid på 3600 og 4200 timer per år, ifølge offentlig kjent informasjon om parkene. Til sammenlikning har de beste prosjektene vi kjenner til i Sør– og Midt–Norge en brukstid på 3400–3800 timer per år. Den gode brukstiden bidrar isolert sett til at LCOE på utbygde vindkraftprosjekter i Øst–Finnmark er relativt lav – og dermed til at det skal mindre til før vindkraftverkene blir lønnsomme fra et investorperspektiv. Forskjellene i lønnsomhet mellom vindkraftverk i Øst–Finnmark og andre steder er imidlertid mindre enn hva estimerte brukstider basert på dagens vindmølleteknologi tilsier. Dette skyldes at kraftprisene er lavere og drift– og vedlikeholdskostnadene noe høyere enn lenger sør.» (rapport–vindkraft–i–ost–finnmark.pdf. s. 13, 13.03.2018 Vindkraft i Øst–Finnmark – Muligheter og konsekvenser)

«I Øst–Finnmark er marginaltapene for vindkraftproduksjon relativt høye, fordi strømmen må transporteres langt før den når forbrukeren. Gjennomsnittlig marginaltappssats for innmating i Varangerbotn har vært 5,7 % på dagtid og 3,2 % på natt og i helgene de siste seks årene. Til sammenlikning var marginaltapene i samme periode –2,5 % og –1,9 % i Stokkeland i Sandnes, hvor andre vindkraftverk er aktuelle for utbygging. Marginaltapene gjenspeiler ikke alltid de fysiske tapene i systemet korrekt. Vi har derfor gjort en alternativ beregning, hvor vi har testet hvordan mer vindkraft i ulike deler av Norge påvirker de totale tapene i Norge og Sverige. I Nord–Norge forsvant cirka 10 prosent av den nye vindkraften i tap. I MidtNorge forsvant cirka 6 prosent, mens på Sørlandet ble tapene i systemet redusert med cirka 1,5 prosent. I alle områdene ble tapene i Sverige påvirket mer enn i Norge.» (rapport 2018.03.13 s.14)

Naturvernforbundet sin kommentar: Vi konstaterer at det er betydelige forskjeller i samfunnsnytte, ved utbygging av vindindustri i Nord–Norge kontra vindindustriutbygging på Vestlandet.

«I den samme rapporten gjorde Statnett en overordnet vurdering av Skaidi – Varangerbotns konsekvenser for natur og miljø. Kraftledningen vil krysse gjennom områder med stor tetthet av rein og stor reindriftsaktivitet. Områder som er minimumsbeiter blir berørt, og ellers viktige områder knyttet til flytting og samling av rein. Inngrep i nærheten eller langs viktige laksevassdrag kan gi ulemper for laks og annen ferskvannsfauna. Videre medfører også vindkraftverkene konsekvenser for natur og miljø. Dette har vi ikke vurdert, men det er en del av en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. Generelt er utfordringene særlig knyttet til arealbruk, støy, visuelle virkninger og virkninger for fauna.» (rapport 2018.03.13 s. 15)

Naturvernforbundet sin kommentar: Vi registrer at Statnett ikke har tatt inn de betydelige negative samfunnsvirkningen vindindustri har på natur og miljø, og at de mangler en drøfting av krenking av urfolksrettigheter.

I analysen «Kraftsystemet i Finnmark» konkluderte vi med at elektrifisering av eventuelle landbaserte petroleumsanlegg vil være den største nyttevirkningen av en 420 kV–forbindelse til Øst–Finnmark. Dette kan potensielt gi tilstrekkelige nyttevirkninger til å forsvare kostnadene for nett, avhengig av egenskapene til petroleumsinstallasjonene og/eller kostnadene ved utslipp av CO2. Det er ikke konkrete planer om slikt forbruk per i dag, men det er både pågående og planlagt leteaktivitet etter petroleum i Barentshavet sørøst.» (rapport 2018.03.13s. 15)

Naturvernforbundet sin kommentar: Petroleumsindustrien sin «antatte» behov, er ikke lengre et gyldig argument – ifølge Statnett.

«Mer vind kan trolig ikke forsvare Skaidi–Varangerbotn I dette kapittelet vurderer vi hvordan tilknytning av mer vindkraft enn det som har fått konsesjon påvirker lønnsomheten av Skaidi–Varangerbotn. Våre beregninger indikerer en negativ lønnsomhet også ved større volumer vindkraft. Dette skyldes for det første at det er begrenset hvor mye mer kapasitet Skaidi–Varangerbotn gir alene. For det andre fører flaskehalser ut av Nord–Norge til lavere områdepris etter hvert som vi øker produksjonen. Dette reduserer verdien av den nye vindkraften som skal forsvare nettkostnaden. I tillegg øker overføringstapene. Vi ser også fordelingsvirkninger mellom nye og gamle produsenter, konsumenter og at flaskehalsinntektene øker.» (rapport 2018.03.13. s. 21)

«Oppsummert kreves det 220 km ledning, 8–10 kondensatorbatterier, minst to SVS–anlegg og en ny løsning for automatisk kontroll av statisk kompensering for å legge til rette for å håndtere en kapasitetsøkning på 700 MW ut av Øst–Finnmark. Og selv med alt dette på plass kan vi per i dag ikke konkludere med at et slikt system vil være forsvarlig å drifte.» (rapport 2018.03. s. 22)

«Nordland påvirker de lokale prisene. Våre simuleringer indikerer at dette reduserer de lokale prisene med om lag 2 €/MWh. Ytterligere 2000 MW vind i Nord–Sverige vil redusere prisene enda mer, men vi ser at effekt er vesentlig mindre, i snitt om lag 1 €/MWh» (rapport 2018.03.13 s. 27)

«Mot Sverige er det i dag to kanaler. Ettersom Ofoten–Ritsem (Porjus) utgjør den største flaskehalsen ser vi at det å øke kapasiteten her har stor effekt på pris og flyt. En dublering av den eksisterende 420 kV ledningen fra Ofoten til Porjus vil innebære rundt 200 km ledning. Dagens ledning går imidlertid gjennom en nasjonalpark, som kan gjøre det krevende å få nødvendige tillatelser til en parallell trase.» (rapport 2018.03.13. s.34)

Naturvernforbundet sin kommentar: Nasjonalparker og andre verneområder vil sikre verdifull natur mot ikke rasjonelle kraftledningsutbygninger. Naturmangfoldloven er og skal være et kraftig forsvar av både naturgrunnlaget og økosystemene som vil bli betydelig påvirket at øket kraftledningsbygging.

«Fra Nord–Norge til Midt–Norge går det i dag en 420 kV–forbindelse parallelt med en 300 kV–forbindelse. I tillegg bygger Statnett to 420 kV–radialer for å legge til rette for vindkraft på Fosen og i Snillfjord. Vi har konsesjon til å knytte sammen disse radialene på nordsiden og sørsiden av Trondheimsfjorden. Dette innebærer 70 kilometer ledning, hvorav syv kilometer er sjøkabel over Trondheimsfjorden. Kombinert med forsterkninger både nordover til Nordland og sørover til Sunndalsøra vil dette gi en sammenhengende 420 kV–forbindelse nummer to gjennom Trøndelag. En utbygging mot Midt–Norge alene er imidlertid ikke nok til å redusere flaskehalsen ut av Nord–Norge vesentlig, da mye av kraften fortsatt vil flyte mot Sverige og møte begrensninger på ledningene dit.»

(rapport 2018.03.13 s. 34)

Naturvernforbundet sin konklusjon: Vi støtter Statnett sin søknad om fritak for tilknytningsplikten for vindkraft i Øst–Finnmark. De viktigste argumentene er at forsyningssikkerhet nå er god i området, samfunnsnytten er lav i forhold til utbygging på Vestlandet, og at Statnett ikke har tatt inn de betydelige negative samfunnsvirkningen vindindustri har på natur og miljø. Videre blir Nasjonalparker og andre verneområder vektlagt, samt at reindriften blir skadelidende som en konsekvens av den mulige «kabelutbyggingen».

Naturvernforbundet i Finnmark

Leif Gøran Wasskog, leder

Kjell M. Derås, styremedlem.

Referanser
https://www.statnett.no/globalassets/her–er–vare–prosjekter/region–nord/skaidi–varangerbotn/soknad–om–dispensasjon–fra–tilknytningsplikten.pdf  av 2018.03.14

Ref: Statnett rapport Vindkraft i Øst–Finnmark – Muligheter og konsekvenser. 2018.03.13 https://www.statnett.no/globalassets/for–aktorer–i–kraftsystemet/planer–og–analyser/vedlegg–––rapport–vindkraft–i–ost–finnmark.pdf

Konsekvenser. 2018.03.13 https://www.statnett.no/globalassets/for–aktorer–i–kraftsystemet/planer–og–analyser/vedlegg–––rapport–vindkraft–i–ost–finnmark.pdf