Hva slags naturvern trenger vi i Finnmark?
Miljøverndepartementet vil verne store områder i Finnmark. De siste åra har det blitt oppretta nye nasjonalparker på Seiland og Varangerhalvøya og andre har blitt utvida. Nå venter tre nye foreslag for verneprosjekter: Goahteluobbal, utviding av Øvre Anárjohka, samt 23 naturreservat på myrer og våtmarker i hele fylket. Mens lokalbefolkninga, kommunene, Sametinget, Fylkestinget og Finnmarkseiendommen protesterer…
Naturen i Finnmark er i dag under større press enn noen gang før. Det er gjennomført eller planlagt ei rekke utbyggingstiltak som vil kunne føre til store naturødelegginger i fylket, bl.a.: – Gruveutslipp til Bøkfjorden og Repparfjorden – Kraftlinje Balsfjord – Hammerfest – Vindmølle-«parker» langs hele kysten – Olje- og gassutvinning – Forurensing fra oppdrettsanlegg.
I ingen av disse sakene har Miljøverndepartementet satt foten ned for å stoppe naturødeleggingene. I de foreslåtte verneområdene er det i langt mindre grad akutte trusler mot miljøet. Nylig var statssekretær Heidi Sørensen i Finnmark for å markedsføre regjeringas verneplaner, samtidig som ho skulle lytte til lokalbefolkninga. På folkemøte i Guovdageaidnu etterlyste vi Miljøverndepartementets engasjement i sakene vi har nevnt over. Vi foreslo at myndighetene prioriterer å verne områder som står i fare for å være ødelagt om få år. Til det svarte statssekretæren at vi verner ikke der det er trua, men der naturverdiene er størst. Det er en sensasjonell uttalelse. Der sterke økonomiske interesser presser på for å utvinne olje, kopper eller kraft, der er Miljøverndepartementet tause. Der er visst ikke naturen verneverdig.
De områdene som nå er foreslått verna er ikke «urørt natur» eller «villmark». De er kulturlandskap som har vært lokalbefolkningas spisskammers og ressursområde i mange generasjoner. Målet må være at vi også i framtida kan høste av naturen i minst like stor grad som i dag. Da planene kom om nye verneområder i Finnmark, var utgangspunktet standard regelverk for nasjonalparker og naturreservat, regler som ville sette hinder for lokalbefolkningas bruk av områda. Først etter krav fra bygdelag, kommuner og Sametinget blei det satt igang kartlegging av hvordan disse områdene blir brukt idag. Lokale og samiske organ fikk også gjennom oppretting av lokale arbeidsutvalg som skulle delta i prosessen. Men departementet hadde ikke tid å vente på at arbeidsutvalga skulle få gjort jobben ferdig. Derfor blei verneplanen for myrer og våtmarker, der 9 av de foreslåtte naturreservata er i Guovdageaidnu, sendt på høring uten at arbeidsutvalget hadde fått utarbeida egne kommentarer og forslag. De som skulle uttale seg i høringsrunden fikk derfor bare vite hva Fylkesmannen/ Miljøverndepartementet mente, ikke hva holdninga var lokalt. Det har ikke vært snakk om å sette i gang en prosess hvor det fra starten av blir utviklet modeller for naturvern og bærekraftig bruk, i samarbeid med lokalbefolkinga. Det finnes internasjonale lokaldemokratiske vernemodeller som blir brukt andre steder, men ikke i Finnmark. Store deler av lokalbefolkninga vil også ha vern for fuglelivet og sjeldne landskapstyper, mot gruvedrift, veiutbygging og andre inngrep.
Naturvernforbundets lokallag i Guovdageaidnu kan ikke slutte seg til dem som nå krever stans i alt vern. Men vi vil sterkt beklage at sentrale myndigheter har fremma vernesaker på en slik måte at det har bidratt til negative holdninger til alt vernearbeid. Nylig kom meldinga om at Miljøverndepartementet har utsatt behandlinga av verneplanen for myr og våtmarker. Det er ei beslutning vi hilser med glede. Sjøl om vi ønsker økt vern, mener vi at vernevedtak ikke må tvinges på lokalbefolkninga. Man må i stedet ta den tida som trengs til å finne gode løsninger i lag. Vi vil også peke på at vern av avgrensa områder ikke kan bli brukt som kompensasjon for en manglende helhetlig arealforvaltning. Vi skal ta vare på hele naturen vår.
Luonddugáhttenlihttu/Naturvernforbundet Guovdageaidnu
Svein Lund
leder