Hvem bestemmer over mineralutvinninga?

Uttalelse fra fylkesstyremøte i Naturvernforbundet i Finnmark, 02.05.2012

26.04.2012 gjorde kommunestyret i Kautokeino et historisk vedtak; flertallet avviste planprogrammet for kobber- og gullgruva i Biedjovággi.

Naturvernforbundet er blant dem som tidligere har gitt kritiske høringsuttalelser om planene. Ut fra skadene ved tidligere drift i området og ut fra de foreliggende planene, har vi stor forståelse for kommunestyrets vedtak.

Regjeringa har i nært samarbeid med Norges geologiske undersøkelser og bergverksnæringa satt igang en offensiv for mineralleiting og utvinning i Norge. Internasjonale gruveselskap har skaffa seg undersøkelsesrett på store deler av grunnen i Norge, bare et enkelt selskap har enerett til undersøkelser på 5% av Norges areal og over 20% av Finnmark. Om alle drivverdige funn fører til gruvedrift, og myndighetene fortsetter med å gi gruveselskapa gratisalle utslippstillatelser de ber om, vil det føre til ubotelige skader for naturen i fylket.

Mineralloven av 2009 er utforma for å legge til rette for leiting og utvinning, og gir gruveselskap store rettigheter. Likevel setter loven visse vilkår for å sette igang gruvedrift. Kommunestyret i Kautokeino har valgt å ta de to første paragrafene i mineralloven på alvor:

§1. Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.

§2 Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til:

a) verdiskaping og næringsutvikling,

b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv,

c) omgivelsene og nærliggende områder under drift,

d) miljømessige konsekvenser av utvinning, og

e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området.

Mineralloven sier også i §6: Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning.

Det vil si at gruvedrift ikke skal settes igang uten at kommunen etter plan- og bygningsloven har godkjent planprogram og deretter reguleringsplan med konsekvensutredning. Dersom kommunen mener at naturen og/eller næringslivet i kommunen ikke er tjent med et planlagt gruveprosjekt må den ha full rett til å si nei.

Med dette har en kommune for første gang satt foten ned for et gruveprosjekt. Gruveselskapet har allerede varsla omkamp, og krever at fylkesmann og departement skal sørge for å ugyldiggjøre kommunestyrets vedtak. Denne saka blir derfor en prøvestein på om et kommunestyre skal kunne vedta å prioritere natur og eksisterende næringsliv, eller om kommersielle selskap kan få staten til å sette kommunale vedtak til side.

Kommunestyret i Kautokeino har prioritert å ta vare på naturen og reindrifta. Reindrifta i de distrikta som vil bli berørt av gruva gir omlag hundre arbeidsplasser i overskuelig framtid. Den planlagte gruva vil gi omtrent like mange arbeidsplasser i en periode på 5-10 år, derav kanskje 15-20 i lokalsamfunnet. Deretter vil ressursene være uttømt og det eneste lokalbefolkninga vil sitte igjen med er rasert og forurensa natur og mange tapte arbeidsplasser i og rundt reindrifta.

Mineralloven sier at gruvedrift skal ta hensyn til: langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området. Biedjovággi-området slik det ser ut etter to tidligere driftsperioder, er langt fra å oppfylle dette kravet. Før nye gruveprosjekter skal tillates må vi se at dette er alvor. I Biedjovággi har man en utmerka sjanse til dette. I stedet for å sette igang ny ødeleggende drift, bør man nå endelig ta på alvor å rydde opp i skadene etter tidligere drift, og vise at det lar seg gjøre å tilbakeføre området til naturen. Lar det seg ikke gjøre der, bør man heller ikke gi utvinningstillatelser i tilsvarende områder.

Naturvernforbundet i Finnmark krever at vedtaket i Kautokeino kommune blir respektert og at det blir slått klart fast at ingen gruvevirksomhet skal settes igang der det ikke er ønska av de berørte kommunene.

Naturvernforbundet i Finnmark

Gunnar Reinholdtsen                        Svein Lund

Leder                                                    Sekretær