06.03.2015 

Oppdrettslaksen fortrenger laksen i sjøen, i elva, i fiskedisken, i fiskeripolitikken og i språket. Man kaller oppdrettslaksen laks og laksen villaks. Vi velger i det følgene å kalle laksen laks, og oppdrettslaksen o-laks.

«Slik skal de farge fjorden grønn» lyder overskrifta i Altaposten 26.02.15. Vi informeres om at nå skal det tilføres nesten 10 000 tonn mere o-laks til fjordene i Vest-Finnmark. Fra før har oppdretterne lov til å ha inntil 184 257 tonn o-laks stående i sjøen her til enhver tid. Det er sinnssykt mye fisk! Så sinnssykt mange fisker, skiller ut sinnssykt mye avfallsstoffer. Myndighetene har beregnet at et utslipp fra mengden oppdrett, som er tillatt i Vest-Finnmark i dag, kan sammenlignes med et utslipp fra en befolkning på mellom 1 842 570 og 2 763 855 innbyggere. Man kan lure på hvorfor det installeres renseanlegg for kloakken fra mennesker, når denne mengden tillates sluppet ut fra fiskeoppdrettet, helt uten rensing og helt uten noen forurensingsavgift.

Riktignok inneholder ikke fiskeavføringen alle de samme bakteriene som avføring fra mennesker, men ellers er avføringen nokså lik. Næringsstoffene som slippes ut kan gjøre fjordene grønne. Alger setter pris på at fjordene blir varmere, får lavere pH, og altså, får høyere næringsinnhold. Det legges til rette for at fjordene skal bli grønne, men hvem vil ha grønne fjorder?

Er de nye tillatelsene grønne?

Det var oppdretteren Lisbeth Berg Hansen som tildelte Finnmark, i praksis Vest-Finnmark, 10 nye tillatelser for lakseoppdrett. Disse ble kalt grønne konsesjoner. Lenge var det veldig uklart hva det grønne i disse tillatelsene skulle bestå av. Etter hvert fikk vi vite at det var snakk om stor smolt og steril fisk i ni av tillatelsene som var tildelt oss. Først nå har vi kunnet lese hva den tiende består av, jo stor smolt på den også, pluss varsel om utsett av lusemotstandsdyktig o-laks. En fisketype som foreløpig ikke finnes.

Det er mest positivt at o-fisken er større før den slippes i sjøen. Men at fisken er større før den settes ut betyr også at utsett-hyppigheten kan bli større. Stor smolt vil ikke være så sårbar for sykdom og parasitter, og den vil være enklere å holde inni merden, men at fisken er større og at utsettene vil skje oftere, kan også føre til større utslipp av næringssalter. Havforskningsinstituttet har sannsynliggjort at mesteparten av rømningene fra oppdrettet er smoltrømminger. Fisken er så liten og i så varierende størrelser at den rømmer i store mengder fra de åpne merdene. Smoltrømming er også noe av det farligste. Om denne fisken overlever, vil den ha stor sannsynlighet for å gå opp i ei elv og gyte der. Om vi fanger den, vil det være vanskelig å se at det egentlig er en oppdrettsfisk.

Selv om noe av smolten som nå skal ut i sjøen er noe større enn normalt, kan den fremdeles rømme, som liten eller som stor. Den kan fremdeles smitte og smittes, og den vil fremdeles skape de samme problemene som annen o-laks. Nøtene det reklameres for, er ikke sikre. De er bare 20—30 prosent sterkere enn vanlige nøter. Steril laks kan fremdeles rømme. Den kan ikke formere seg, men hannlaksen kan fremdeles oppføre seg som om den vil ha seg med hunnlaksen. Den kan lure henne til å kaste bort rogna, og den kan ødelegge gytegroper. Slik kan den fremdeles skade yngelproduksjonen i ei elv. For yrkesfiskerne i fjorden, har det ingenting å si hva man kaller oppdrettskonsesjonene. Det som merkes, er om det er oppdrett i åpne merder på stedet eller om det ikke er det. Fiskere fra hele kysten og fra andre land forteller om forandringer i fiskens oppførsel når oppdrett introduseres. Erfaringer viser at det meste av fisken blir borte der oppdrett kommer til. Fisken som blir igjen, beiter på fôret og avføringen til o-fisken. Det er ikke tillatt å fiske nært merdene, men selv fisk som blir fanget et stykke fra, kan ha redusert kvalitet og inneholde rester av medikamenter. O-fisk skal sultes før den slaktes for å sikre at mennesker ikke får i seg medikamenter fisken har fått. Fiskerne har ingen mulighet til å vite om fangsten nettopp har fått i seg kjemikalier fra oppdrett. Vi har ingen mulighet til å vite om fisken som er fanget i fjorden, er ren.  Det har aldri vært gjort langsiktige feltstudier før, under og etter etablering av fiskeoppdrett i en fjord. Det finner vi ganske utrolig når vi vet at det er oppdrettsmerder langs hele norskekysten og langs andre lands kyster.

Dagens oppdrett i åpne merder er ikke bærekraftig. Næringa har fått vokse altfor mye og altfor fort. Siden 2005 er fiskeoppdrettet i Norge doblet. Samtidig er fangstene av laks i norske elver mer enn halvert. De grønne konsesjonene er kanskje bedre enn de vanlige, men de er ikke gode nok. De gir ikke kontroll.

Kunnskap om konsekvenser

Etter 40 år med oppdrett i Norge, har vi endel erfaring med hva følgene for naturen kan bli. Mye av kunnskapen er ikke forskningsbasert. Det er vanskelig å forske i det utilgjengelige havet. Men lovene sier at også erfaringsbasert kunnskap skal lyttes til når det skal gjøres inngrep i naturen. Føre-var skal være holdningen når vi ikke har kunnskap. Forskning har vist at det allerede er for mye oppdrettsfisk i elvene, at lus i store mengder kan skade og drepe fisk, at lusemidlene som brukes mot lus i oppdrett kan skade og drepe marint liv, og at sykdom kan smitte inn og ut av merdene.

Innblanding av o-fisk i ei elv, vil gjøre fiskepopulasjonen i elva fattigere og svakere. Alle elver har sin stedsegen fisk. Fisk som avansert er tilpasset akkurat de forholdene som finnes i akkurat den elva. Ja, til og med kan fisken være tilpasset forholdene i en bestemt del av elva. Fisken er spesialisert til sin plass i naturen, det er o-fisken ikke. Den er designet først og fremst til å vokse raskt. O-fisken kan likevel klare å ødelegge mye for den naturlige fisken, og den kan over tid utradere de opprinnelige fiskene. Ingen vet enda hvordan elver med bare o-fisk vil være, men sannsynligheten for at elver med o-fisk skal være like sterke som elver med avansert, spesialisert fisk, er logisk ganske liten. Altaelva genkartlegges nå. Det er stor spenning knyttet til hva resultatene for verdens beste lakseelv vil vise.

Dyrevelferd

Etter at man klarte å lage vaksiner mot de vanligste bakterielle sykdommene hos laksefisk på nittitallet, har svinnet fortsatt å ligge på rundt 20 prosent i årene etterpå. 1 av 5 fisk som settes i sjøen, når altså aldri slakteriet. Noe tilsvarende finner man ikke i noen annen husdyrhold. Vi vil tro at om oppdrettet for eksempel gjaldt fugler, der livet i buret var synlig for oss alle, ville denne typen produksjon aldri vært tillatt, men fiskeoppdrettet er skjult av vannflata. De fleste tenker ikke et sekund på hva slags liv fisken har levd, når vi spiser det som kalles laks og ørret. Den trillrunde »fjordørreten» vi kan hente i fiskedisken, har egentlig amerikansk opprinnelse og er svartelistet i Norge, men ikke i oppdrett i åpne merder.

Vi har fått resistent lus med havstrømmene. Om luseskjørt og rensefisk kan minske bruken av lusemidler noe, viser forsøk og erfaringer at det ikke er nok. Det vil etter all sannsynlighet fortsatt være behov for kjemiske midler for å forsøke å holde lusebestanden nede. Hvordan rensefisk i praksis vil fungere i sjøen hos oss, er det ingen som vet. Det er ikke gjort fullgod forskning på det. De tillates bare å spre den oppdretta rensefisken overalt, så må tiden vise hva dette vil bety for økosystemene. Hvordan man dyreetisk kan forsvare å bruke en type fisk til å opprettholde oppdrett i en industri som allerede har for dårlig dyrevelferd for husdyrene de holder, det har vi aldri fått noe fullgodt svar på. Det er ikke tillatt å bruke rensefisken til menneskemat. Det betyr at all fisk som eventuelt klarer å overleve lenge nok til å fortsatt finnes i merdene når laksen skal slaktes, enten destrueres eller slippes ut i havet.

Den mytiske laksen som er designet for tøffe, fantastiske liv, med vandringer over tusenvis av mil, holdes som stimfisk, stillestående i hundretusenvis i merder i oppdrett. Mange dør av depresjon, har forskning vist. Finnmark har de største tapstallene.

Artsmangfold i fare

Vi er svært kritiske til dagens fiskeoppdrett og synes ikke det er gode nyheter når myndighetene vil oppdrette mer og mer fisk i fjordene i nord. Vi er helt avhengige av at det naturlige livet i sjø og elv ikke skades uopprettelig. Vi er avhengige av artsmangfold, og det samme er mennesker over hele kloden. Fôret som brukes i oppdrett i dag, hentes for en stor del fra sårbare bestander. Det hentes ofte fra andre siden av kloden enten det er fra fisk eller planter. Regnskoger blir hugget ned for å produsere soya og palmeolje til fiskefôret. Vi importerer mye mer fôr enn vi eksporterer fisk. Det er ikke gode nyheter for verken natur eller mennesker.

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Det eneste vi vet, er at tidene forandrer seg og at tapt natur er borte for alltid. Vi har de siste dagene kunnet lese at laksen med et nødskrik unngikk å bli rødlistet i år. I fjordene finnes flere arter som allerede er rødlistet for lengst. Fylkeskommunen vil likevel ikke engang konsekvensutrede utvidelser på flere tusen tonn av maksimalt tillatt biomasse (MTB) på eksisterende lokaliteter. Kvalsund kommune vil åpne nye lokaliteter i gytefelt, helt uten motforestillinger, og uten å lytte til lokalbefolkning.

I en global krise vil det ikke være mulig å frakte mat fra den ene siden av kloden til den andre. Da bør det helst finnes mat på stedet. Det er på tide å intensivere forskningen på matproduksjon som ikke skader naturen uopprettelig. Fiskeoppdrett må skje kontrollert og med fôr som kan dyrkes på stedet — det også uten å skade mer enn det gavner!

Lukkede merder er løsningen

Det eneste som kan løse så godt som alle problemer er oppdrett i lukkede merder. Lukket produksjon vil gi stor grad av kontroll på betingelsene for fisken inni merden. O-fisken kan gå i kontrollert strøm og på den måten få det bedre og få bedre kvalitet. Den får brukt musklene sine, og den vil være skjermet fra smitte utenfra når vannet filtreres. Lukkede merder gir også mulighet til å kontrollere temperaturen på vannet. Det er en stor fordel for å optimalisere betingelsene for fisken i merden. Det burde være veldig interessant for alle oppdrettere. Optimaliserte betingelser gir optimalisert inntjening.

Viktigst av alt vil likevel være at påvirkningen på miljøet utenfor merden kan opphøre. En solid merd, solid forankret på en skjermet lokalitet, vil stoppe all rømming. Når vannet filtreres før det går ut av merden, vil smitte, kloakk og lukt ikke forurense naturen, og avføring og fôrrester kan brukes til nyttige formål.

I dag kaster oppdretterne store verdier på havet. Fosfor er et av næringsstoffene som tilføres sjøen i utslipp fra oppdrett. Fosfor er en begrenset ressurs i verden, en livsnødvendig bestanddel i all matproduksjon og en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Det må det brukes ekstra mye av for å fôre de sterile laksene med for at de ikke skal deformeres i så utstrakt grad. Det er totalt bortkastet å la denne ressursen gå til spille. Forskerne spår at allerede i 2030 kan verden begynne å gå tom for dette livsnødvendige stoffet.

Omdømme for alle penga

Næringa kjører en omdømme-kampanje for tiden. Oppslagene om hvor bra norsk fiskeoppdrett er, er og vil være synlige i media fremover. Man skal ha satt seg ganske grundig inn i forholdene for å avsløre taktikken og tallene som presenteres. Næringa har millioner på millioner å bruke i sin markedsføring. Vi er bare noen engasjerte mennesker med respekt for naturen. Vi er de som overlevde av hva naturen kunne gi oss her i et av verdens nordligst befolkede strøk. Vi har respekt og omsorg for dem som kommer etter oss. Vi tenker myndigheter og oppdrettere må utvikle en næring vi kan ha tillit til, i stedet for å bruke ressurser på å bedre omdømmet til ei næring som ikke er bærekraftig.

Altafjorden

Altaposten skriver at ordfører Laila Davidsen sier et enstemmig formannskap har gitt administrasjonen mandat til å se på hvilke muligheter havbruksnæringa har i Alta. Diskusjonen med medlemmer i hovedutvalget på facebook-gruppa Altafjorden, viser at det ikke stemmer. Et samlet politisk miljø har stilt seg kritisk til oppdrett og har bedt om at oppdrettet ikke får vokse her før man har fått kontroll på de skadelige effektene. I praksis har kommunen liten makt til å avgjøre hvor mye fisk det kan være på den enkelte lokalitet. Derfor er det viktig at kommunen jobber for å ta kontroll på arealene og samarbeider med de andre kommunene om hvor det skal settes av arealer til oppdrett. Når det først står en A for akvakultur på arealplanene, er det andre myndigheter som bestemmer det meste deretter.

Vi synes, som Tor-Erland Nilsen i ALI, at det er en god idé å gjøre Altafjorden til en forsøksfjord med bare lukkede lokaliteter. Den nye regiondirektøren i Grieg sier at det er kapitalkrevende å legge om til grønn drift. Ja, det vil koste kapital å legge om til lukkede merder, men det vil lønne seg, også i kroner og øre på litt sikt. I dag kastes det bort kapital og ressurser på å forske på løsninger for fortsatt drift i åpne merder. Vi mener man burde sette alle krefter inn på fullgode løsninger. Et eventuelt nytt slakteri i Vest-Finnmark kan bygges inntil lukkede merder på et hensiktsmessig sted, og det kan prosjekteres for at alle tillatelser i Vest-Finnmark kan plasseres i umiddelbar nærhet til slakteriet. Den løsningen vil være fremtidsrettet.

For Naturvernforbundet i Vest-Finnmark

Leder Annie Henriksen og Anne-Karin Daniloff