Naturvernforbundet i Ávjovárri

Pb. 90

9521 Guovdageaidnu 08.01.2015

Guovdageainnu suohkan

9520 Guovdageaidnu

Høringsuttalelse om reguleringsplan for Náránaš steinbrudd

Naturvernforbundet i Ávjovárri vil først komme med noen generelle synspunkt på utvinninga av naturstein i Guovdageaidnu kommune. Saka om den såkalte Náránaš-steinen har nå pågått i snart 30 år. Resultatet så langt er større eller mindre naturinngrep for steinuttak på fire steder i kommunen, samt bygging av veier av varierende kvalitet, tildels veier fra flere retninger inn til de samme steinbrudda. Dette viser at dette arbeidet har vært uten en samla plan, og vi ser at det nå legges opp til å behandle reguleringsplaner og konsesjonssøknader hver for seg. Etter vår mening burde det gjennomføres en debatt i kommunen om hva man vil med denne ressursen, og hvordan den best mulig kan utnyttes på lengre sikt til beste for befolkninga og med minst mulig skade for naturen og for reindrifta.

Vi har registrert at flere, bl.a. politikere og folk i kommuneadministrasjonen, har uttalt at man har tapt mer enn man har tjent på denne virksomheten, og man kan derfor i ettertid spørre om den i det hele tatt burde vært tillatt, og i alle fall om kommunen burde ha engasjert seg i å legge forholda til rette. Nå er imidlertid situasjonen den at veien ligger der og det er mer eller mindre drift i både Gaskabeaivárri og Náránaš. Årsaka til at man har drift to steder uten samarbeid med hverandre ligger vel dels i minerallovgivinga som legger opp til at private mineralleitere kan sikre seg rettigheter, dels i at myndighetene ikke gjorde noe for å begrense dette i utgangspunktet. Vårt syn er at for å begrense skadene på natur og reindrift, bør Gaskabeaivárri og Náránaš (Boaimmašbákti) ses i sammenheng, slik at det til ei hver tid bare foregår drift i ett av disse brudda.

Da kommunen ga tillatelse til prøvedrift og seinere engasjerte seg i bygging av bru og veg til Gaskabeaivárri og Náránaš, var forutsetninga at denne drifta skulle gi foredling og arbeidsplasser lokalt. Vi viser til at begge selskapa i kontrakten med kommunen om bygging av vegen forplikta seg til å utarbeide «en detaljert plan for etablering av videreforedlingsarbeidsplasser i kommunen». Mineralutvikling (Seinere overtatt av MQGranite) lova 10 og Fuxite 5 fulltids helårsarbeidsplasser. I avtalen er det inntatt hva som skjer dersom selskapa ikke etablerer disse arbeidsplassene. Da kan kommunen øke vegavgifta inntil det dobbelte, for å bruke disse pengene til næringsutvikling.

Denne forutsetninga er ikke oppfylt. Ingen av bedriftene har oppretta en eneste helårsarbeidsplass, og sesongarbeidsplassene er også svært få. Likevel har kommunen ikke gjort noe forsøk på å kreve inn dobbelt vegavgift. Derimot har man slitt med å få selskapa å betale grunnavgifta.

I planbeskrivelsen for Naranas steinbrudd står det: «Med permanent drift menes blokksteinsdrift for eksport. … Store feilfrie blokker og tonnstein skipes til kunder, hovedsakelig i utlandet.»¹ Dette viser i klartekst at man har tenkt å fortsette å selge råvarene ut av landet, de som skulle vært grunnlaget for lokale arbeidsplasser. Dette er et klart brudd på den avtalen som blei inngått i 2008.

Da Sametinget behandla Náránaš-saka i 1990 krevde man at det blei gjennomført konsekvensutredning før det blei gitt tillatelse til drift. Året etter godtok Sametinget prøvedrift, men holdt på at det måtte bli konsekvensutredning før permanent drift blei tillatt. Naturvernforbundet støtter dette kravet fra Sametinget, og vil be om at ei slik utredning blir gjennomført før det blir gitt noen ytterligere tillatelser. Dette gjelder også for andre steinbrudd i kommunen.

Vi vil gi noen kommentarer til dokumentet Planbeskrivelse – Naranas steinbrudd.

1.1. Beskrivelsen av bakgrunnen er her svært upresis. Det er vist til at det blei krevd at det måtte utføres konsekvensanalyse, men det er ikke nevnt hvem som krevde dette. Så står det: «Det ble i denne forbindelse utarbeidet en Ringvirkningsanalyse ved konsulentfirmaet Bajos AS». Men det er ikke gjort klart om dette var ei konsekvensanalyse. Så vidt vi kan forstå var dette ikke ei konsekvensanalyse etter krava i Plan- og bygningsloven. Det er ikke forklart hvordan rettigheter til ASPRO plutselig er overført til Fuxite.

1.2. Her står det at formålet er å tilrettelegge for uttak av naturstein for videreforedling, men det som seinere kommer i pkt. 2.6. (referert over) kan ikke sies å tilfredsstille krav til videreforedling.

1.3. Her skal være en presentasjon av forslagsstiller, men det står bare Fuxite AS uten at det er redegjort for hvem som står bak dette firmaet.

2.4. Her står at utenom de tre nærliggende områdene er det ikke antatt å være drivverdig naranasstein. Dette virker noe merkelig sett i lys av at det er en pågående prosess for å få konsesjon et helt annet sted i kommunen (Ádjit).

2.6./ 2.7. Det er positivt at det legges opp til å ikke legge igjen noe deponi og at lokale løsmasser skal legges tilbake. Men vi vil stiller spørsmål om det her er en plan for å ta vare på slike løsmasser og for å sikre at det ikke blir stående bratte vegger og skarpe kanter etter at bruddet er avslutta.

2.8. Det legges opp til at det bare skal være midlertidige bygninger, men vi savner ei orientering om hvordan man har tenkt å løse spørsmål som elektrisitetsforsyning, vannforsyning og kloakkavløp.

4.2. Beskrivelsen av reindriftas bruk er her ganske upresis. Det er vist til 5 vinterbeitedistrikter, uten at disse er navngitt. Vi vil stille spørsmål om dette kan stemme, da distriktene i dette området så vidt vi kjenner til er snakk om 30/31 midtre sone. Tilsvarende gjelder påstanden om 4 distrikter som har vinterbeite i området. Er dette delvis de samme som er oppgitt at har flyttevei her, eller er det snakk om andre distrikter? Når det står at disse distriktene flytter gjennom «området» og har beite i «tilgrensende områder» er ikke disse områdene nærmere presisert.

4.3. Av merknadene som er referert her vil vi slutte oss til kravet fra Skogbrukssjefen om etappevis revegetering.

Av forslagsstillers kommentar til Reindriftsadministrasjonens innstilling går det fram at man forsøker å bagatellisere virkninga av inngrepet for reindrifta med å skrive: «Selve bruddet vil ikke berøre vesentlig del av beitearealet, da området består av fjell i dagen.» Dette stemmer ikke overens med erfaringene om at reinen beiter helt inn på bruddet i tider da det ikke er drift.

5.1. Her blir konsekvensutredning avvist summarisk uten noen egentlig analyse, men svaret er gitt og argumentasjonen tilpassa det. Etter vår oppfatning tilsier alle punkta a,b og e at det blir gjennomført konsekvensanalyse. Når vi ser hvor overfladisk denne planbeskrivelsen er blir vi styrka i synet at her trengs ei grundig konsekvensanalyse.

5.4. Landskap. Vi synes ikke man kan avvise såpass store landskapsendringer med at de ikke er synlig fra elva og riksveien.

5.5. Blokk for videreforedling for salg. Det er nettopp sagt et annet sted i planbeskrivelsen at blokk skal eksporteres ubearbeida. Dette viser at denne beskrivelsen er svært upresis og sjølmotsigende.

Av vedlegga med innspill har vi merka oss Fylkesmannens ønske om synlighetskart og at personer med kompetanse på landskap blir involvert i planarbeidet. Det er ingen ting som tyder på at det er etterkommet. Det er heller ikke gjort noe i planen for å følge opp Fylkesmannens ønske om drift og rehabilitering i soner.

Vi har videre sett på dokumentet «Bestemmelser til reguleringsplan for Naranas steinbrudd». Det går ikke her fram hvem som har gitt disse bestemmelsene.

Konklusjon

Naturvernforbundet i Ávjovárri vil gå i mot at Fuxite AS får godkjent reguleringsplan uten konsekvensutredning. Vi mener det foreliggende materialet er altfor tynt til å vurdere virkningene av permanent steinbrudd i området. Det må også være et ufravikelig krav at bedriften FØR det blir godkjent reguleringsplan viser at de vil oppfyller de krav som er satt i avtalen med kommunen, om helårlige arbeidsplasser i videreforedling. Vi mener også at all utvinning av naturstein i kommunen må bli sett i sammenheng, slik at man kan få mest mulig igjen for drifta og samtidig redusere skadevirkningene for natur og reindrift.

Vedtatt på styremøte i Naturvernforbundet i Ávjovárri 08.01.2015

Svein Lund

leder

1Ole Hammari: Planbeskrivelse – Naranas steinbrudd. 2013. s. 7