Kan Repparfjorden reddes?

Innlegg av Naturvernforbundet i Finnmark ved Annie Henriksen

Naturvernforbundet har engasjert seg i mange år mot planene til kobbergruvedriften, Nussir ASA i Repparfjorden.

Vi er ikke imot gruvedrift, men mot planene som foreligger og vil medføre alvorlig tap av biologisk mangfold, og forgifte og forurense næringskjeden.

Dette i strid med Norgeslover, som Naturmangfoldsloven og mange andre.

Kysttorsken vil miste gytefelt og reindrifta presses ut. For en naturverner er det helt uforståelig at det skal tillates å tømme giftig gruveavfall i Repparfjorden. Det andre er at metaller som tas ut, bør forvaltes av myndighetene og ikke gruveselskap, med tanke på at dette ikke er fornybare ressurser, og må håndteres hensynsfullt for neste generasjoner. Det tredje er at det er dårlig praksis/ og lite krav om opprydding og bruk av rest-ressurser hos selskapene.

Ingen skam å snu.

Det er vanskelig å forstå, hvis ikke dagens regjering snur når det gjelder Repparfjorden og sier NEI til Nussirs søknad. Det er under søknadsprosessen framkommet ny kunnskap. Den faglige kommentaren fra Direktoratet for mineralforvaltning til Nærings og fiskeridepartementet (februar 2018), underbygger vår bekymring for gruvedrift med dumping av giftig gruveavfall i Repparfjorden. Fiskeridirektoratet vil avslå Nussirs søknad. Havforskningsinstituttet i Bergen er bekymra. Fiskeri og reindriftsnæring er truet. Reindriftsnæringa er imot. Mattryggheten forringes og helseproblemer trigges.

Skitten arbeidsplass?

Vi vil ha arbeidsplasser som er på lag med natur og folk, som sikrer framtidige generasjoner mulighet til å leve her i Finnmark.

Hvorfor skal gruvedrifta i ei tid, hvor miljø og klima roper på hjelp, få lov til å bruke lettvinte, sløsende og billige løsninger for å drifte ut et lite stykke metall, vi ikke trenger akkurat nå, når vi alle må omstille oss for ei anna framtid?

Dumpinga i Repparfjorden vil drepe alt liv i 8 kvadratkilometer. I tillegg vil det spres nanopartikler og miljøgifter videre med strømmene ut i havet.

 

Tenke globalt, handle lokalt.

Vi trenger politikere lokalt, som vil dra sammen med oss for å redde Repparfjorden.

Som alle vet er havet under stort press med tusenvis av arter som dør hvert år, forurensing og oppheting på grunn av klimaendringen. Om 12 år vil korallrevene våre være borte om ikke co-utslippan dempes drastisk. Siste rapport (nov-18) fra mattrygghets organisasjonen i EU er en nedslående og forteller om svære nivåer på miljøgifter i fisk fra havet, og anbefaler minst mulig inntak av fisk.

I Norge er anbefalingene (fra Mattilsyn og Helsedirektorat) at barn, gravide, ammende og unge mennesker ikke bør spise fiskelever, måsegg bl.a.

Tungmetaller, miljøgifter og nanopartikler bringes nordover med hav –og luftstrømmer. Akkumuleres i vår arktiske næringskjede og havner til slutt i menneskekroppen. I dag fødes nyfødte med tungmetaller og miljøgifter i kroppen sin. Morsmelken har også miljøgifter og tungmetaller.

Tungmetaller og miljøgifter forstyrrer immunapparatet, nervesystemet og hormonsystemet til mennesker og dyr.

Hvorfor tar ikke politikerne hensyn til forvaltningsansvaret lokalt mot global forurensing?


 

Regjeringa har sagt at de vil komme med en avgjørelse til søknaden om driftstillatelse for kobbergruva Nussir ASA før jul i år. Det bra med Solberg- regjeringa, i motsetning til den forrige regjeringa, er at de i felleserklæringa har innrømmet at dumping i havet er et problem, og at det derfor ikke skal gis nye tillatelser i denne valgperioden. Dessverre blei ikke dette å gjelde for Repparfjorden.

Norge er et av fem land, som vi ikke er særlig glade for å sammenligne oss med, Tyrkia, Papua New Guinea, Chile og Indonesia, som vil tillate dumping i havet.

Formannskapet i Kvalsund fremmet ønske om eierskap i Nussir 27.11.18 og vil nå fremme saken i kommunestyremøte 13.12.18,og be om at det investeres 300 000kroner i Nussir aksjer! Er ikke dette spesielt, at en fattig Finnmarks kommune vedtar å kjøpe aksjer i et privat selskap, og særlig når selskapet ikke har fått tillatelser til et eneste prosjekt? Om departementet aviser søknaden om driftskonsesjon, så har kommunen kaste 300 000 ut av vinduet.

Naturvernforbundet


 

Vennlig hilsen

Annie Henriksen

Naturvernforbundet i Finnmark

Hammerfest 10.des 2018