Sendt til Direktoratet for mineralforvaltning i dag fra Naturvernforbundet i Ávjovárri og Naturvernforbundets gruveutvalg.

Klage på vedtak om tildeling av utvinningsretter til Arctic Minerals

Vi viser til Direktoratets vedtak av 19.12.2018 om å tildele utvinningsrett i Kautokeino til Arctic Minerals AB. Vi vil med dette klage på vedtaket, og viser til forvaltningslova §27 om klage på enkeltvedtak.

Grunnlaget for klagen er:

1. Vedtaket er gjort uten at berørte parter og allmennheten har fått uttale seg.

Vedtaket har store konsekvenser da det setter i gang en ny prosess med strid om gruvedrift i Biedjovággi-området. Der har vært drift to ganger før, med store negative konsekvenser for naturen og reindrifta, og det er ikke gjort effektive tiltak for å tilbakeføre gruveområdet til naturen. Da Arctic Gold for noen år siden sikra seg utvinningsretten og la fram planprogram for drift, førte det til en hard debatt som splitta lokalsamfunnet og la ei bremse på all annen utvikling. Debatten endte med at et flertall i kommunestyret sa nei til planprogrammet, slik at prosessen stoppa opp. Siden har kommunestyret i forbindelse med kommunal arealplan vedtatt å tilbakeføre det tidligere gruveområdet fra industriområde til LNFR-område, noe som gir et klart signal om at nye inngrep ikke er ønskelig.

På dette grunnlag er det svært alvorlig at Direktoratet tillater å utvide området med utvinningsrett og dermed påtvinger Guovdageaidnu en ny kamp.

2. Vedtaket blei først kjent i media 07.01.2019, to dager før fristen til å klage. Vi har leita etter saka på eInnsyn, og den er pr. 07.01.2019 ikke lagt ut der. Dette blei bare oppdaga ved at saka var lagt ut på Sametingets postjournal, og der blei funnet av NRK Sápmi. Det var altså helt tilfeldig at saka i det hele tatt blei kjent før klagefristen gikk ut. På dette grunnlaget krever vi i første omgang at klagefristen blir utvida med ytterligere 3 uker fra nå, og at dette blir kunngjort i alle media i det aktuelle område, betalt av Direktoratet.

Vi vil i denne samanhengen også vise til forvaltningslovas § 28: „Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.” Ettersom vedtaket bare er sendt ut til et fåtall parter og ikke offentlig kunngjort, må klagefristen bli utvida med 3 uker. Vi vil også peke på at Naturvernforbundet har rettsleg klageinteresse, basert på dei store miljøkonsekvensane som slik gruvedrift medfører.

3. Gjennom debatten 2010-13 er det dokumentert at tidligere gruvedrift i Biedjovággi-området har hatt stor negativ virkning på natur og reindrift, og at dette vil bli utvida ved ny drift. De tidligere gruveplanene var vesentlig avgrensa til tidligere driftsområde, mens man nå har gitt utvinningstillatelse til et kraftig utvida område, der naturen ennå er intakt. Dette vil ha stor virkning både lokalt og sett i større sammenheng, fordi de inngrepsfrie arealer stadig blir mindre, både i Norge og globalt. Det vil også være et angrep på ei svært pressa reindriftsnæring.

4. Tillatelsen er gitt på sviktende grunnlag. I pressemeldingen fra Arctic Minerals er det opplyst at man kjenner til ressurser på 1,36 mill. tonn malm. I forrige driftsperioden i Biedjovággi tok man ut 1,95 mill. tonn malm på 6 år. Det vil seie at man med samme årsproduksjon vil drive ut de kjente reservene på 4-5 år. I følge NRK Sápmi lover Arctic Gold 25-30 års drift. Dette er altså en bløff som ikke har grunnlag i kjente ressurser, og vi kan ikke forstå at Direktoratet kan mene dette kan gi grunnlag for drift.

5. Argumentet som er brukt av gruveselskapet for å sette igang gruver er at det er behov for mineralene. De er i første rekke ute etter gull. Det er ikke behov for mer gull i verden, da det aller meste av utvunnet gull går til smykker og til gullbarrer som investeringsobjekt. Det er derfor en rein bløff når gruveselskap hevder at det er behovet som ligger bak denne utvinninga. Det kan på ingen måte forsvares å ødelegge naturen på Finnmarksvidda uten noen annen grunn enn at noen svenske spekulanter ønsker å tjene penger på det.

6. Mineralloven blei vedtatt i 2009 og er nå til evaluering.

I §30 står det om utvinningsrett at for Finnmark gjelder reglene i §17:

§ 17.Søknad om undersøkelser i Finnmark

I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette.

Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.

Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.

Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.

Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.

Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.

Det er her uklart om dette gjelder generelt for innvilging av utvinningsrett, etter bare for den særskilte tillatelsen for å foreta undersøkelser eller prøveuttak. Vi mener disse reglene må gjelde for behandling av søknad om utvinningsrett, men Direktoratet tolker tydeligvis ikke mineralloven slik, siden man ikke har latt de nevnte parter få uttale seg.

Ved revidering av loven mener vi det må gjøres helt klart at berørte parter må få uttale seg før det blir gitt undersøkelsesrett og utvinningsrett.