Kommunevalget i Kautokeino = Omkamp om Biedjovággi?
Gruveselskapet Arctic Gold vil bruke kommunevalget til å få flertall for gruve i Biedjovággi. Her svarer Naturvernforbundet i Ávjovárri
NRK Sápmi melder 06.01.2015 at Arctic Gold vil påvirke nominasjonene til kommunevalget i Kautokeino for å få et flertall av gruvetilhengere i kommunestyret. Vi er ikke overraska.
Helt fra Arctic Gold kjøpte opp rettighetene til Biedjovággi i 2010 har selskapet brukt alle midler for å få tillatelse til å sette igang drift. Etter at kommunestyret første gang sa nei har Arctic Gold brukt både pisk og gulrot for å få omgjort vedtaket. Først forsøkte de å få erklært kommunestyremedlemmer inhabile, så å få loven tolka slik at kommunestyret ikke kunne si nei. Da det ikke gikk, forsøte de med hjelp av Norsk Bergindustri be regjeringa å få endra lover og forskrifter. Da dette heller ikke førte fram, måtte selskapet innse at kommunestyret hadde makta, og at man måtte påvirke dette. Da tilbød de kommunen noen millioner, vesentlig til dekking av kommunens utgifter pga. gruva, og holdt møter med enkeltmedlemmer av kommunestyret for å få dem på andre tanker. Da dette heller ikke var nok, varsla Arctic Gold 16.05.2014 at man vil satse på at et nytt kommunestyre høsten 2015 vil endre vedtaket, så planprogrammet kan bli godkjent, konsekvensutredninga satt igang og hele kampen starter igjen.
Da Biedjovággi-saka var til behandling i kommunestyret, var det ennå stor optimisme blant gruveinvestorene i Norden. I de siste par åra har vi sett mange eksempler på at å slippe gruveselskapa til er et høyst usikkert foretak. I Finland gikk gruva i Talvivaara konkurs etter et dambrudd med enorme utslipp med aluminium, kadmium, nikkel, uran og sink. I Pajala i Nord-Sverige gikk nylig Northland Recourses konkurs etter kort tids drift. De to største gruveselskapa i Nord-Norge, Sydvaranger og Rana gruber står begge på kanten av konkurs. Store Norske Gull har gitt opp og Dalradian, med leiteretter på halve Finnmarksvidda, har trukket seg ut. Dette viser at utsiktene til arbeidsplasser og kommunale inntekter fra gruver er høyst usikre. Skadene for naturen og reindrifta er langt sikrere. Etter over 20 år er det fortsatt ikke rydda skikkelig opp i Biedjovággi. Tar vi sjansen på å grave opp ennå en gang for kanskje å få en konkurs året etter oppstart?
Vi har allerede mineralnæring i Kautokeino. Naranas-steinen skulle gi minst 50 arbeidsplasser, men gir i dag ikke mer enn en handfull arbeidsplasser i sommersesongen. For kommunen har denne drifta gitt langt mer i utgifter enn i inntekter. Her bør kommunen sette inn innsatsen på å få selskapa til å oppfylle sine løfter og forpliktelser før man åpner for nye usikre mineral-«eventyr».
Vi kan være enig med Arctic Gold-direktøren i en ting: I kommunevalget til høsten bør mineralspørsmål være ei sentral sak. Valget bør sikre oss et kommunestyre som aksepterer det vedtaket som er gjort om å avvise planprogrammet for Biedjovággi, som tar tiltak for ei endelig opprydding og revegetering etter tidligere drift der, og som sørger for at selskapa som driver steinbrudd i kommunen etterlever inngåtte forpliktelser om avgiftsbetaling og arbeidsplasser.
Vi vil oppfordre alle kandidater som stiller til nominasjon og valg om å klargjøre hvor de står i disse sakene.
Naturvernforbundet i Ávjovárri