13.03.2013 la næringsministeren fram regjeringas mineralstrategi. Aller først står det hva som er formålet med denne: «Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Dette er bakgrunnen for at vi nå legger frem en strategi for mineralnæringen».

Gruveselskapa er internasjonale, vi har allerede kapital fra USA, Kina, Australia, Kanada, Sverige og sikkert flere land inne i gruver og mineralleiting bare i Finnmark. De investerer der det lønner seg best.

Hva er det så som kan gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge enn i kobbergruver i Chile eller jerngruver i Australia? Det som er attraktivt for gruveselskapa er om:

1. Staten legger til rette med å betale for leiting, infrastruktur samt gir lån og tilskudd.

2. Miljøkrava er små.

3. «Forutsigbarhet i planprosessen: Lokalsamfunna får ikkje stille hindringer i veien for drifta.

4. Skatter og avgifter er små.

På dette markedet er det altså at Giske nå ønsker å konkurrere. Mineralstrategien viser at han er godt igang:

1. Man har bevilga 100 millioner for å kartlegge hvor det kan være utvinnbare ressurser, og vil bruke i alt en halv milliard til. Innovasjon Norge og ei rekke andre institusjoner bidrar med store summer til finansiering av enkeltgruver og fellestiltak for mineralnæringa.

2. Mineralstrategien legger opp til at gruveselskapa fortsatt skal få slippe ut avfallet i sjøen, et stort konkurransefortrinn når Norge er et av svært få land som tillater dette. Det skal fortsatt kunne brukes store dagbrudd som ødelegger naturen og landskapet.

3. Mineralstrategien legger også opp til å sette lokal motstand mot gruvedrift ut av spill med at staten skal kunne overkjøre kommunestyrer som ikke ønsker utvinning, slik som i Kautokeino.

4. Man ønsker ikke å innføre skatt av mineraluttak, sjøl om mineralloven åpner for det. Man vil ikke bruke avgift på uttak og på avgangsmasse som tiltak for å minimere avfallsmengden.

Giske skriver sjøl i forordet til mineralstrategien at man har hatt god dialog med bl.a. miljøorganisasjoner, sjømatnæringen og Sametinget. Men han sier ingenting om at man med denne meldinga overkjører de innvendingene som disse har hatt. Departementet ønsker seg ennå mer dialog i et fast forum for framtida, men når vi ser mineralstrategien, går det klart fram at alle disse organisasjonene og organa her har snakka for døve ører. Det er gruveselskapa som har fått akkurat den mineralstrategien de kunne ønske seg.