Motorferdsel i utmark: Statsadvokaten tar miljøansvar

– Dette er et prinsipielt viktig gjennombrudd. Sivil ulydighet er et kjent begrep, men kommunenes dispensasjonsvirksomhet er offentlig ulydighet og må stanses. Endelig ser statsadvokaten at politiet må reagere overfor kommuner som ikke følger Fylkesmannens pålegg, sier Elgvin.

Har flere tusen kilometer med løyper
Finnmark har over 5 500 km med scooterløyper og 750 km med åpne barmarksløyper. Hensikten er lettere tilgang inn til fiskevann, multemyrer og jaktområder. Likevel gir noen av kommunene hvert år mange hundre dispensasjoner for kjøring utenfor dette løypenettet. De fleste gis for kjøring i forbindelse med fiske, bærplukking eller jakt. Fylkesmannen har slått fast at det ikke skal gis dispensasjon til dette formålet hvis det ikke dreier seg om næringsvirksomhet. En del av kommunene har ikke fulgt Fylkesmannens pålegg.

Til sammen er det etablert ca 3 000 km «dispensasjons-traseer» for sommerkjøring, uten hjemmel i regelverket. Kommunene forsvarer praksisen med at kjøringen begrenses til disse traseene. Men mange av disse traseene har det ikke vært tradisjon for å kjøre. Hvis man ser på 1:50 000-kartene fra 1980-tallet, er det mange som ikke er avmerket i det hele tatt. Noen er avmerket som stier. Mange steder der man før gikk til fots, kjører man nå.

Resultatet er forstyrrelse av dyrelivet, mer forurensning og slitt vegetasjon
Dette har gjort at man lett kommer langt inn på vidda. Det gir mer forstyrrelse av dyrelivet og mer forurensning. I tillegg blir vegetasjonen slitt bort. Finnmarksvidda har sub-arktisk klima. På tørre steder er jordsmonnet bare noen få cm tykt, 10 000 år etter istiden. Det forteller oss at det gror sakte. Kjørespor vil derfor være der svært lenge. Sporene i skråninger vil gi erosjon når det regner og ved snøsmelting. I myrområder kan kjørespor føre til drenering.

Naturvernforbundet har fire ganger før anmeldt kommuner for ikke å ha fulgt Fylkesmannen instruks om å endre dispensasjonspraksis slik at den blir i tråd med motorferdselloven. Formelt gjelder det brudd på straffeloven § 324: med forsett å ha unnlatt å utføre sin tjenesteplikt. Kun én gang er en kommune blitt bøtelagt. Det var Alta kommune, som gav dispensasjon en rekke ganger for turkjøring opp på en fjelltopp. Tre ganger har det endt med henleggelse. Alle tre gangene anket Naturvernforbundet til Statsadvokaten, men han stadfestet henleggelsene.

Henleggelsene har oppmuntret kommunene til å fortsette sin lovstridige praksis
– Straffeloven § 48 krever at det skal tas særlig hensyn til straffens preventive virkning. Henleggelsene har ikke hatt noen preventiv virkning, men tvert imot oppmuntret kommunene til å fortsette sin lovstridige praksis. Det at Alta kommune fikk en bot, førte umiddelbart til endret praksis. Ved å henlegge denne saken mener vi politiet i Øst-Finnmark ikke har fulgt loven. Derfor klaget vi på vedtaket, og vi er glad for at statsadvokaten nå har gitt oss medhold, sier Naturvernforbundet leder av fylkeslaget i Finnmarks.

Statsadvokaten har gitt politiet en tydelig refs og viser til at det har gått nesten 2 år: «Det er ingen spor i saken som tyder på at det har vært foretatt noen etterforskning eller selvstendig arbeid fra politiets side. Dette er meget beklagelig.«

Statsadvokaten skriver videre at det vanligvis kan være vanskelig å bevise om noen har handlet med forsett imot loven. Men ikke her: «I denne saken synes det imidlertid klart at kommunen ved disp-utvalget i svært liten grad har vært villig til å innrette seg etter Fylkesmannens pålegg. Dette stiller saken i et annet bevismessig lys.» Statsadvokaten har sagt at dette er en hastesak.

– Nå avventer vi politiets nye behandling, avslutter Dag T. Elgvin.