(Foto: Marion Palmer).

– En død fjord i julegave
Publisert 19.12.2016 av Kristian Skjellum Aas

Miljøminister Vidar Helgesen har i dag godkjent gruveselskapet Nussir sine planer om å dumpe to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam i Repparfjord hvert eneste år.

– Vidar Helgesen har nå gitt grønt lys til ett av de mest miljøfiendtlige industriprosjektene i Norgeshistorien, stikk i strid med faglige tilrådninger. Regjeringen har gitt oss en død fjord i julegave, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Blankofullmakt til avfallsdumping

Klima- og miljødepartementet har i dag gitt nok en blankofullmakt til å fylle en norsk fjord med gruveavfall. Repparfjorden vil kunne ta stor skade av de enorme mengdene masse som skal dumpes i fjorden fra gruva. 17 lastebillass med kobberavfall skal dumpes hver time, hvert år i 20 år fremover, helt til landskapet under overflaten er endret fullstendig. Fjorden har status som nasjonal laksefjord, og har viktige gytefelt for kysttorsk.

– Dumpingen av gruveslam vil drepe alt liv på havbunnen i deponiområdet, men massene kan også spres og påvirke langt større deler av den nasjonale laksefjorden, og påvirke gytefeltene for kysttorsk. Det er ikke til å tro at en miljøminister er villig til å ofre nok en norsk fjord til gruveindustrien, sier Ask Lundberg.

Vil du lese mer om gruveprosjektet i Repparfjorden? Klikk her!

Skitten industripolitikk

Sametinget har også klaget på prosjektet, og i februar 2016 sa et nærmest enstemmig sameting nei til Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund kommune. Prosjektet kommer i konflikt med reinbeiteområder i Kvalsund, og vil påvirke sjøsamene negativt.

– I denne saken skulle føre-var-prinsippet vært brukt, men det er tydelig at denne regjeringen ser det som sitt formål å føre en skitten industripolitikk basert på ødeleggelse av naturverdier og samiske områder, sier Ask Lundberg.

…………………………………………………

Klima og miljødepartementet har publisert et propagandaskriv de kaller

«Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden».

Her gjengir vi hele skrivet, og etter det kommer Naturvernforbundets svar.

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Artikkel | Sist oppdatert: 19.12.2016

Regjeringen ønsker en mineralnæring i Norge, men det må stilles strenge miljøkrav. Klima- og miljødepartementet har utfra en helhetlig vurdering kommet til at det er miljømessig forsvarlig å tillate gruvevirksomhet med sjødeponi i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Miljøkravene i tillatelsen er strenge.

Klima- og miljødepartementet opprettholder dermed Miljødirektoratets tidligere vedtak. Klagene fra Sametinget, Naturvernforbundet/Natur og Ungdom og Norske lakseelver har ikke ført frem. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre. 

Her er svar på noen sentrale spørsmål: 

Hva slags gruvedrift er det snakk om?

• Det er gitt tillatelse til utvinning av kobberkonsentrat med sølv og gull som biprodukter i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Dette er en virksomhet med potensielt store inntekter som vil gi verdiskaping og skape arbeidsplasser i Finnmarksregionen.
•  Det er gitt tillatelse til produksjon av 50 000 tonn kobberkonsentrat pr. år. Dette vil medføre behov for ta ut omtrent 400.000 tonn ikke metallholdig gråberg pr. år som vil mellomlagres i et steindeponi på land. Det ble også gitt tillatelse til å deponere avgangsmasse i et regulert sjødeponi i Repparfjorden.   

Hva inneholder avgangsmassene som skal deponeres i fjorden?

• For å utvinne kobber må malmen brytes og bli bearbeidet (malt og oppredet) i et oppredningsverk. I oppredningsprosessen vil det bli brukt kjemikalier til å utvinne kobbermineralene. Restene av den finmalte malmen føres til sjødeponiet via en rørledning. Denne avgangsmassen vil inneholde mindre mengder metall som for det meste er sterkt mineralsk bundet og kjemikalier.

Vil vedtaket medfører skader på fiskebestanden i fjorden?

• Miljøvirkningene av gruvevirksomheten er grundig utredet. Det er lite sannsynlig at deponeringen vil medføre vesentlige skader på det marine naturmangfoldet og fiskebestander i fjorden utenfor deponiområdet.

Hva er de forurensningsmessige effektene av tiltaket?

• Den viktigste forurensningsmessige effekten ved tiltaket er at en del av Repparfjorden beslaglegges og at bunnfaunaen i dette området går tapt. Det er likevel ikke fare for vesentlig skade på økosystemet i Repparfjorden som helhet.
•  Det regulerte deponiområdet i fjorden er om lag åtte km² stort. 

Vil sjødeponiet ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet?

• Undersøkelser viser at risikoen for partikkelspredning er liten. Det er derfor lite sannsynlig at deponeringen vil ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet. Det er uansett stilt vilkår om maksimal tillatt spredning av partikler både vertikalt og horisontalt, samt krav til overvåkning. 

Hvordan kan en tillate sjødeponi i en nasjonal laksefjord?

• Repparfjorden og Repparfjordelva har status som nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag. Dette beskyttelsesregimet er ikke til hinder for at det gis tillatelse til sjødeponering.
• Det er lav risiko for akutte hendelser som medfører alvorlige konsekvenser. 

Vil laksen påvirkes av sjødeponiet?

• Laksen vil i liten grad påvirkes av deponiet. 

Er landdeponi bedre enn sjødeponi?

• Hver sak vurderes konkret. Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. I dette konkrete tilfellet har sjødeponi blitt vurdert som det beste alternativet. De tre alternativene for landdeponi som ble vurdert ville medføre betydelige negative konsekvenser for reindriftsnæringen. 
• Den vedtatte reguleringsplanen i denne saken forutsetter sjødeponi. Alternativer ble vurdert i forbindelse med behandling av saken etter forurensingsloven. 

Hvorfor bruker Norge sjødeponi når det er så få andre land som gjør det? 

• En mulig årsak til at det er få land som deponerer i fjorder, er at få andre land har den samme topografien som Norge med mange fjorder og høye fjell ved fjordene. 
• I Norge vurderer vi hver enkelt sak konkret. Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. Vi vil alltid vurdere alternative løsninger mot hverandre, og vurdere fordeler og ulemper. 

Hva er erfaringene med deponiene som er i drift i dag (per i dag fem deponier)?

• Vi har over tretti års erfaring i Norge og internasjonalt med sjødeponering, samtidig som miljøkravene til deponeringen har utviklet seg i strengere retning. 
• Erfaringene viser at det dannes ny bunnfauna i løpet av fem ti år etter at deponeringen er avsluttet. Overvåkning er viktig for å vurdere om driften skjer i tråd med de forutsetninger som er lagt. 

Vil virksomheten bruke miljøgifter som slippes ut i fjorden?  

• De kjemikaliene det er gitt tillatelse til å bruke, vil ha liten miljømessig betydning. Det er stilt strenge vilkår til utslipp av kjemikalier og til overvåking av utslippene og effektene de vil medføre. 

Vil nanopartikler fra avgangsmassene spres i fjorden? 

• Det finnes nanopartikler overalt i naturen. Det er lite trolig at partikler som spres fra deponeringen, vil skille seg fra det som allerede tilføres fjordsystemet med elver og bekker. 

Vil tungmetaller fra avgangsmassene spres i fjorden?  

• Utlekkingstester og beregninger viser lav utlekking av metaller fra steinmassene til sjøvann. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i vannsøylen er svært lave fordi metallene er sterkt bundet til avgangen.  

Hva skjer hvis kraftige bølger tar med seg tungmetallene og forurenser store deler av fjorden?

• Avgangsmassen skal deponeres på bunnen av fjorden og tungmetallene er sterkt bundet til avgangen. 
• Undersøkelser viser at risikoen for partikkelspredning er liten og dermed er det lite sannsynlig at deponeringen vil ha negative konsekvenser og forurense utenfor deponiområdet. Det er uansett stilt vilkår om maksimal tillatt spredning av partikler både vertikalt og horisontalt, samt krav til kontinuerlig overvåkning. Dette innebærer at spredning av betydning utenfor deponiområdet ikke er tillatt og bedriften må stanse deponeringen dersom vilkårene overskrides. 

Vil reindriften og andre samiske interesser påvirkes av forurensningen fra tiltaket?

• Ulempene for reindriften er i all hovedsak knyttet til arealdisponeringen som ble avklart i plansaken og ikke til den forurensende aktiviteten. Reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 20. mars 2014. 
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet behandlet den gang innsigelser fra Sametinget og tidligere områdestyre for Vest-Finnmark. Sametinget og områdestyret mente at gruvevirksomheten vil forstyrre reindriften i området. Utfordringene er særlig knyttet til at virksomheten berører en viktig flyttlei, og at den legger beslag på viktige områder for beite og kalving. 
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplanen og la vekt på de positive næringsmessige konsekvensene av prosjektet. Departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som muliggjør videreføring av reindriften. Det er ikke stilt krav om at partene skal være enige, men at tiltakene som iverksettes skjer i samråd med reindriftsnæringen. 
• Sjødeponiet vil ha begrenset innvirkning på sjøsamisk bruk av fjorden. 
• Det er vurdert at vedtaket om å gi tillatelse etter forurensningsloven og tidligere vedtak om godkjenning av reguleringsplanen ikke vil stride mot urfolks rettigheter til kulturutøvelse etter folkeretten. 
• I forbindelse med behandling av klagene på utslippstillatelsen har det vært gjennomført to konsultasjonsmøter med Sametinget på embetsnivå og ett konsultasjonsmøte på politisk nivå. Det ble ikke oppnådd enighet i konsultasjonene. 

Hvilke avbøtende tiltak for reindriften vil kunne være aktuelt?
 

• Påvirkning på reindriften er vurdert under behandlingen av reguleringsplanen. Aktuelle tiltak er omtalt i konsekvensutredningen for prosjektet.  Avbøtende tiltak kan være fysiske tiltak og driftsmessige tiltak. Konkret kan dette være å revegetere tidligere uttaksområder og unngå inngrep i områder som er viktige for reindriften. Periodevis driftsstans og fysiske tiltak som demper innsyn, støy og støv vil også være viktig. 

Vil reindriften få kompensasjon?

• Både mineralloven og plan- og bygningsloven har regler om erstatning og kompensasjon. Spørsmålet om eventuell kompensasjon må vurderes av ansvarlige myndighet og sees i sammenheng med hvilke konkrete ulemper reindriften påføres. Dette vil henge sammen med flere forhold, både kompenserende tiltak, løsninger for drift, osv. Det er derfor for tidlig å si noe om kompensasjonsspørsmålet. 

Er utslippstillatelsen endelig? 

• Klima- og miljødepartementets vedtak er endelig og kan ikke påklages videre. 

Når kan Nussir starte arbeidet? Må Nussir vente med igangsetting til ESA er ferdig med å behandle klagesaken etter vanndirektivet. Hvem har klaget?

•  Vedtaket vil være gjeldende selv om ESA-saken er pågående, og selv om det skulle tas ut et søksmål for norske domstoler. 
• Dermed er det tiltakshavers risiko hva de velger å gjøre. 
• Nussir ASA trenger imidlertid også driftskonsesjon etter mineralloven for å igangsette virksomheten. Det er Direktoratet for Mineralforvaltning som eventuelt gir en slik driftskonsesjon. 
• ESA har ikke oppgitt hvem som har klaget, men vi er kjent med at Naturvernforbundet i alle fall har klaget Miljødirektoratets vedtak inn for ESA.  

Hva har kommet ut av de tre konsultasjonsmøtene som er avholdt (to på embetsverksnivå og et på politisk nivå?)

• Miljømyndighetene har hatt en god dialog med Sametinget, men det ble ikke oppnådd enighet. 

Hva er det kobber brukes til? 

• Kobber har mange bruksområder. Kobber brukes der god elektrisk og termisk ledningsevne er viktig, for eksempel i elektriske ledninger, transformatorer, radiatorer og kasseroller. Andre områder er vann, væske og gasstransport, takrenner og nedløpsrør, IT og kommunikasjon samt kunst.
• ……………….
  
  Så følger Naturvernforbundets svar:

Spørsmål og svar om Repparfjord

Klima- og miljødepartementet har laget en side med det de hevder er svar på noen sentrale spørsmål om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen og dumping i Repparfjord. Dessverre er mange av disse svarene (og spørsmålene) direkte misvisende, og Naturvernforbundet har sett seg nødt til å skrive nye svar på spørsmålene.

Regjeringens side med spørsmål og svar om gruvedrift ved Repparfjorden i Finnmark er i beste fall misvisende. Derfor må vi korrigere inntrykket som er gitt. Her er våre svar!

Hva slags gruvedrift er det snakk om?

Det er gitt tillatelse til utvinning av kobberkonsentrat med sølv og gull som biprodukter i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Dette vil produsere to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam årlig. Fordi gruva skal drives som underjordsdrift ville det vært fullt mulig å fylle rundt halvparten av massen tilbake i gruva, men likevel har gruveselskapet Nussir fått tillatelse til å dumpe alt sammen i den nasjonale laksefjorden Repparfjord.

Hva inneholder avgangsmassene som skal deponeres i fjorden?

Massen som Nussir ASA vil dumpe i fjorden består av finmalt steinstøv med høyt nivå av tungmetallene kobber, nikkel og krom, samt tilsatte kjemikalier. Innholdet av tungmetall i gruvegangen er så høyt at det vil overskride fastsatte grenseverdier og være akutt giftig for mange marine organismer. Konsentrasjonen av kobber er langt over grensa for tilstandsklasse «svært dårlig» og vil blant annet hemme luktesansen til fisk, noe som spesielt vil påvirke laksen i den sårbare utvandringsperioden fra elv til hav.
Omlag 0,15 prosent av gruveslammet, tilsvarende 3000 tonn per år vil være nanopartikler. Det vil bli rundt 1500 tonn silisiumdioksid (SiO₂) nanopartikler, 290 tonn aluminiumoksid (Al₂O₃) nanopartikler og 70 tonn jernoksid (Fe₂O₃) nanopartikler hvert år. Dette er typer som er kjent for å kunne ha giftige egenskaper i marint miljø og kunne bli akkumulert opp gjennom næringskjeden.

Vil vedtaket medfører skader på fiskebestanden i fjorden?

Utslippet vil påvirke fjordens gode bestander av torsk, sei, sild, hyse, kveite og flyndre. Dette er høstbare bestander av stor betydning for den lokale flåten og for husholds- og fritidsfiske. I desember 2015 kom det en rapport som viser at selv svært små konsentrasjoner av partikler kan ha sterk negativ påvirkning på fisk, særlig fiskeegg og larver, noe som vil kunne gi negativ påvirkning på gyting og oppvekst langt ut over selve deponiområdet.

Hva er de forurensningsmessige effektene av tiltaket?

Innholdet av tungmetall i sedimentet vil være så stort at det etter Miljødirektoratets egne tabeller kan bli klassifisert som ”svært dårlig” med akutt toksisk virking.

Vil sjødeponiet ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet?

Alt liv på havbunnen i deponiområdet vil bli utradert, og partikler vil kunne spre seg langt av gårde og være skadelig for det marine naturmangfoldet i større deler av fjorden. I tillegg til skadene på fiskeartene, vil også marine pattedyr kunne ta skade av sjødeponiet. Det er spekkhogger, vågehval, knølkval, springere og nise i fjorden, og fjorden er viktig for fuglelivet i regionen, med våtmarksområder som er hekke- og rasteområder for ender, terner, måke- og vadefugl. Redusert mattilgang vil ikke minst påvirke en svekket bestand av sjøfugler.

Hvordan kan en tillate sjødeponi i en nasjonal laksefjord?

Forstå det den som kan. Naturvernforbundet mener sjødeponiet i Repparfjorden klart bryter med prinsippene og regelverket for forvaltningen av de nasjonale laksefjordene.
Miljødirektoratet bekrefter at det er risiko for uhell (i tillegg til den planlagte forurensningen), og at disse forventes å ha direkte negativ effekt på sjøørret og sjørøye. Dette er åpenbart i strid med Stortingets krav om at «Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke”.
Det strider mot generell rettsforståelse og åpenbart også lovgivers intensjon at akutt forurensning skal være forbudt etter systemet med nasjonale laksefjorder, mens kronisk forurensning på et nivå som kan klassifiseres som ”akutt toksisk virkning” kan være tillatt. I spørsmålet om utslipp av gruveslam i Repparfjorden er innholdet av tungmetall i sedimentet så stort at det etter Miljødirektoratets egne tabeller kan bli klassifisert som ”svært dårlig” med akutt toksisk virking. Det er da åpenbart at det er bestemmelsen om vern mot ”akutt forurensning i laksefjordene” som må være overordnet etter lovgivers intensjon.
Regelverket sier at «Større inngrep i munningsområdet til nasjonale laksevassdrag tillates ikke», og da er det viktig å avgjøre hva som er munningsområdet. I forbindelse med systemet nasjonale lakseelver, må munningsområdet bli oppfattet som det nære området ved utløpet som laksen må gjennom for å komme opp i elva. I den forstand ligger deponiområdet også i munningsområdet. Deponiet er plassert der fjorden er på det trangeste, og det vil være umulig for laksen å gå utenom dersom den skal komme til og fra elva. Konklusjonen er at deponiet er et inngrep i munningsområdet, og dermed forbudt.

Vil laksen påvirkes av sjødeponiet?

I tillegg til det som er nevnt i forrige punkt vil den generelle nedgangen i biologisk aktivitet i fjorden gjennom tap av bunnfauna, svekket planktonproduksjon og negativ påvirkning på gyting og oppvekst av saltvannsfisk, gi laksesmolten redusert mattilgang i fjorden. Offentlig fangststatistikk viser en markant nedgang i laksebestanden ved forrige gruveutslipp (1972 – 1978) der bestanden igjen fikk en økning først 13 år etter endt gruvedrift.

Er landdeponi bedre enn sjødeponi?

Et meningsløst spørsmål som blir stilt gang på gang av gruveselskap og forvaltning. Det er ikke et spørsmål om landdeponi eller sjødeponi. Løsningen er god utnytting av massen, alternativ bruk av overskuddsmasse og tilbakefylling. Dersom det fortsatt er behov for å deponere masse vil et lite deponi på land være bedre enn i sjø fordi man har bedre kontroll på massen. 

Hvorfor bruker Norge sjødeponi når det er så få andre land som gjør det? 

Det er et spørsmål som også mange andre land stiller seg. Det eneste svaret vi kan gi er at det er fordi det er billigste måte å deponere avgangsmassen fra gruveindustrien. Det er mange andre land som har like gode «naturlige forutsetninger» for å dumpe gruveavfall på havet som Norge, men som likevel ikke gjør det, så det er i alle fall ikke noe godt svar.

Hva er erfaringene med deponiene som er i drift i dag (per i dag fem deponier)?

– I Jøssingfjorden ble dumpinga i sjøen stansa for over 30 år siden, men ser du bilder av fjorden i dag er den fortsatt dekket av et tykt grått støvlag.
– I Bøkfjorden gikk tilstanden i fjorden fra god til svært dårlig på grunn av dumping av gruveavfall.
– Ranfjorden blir klassifisert som sterkt negativt påvirka, med dårlig økologisk status. I følge Havforskningsinstituttet er økosystemet i fjorden trua, og den biologiske produk­sjonen i overflatelaga er hemma.
– I Lillebukt/Stjernøysundet blir det dumpet 200 000 tonn gruveavgang pr år. Denne avgangen er godkjent som kaligjødsel for økologisk landbruk, og kunne erstattet halvparten av all kaligjødsel i norsk landbruk. I stedet har den blitt dumpet i fjorden slik at Lillebukt har gått fra god til moderat status.
– Forvaltningsplanen for vassregion Møre og Roms­dal klassifiserer statusen til Frænfjorden som “dårleg”, på grunn av sjødeponiet fra Hustadmarmor AS. 

Vil virksomheten bruke miljøgifter som slippes ut i fjorden?  

Det vil bli brukt flere ulike kjemikalier som vil bli sluppet ut med gruveavgangen i fjorden.

Vil nanopartikler fra avgangsmassene spres i fjorden? 

Repparfjorden er en grunn fjord med sterke strømmer inn langs bunnen av fjorden. Dette fører til en kraftig oppstrøm innerst i fjorden som vil kunne føre finmalte partikler opp i overflata og spre de langt utover fjorden. Fordi de er så små vil det ta lang tid før nanopartikler synker til bunns (om de i det hele tatt vil gjøre det). Dette fører til at nanopartikler kan bli spredd vidt omkring, og vil kunne påvirke ikke bare Repparfjorden, men også områdene rundt.
I Repparfjorden er det påvist maksimalstrømmer på 11 -80 centimeter i sekundet, noe som i teorien tilsvarer 9 -70 kilometer per døgn.  Det er ikke urimelig å anta at nanopartikler under disse tilhøva kan sveve ekstremt langt, og det er uavklart i hvor stor grad flokkuleringskjemikalier vil avgrense spredningen og hva som skjer av oppvirvling fra sedimentet i straumtopper. Både Havforskingsinstituttet, Sintef og Det Norske Veritas har påpekt mangelfull strømmåling og stilt spørsmålstegn ved hvor pålitelige forsøka og modelleringene som har blitt gjort for å estimere spredning av massen i Repparfjorden er. De mener partikler fra deponiet kan spre seg mye lenger enn det som kommer frem i konsekvensutgreiinga.

Vil tungmetaller fra avgangsmassene spres i fjorden?  

I spørsmålet om utslipp av gruveslam i Repparfjorden er innholdet av tungmetall i sedimentene så store at det etter Miljødirektoratets egne tabeller kan bli klassifisert som ”svært dårlig” med akutt toksisk virking. Havforskningsinstituttets simulering viste stor vandring av partikler, også ut mot havet. Dette gir uttrykk for at spredningsmodellen som Miljødirektoratet støtter seg på er svært usikker, og dermed et dårlig grunnlag for beslutning.

Hva skjer hvis kraftige bølger tar med seg tungmetallene og forurenser store deler av fjorden?

Da vil vi få en sterkt forurenset fjord. Tungmetallene vil bli akkumulert opp gjennom næringskjedene og påvirke hele økosystemet.

Vil reindriften og andre samiske interesser påvirkes av forurensningen fra tiltaket?

Ja. Kvalsund er et samisk område, brukt i fellesskap av sjøsamer og reindriftssamer, og begge grupper har rettigheter i området. Nettopp med bakgrunn i de samiske interessene sa et nærmest enstemmig sameting i 2016 nei til gruveplanene til Nussir ASA, og tilhørende sjødeponi.

Hvilke avbøtende tiltak for reindriften vil kunne være aktuelt? 

Den godkjente reguleringsplanen inneholder inngrep i reinbeiteområder som ikke kan oppheves med avbøtende tiltak som gjerde eller lignende. Det er derfor ikke grunnlag for enighet mellom gruveselskap og reindrift innenfor disse rammene.