Han tar utgangspunkt i den informasjonen han finner i enhetsregisteret i Brønnøysund og liker ikke det han ser.

Hvem kan vi stole mest på i Bøkfjordsaken – SFT eller Kirkenes Transit?

Av Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger

Opplysninger fra enhetsregisteret om hovedaktøren i oljeomlastingssaken:

1. Foretaksnavn: Kirkenes Transit AS
2. Adresse: c/o Tschudi Shipping Company AS, 1326 Lysaker
3. Sektorkode: 710 Private foretak med begrenset ansvar
4. Næringskode: 7414 Bedriftsrådgiving

Så kan vi forsøke å se på hvert av disse punktene og se hva de innebærer:

1. Betyr navnet at selskapet er lokalisert på eller skatter til Kirkenes? Nei la deg ikke lure – det holder til i Bærum.

2. Betyr adressen at dette bare er et postkasseselskap? – Nei langt i fra, selskapet har ikke en gang så mye som sin egen postboks, i følge registeret.

3. Forteller sektorkoden noe annet interessant? Ja, at de har organisert seg slik at selskapet har begrenset ansvar. Hva har de investert i et selskap som skal hente inne 30-50+ millioner? En aksjekapital på kr 200.000? Hvor mye opprydding får man for dette hvis en ulykke skulle skje?
For en legmann ser det ut til at selskapet ikke utsetter seg selv for særlig mye ved risikere oljesøl og forurensing i en fjord langt borte mot nord, fjernt fra villaene på Oslos vestkant?

4. Hva slags næringsområde har de som sitt fagfelt, er det oljeomlasting og sikkerhet de har som spesiale?? Nei, langt i fra – bedriftsrådgiving!!

Hvem ønsker ikke å gjøre forretninger der man med minimale investeringer kan håve inn flere titalls millioner? Det er vel i utgangspunktet ikke noe galt i å ønske å få mye for lite. Men hvis en overlater til andre å bære risikoen, og det er andre som får føle konsekvensene på kroppen hvis noe går galt, da er kanskje moralen litt tvilsom? Sør-Varangersamfunnet har i hvert fall på kort sikt lite å tjene, og mye å tape. Bør en ikke da lytte LITT til de norske fagmyndigheter som sier at risikoen ikke er akseptabel? Er det ikke da viktig at en har vett til å si STOPP når en mener at risikoen er blitt høy nok. 50 omlastinger er dobbelt så farlig som 25.

Kirkenes Transitt vil nå unndra seg alle krav fra Statens forurensingstilsyn (SFT), og deres advokater hevder at SFT ikke har rett til å sette sikkerhetskrav til oljeomlasting mellom skip.

Kongen sa i sin nyttårstale at en bonde bestrebet seg på å levere gården videre til neste generasjon i bedre stand enn da han selv overtok. Kommunestyret i Sør-Varanger kommune har bedt statsministeren om å ta bort beskyttelsen av Bøkfjorden – de tar sjansen på å ødelegge havet hvis noen kan tjene litt penger på det nå. Så får våre barnebarn klare seg som best de kan, når oljen er borte, og sjøfuglene, og laksen, og de 12 tusen Sør-Varangerværingene suger på labben.

NTB har en annen vinkling på påstanden om at SFT har forsinket oppstarten med lang saksbehandlingstid, og kan i høst fortelle om Kirkenes Transit at ”SFT har måtte mase for å få innsendt det materialet som må til for at vi skal kunne godkjenne beredskapsplanen, sier Anne-Grethe Kolstad, seksjonssjef i næringslivsavdelingen i SFT. Hun sier selskapet flere ganger er blitt bedt om å sende inn de nødvendige opplysningene, men at dokumentene lar vente på seg.” Sitat slutt.

Viljen til å utrede risiko og nødvendige tiltak syntes ikke overveldende, men kreativiteten er stor når det gjelder å unndra seg sikkerhetskravene. Hvem skal vi stole på?

Tidligere om samme sak:
24.09.2003 – Sterkt kritisk til omlasting av olje fra Russland i Kirkenes
25.04.2005 – Norges Naturvernforbund kritisk til omlasting av olje i Sør-Varanger
30.11.2005 – Norges Naturvernforbund klager på vedtak om omlasting av kondensat i Bøkfjorden

Temaside: Oljeforurensning