Naturvernforbundet i Kautokeino krever at slakteavfall må kunne deponeres lokalt

Naturvernforbundet i Kautokeino mener at slakteavfall fra rein kan nyttiggjøres lokalt. Derfor beklager Naturvernforbundet sterkt at MT-Slakt har fått avslag på sin søknad om deponering av slakteavfall i Kautokeino. Naturvernforbundet har nå sendt brev til Fylkesmannen i Finnmark og Statens forurensingstilsyn og bedt dem revurdere søknaden. Blant annet har reindriftsnæringa sagt at slakteavfallet kan brukes…

Likelydende brev til:
Fylkesmannen i Finnmark – Naturvernavdelinga Statens hus, 9815 VADSØ

Statens forurensingstilsyn
Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO

09.02.2004

Vedrørende avslag på søknad om deponering av slakteavfall fra reinslakteriet i Kautokeino

Vi viser til opplysninger som er fremkommet via media i fylket om at MT slakt i Kautokeino har fått avslag på søknad om deponering av slakteavfall ved deponiet ved den gamle fyllplassen i Kautokeino.

Dette vil Naturvernforbundet i Kautokeino beklage på det sterkeste, hvor vi mener at konsekvensen blir økt forurensing ved at transport av slakteavfallet derfor må gå med bil fra Kautokeino til Alta eller Tromsø.

Naturvernforbundet i Kautokeino viser til uttalelse fra nestleder, Per Mathis Oskal, i Norske Reindriftsamers Landsforbund. «innvoller og vommer av rein bør kunne brukes som et middel for å fjerne skadene etter barmarkskjøringen«. Han sier videre at forslaget kanskje høres litt spektakulært ut, men han bedyrer at dette ikke er noen nyhet. Oskal sier at å bruke mageinnhold tilhører gamle dager, og man opplevde at det fungerte. Når man sprer dette på jorda, blir det veldig grønt og naturlig. Dessuten er det ikke snakk om å dyrke nye planter i naturen.

Når Oskal viser til at dette ikke er ukjent i det samiske samfunnet, mener Naturvernforbundet i Kautokeino at dette er verd et forsøk. Da må imidlertid all ulovlig og unødvendig barmarkskjøring i Kautokeino stanses umiddelbart. Dersom slakteavfallet kan nyttiggjøres lokalt, bør dette anses som en lokal ressurs som også skal brukes lokalt. I tillegg mener vi at slakteavfallet fra det lokale reinslakteriet i Kautokeino også må kunne benyttes til bl.a. matjordproduksjon. Dette vil skape nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser i kommunen.

Naturvernforbundet i Kautokeino mener at det vil være urimelig at slike ressurser blir fraktet 40-50 mil med bil, fremfor å kunne nyttiggjøres i lokalsamfunnet. Naturvernforbundet krever at dette er ressurssløseriet stanses umiddelbart, og at Fylkesmannen i Finnmark og SFT innvilger MT Slakt i Kautokeino den nødvendige tillatelsen til lokal deponering.

Vi viser også til myndighetenes krav om reduksjon i reintallet, noe som vil være vanskelig å gjenomføre uten et reinslakteri i den største reindriftskommunen i fylket. Manglende slakteri kan medføre at reintallet igjen vil øke, med de konsekvensene det igjen vil ha for naturen og miljøet. Våre miljøvernmyndigheter bør bidra til å tilrettelegge en infrastruktur som gjør det mulig å oppfylle kravene om reduksjon i reintallet.

I dag har miljøvernmyndighetene utelukkende har lagt vekt på mulige forurensingsfarer ved deponering av slakteavfallet lokalt. Vi viser også til at MT Slakt har fått godkjenning fra Kautokeino kommune til å deponere slakteavfallet i de samme lagunene som i dag brukes til tømming av kloakk. Vi vil her vise til forurensinsglovens §32, hvor det heter «produksjonsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge produsenten å levere produksjonsavfall til kommunalt avfallsanlegg».

I forbindelse med utprøving av slakteavfallet for å utbedre kjøreskader mener vi at det bør opprettes en egen gruppe eller et utvalg som kan følge opp forsøket over tid. Vi mener at et slikt utvalg bør bestå at representanter fra veterinærmyndighetene, NINA, Kautokeino kommune, NRL og Nordisk Samisk Institutt. I tillegg mener vi at Naturvernforbundet i Kautokeino også bør gis plass i et slikt utvalg.

Naturvernforbundet i Kautokeino vil ut fra dette derfor be om at Fylkesmannen i Finnmark og SFT revurderer søknaden fra MT Slakt i Kautokeino, og gi slakteriet deponeringstillatelse for en periode på to (2) år.

Samtidig bør utvalget i denne prøveperioden gjøre forsøk med bruk at slakteavfall i områder hvor det er barmarksskader som følge av barmarkskjøringa. Vi mener også at det i prøveområdet bør være totalforbud for bruk av barmarkskjøretøyer. Etter en prøveperiode på to (2) år, evalueres forsøket med bruk av slakteavfall.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Kautokeino

Heaika Skum
leder i interimstyret

Kopi til: Norges Naturvernforbund
Naturvernforbundet i Finnmark
Medier i Finnmark