Vedr søknad av 17.02.2014 fra NRS Finnmark AS (NRS) om utvidelse av areal og flytting av flåte..

https://www.alta.kommune.no/soeknad-om-arealendring-for-akvakulturlokaliteten-mortensnes.5471767-79786.html

1. Bakgrunn

NRS Finnmark AS søker om arealendring for akvakulturlokaliteten 10794 Mortensnes i Alta kommune. Naturvernforbundet i Finnmark (NVF) registrerer at det omsøkte anlegget Mortensnes, er lokalisert i sørkanten av Årøya, like nord for den delen av Altafjord som defineres som nasjonal laksefjord, men innenfor det området som ble foreslått fra fagmyndighetene i begynnelsen av år 2000 (St.prp. nr. 79 (2001-2002)). I dette området er det fra miljøvernhold å forvente at etablerte anlegg og miljøskadelige driftsformer fases ut, og erstattes med lukkede anlegg, godt utenfor nasjonale laksefjorder.

Lukkede anlegg er bl.a utprøvd i Skånevik i Etne kommune, med positivt resultat. http://www.sysla.no/2014/05/12/havbruk/resultatene-fra-denne-merden-overrasker-selv-grunderen/. Slike anlegg er nå på markedet, og burde vært vurdert av NRS i denne saken

Søknaden har betydning for flere konfliktfylte og miljømessige negative trekk ved oppdrettsnæringa generelt. Det handler om a) arealbruk, b) medisin og giftbruk i forhold til hhv sykdom- og parasittproblemer, c) kobberutslipp, d) kloakkutslipp (næringssalter), e) nasjonal laksefjord, f) lakserømming samt g) grønne konsesjoner. En grundig utredning og vurdering er derfor nødvendig.

2. VURDERING

A) Arealbruk. Omplassering av flåte og arealøkning

Flåta ønskes flyttet fra innsiden/langsiden/landsiden av merdene til kortsiden av merdene. Arealbruk vil da øke i lengderetningen av anlegget, ca 20 % mot øst pga. omplasseringen av flåta, og 40 % mot vest pga flere merder (fra 10- til 14 merder). Området mellom land og merdene blir ikke frigitt pga relokalisering av flåta, området er fortsatt å oppfatte som beslaglagt av oppdretteren. Rundt ytterpunktene av anlegget gjelder en fiskeforbudssone som nå blir 60 % større på hver av langsidene. Tiltaket medfører således mer enn dobling av arealbeslag.

B) Medisin og giftbruk i forhold til hhv sykdom- og parasittproblemer

Det er nærliggende å tolke NRS sitt investeringsbehov og søknad som et tiltak som kan redusere medisin og giftbruk. Søker skriver i pkt. 5 supplerende opplysninger at søknaden er «Med tanke på fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdommer og parasitter» og at de ønsker å utvide med fire merder. De fikk i 2011 øke produksjon (biomasse) og areal til 10 merder, og ber nå om ytterligere 40 % økning av areal. NVF merker at søknaden indikerer at det er nødvendig å redusere fisketettheten og NRS vil på denne måten redusere medisinering og bedre oppfylle myndighetenes krav (maksimalgrense på 0,5 kjønnsmodne hunnkjønn lus per fisk) ved å ha en lavere fisketetthet. Oppdrettsnæringens nasjonale, samlede bruk av lakselusmidler med de miljøskadelige stoffene benzuroner økte fra 2.362 kg i 2012 til 4.968 kg i 2013. Næringa har en dobling i bruk og utslipp av miljøgiftige benzuroner i løpet av ett eneste år, og har et omdømmeproblem i forhold til at sluttproduktene og villfisk rundet anleggene kan inneholde rester av disse stoffene. Disse stoffene er meget skadelig på bunndyrfauna, spesielt skalldyr, kreps, krabber etc., under og rundt anleggene. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Mars-2014/Rekordhoyt-forbruk-av-miljoskadelige-lusemidler/

Tiltak som kan redusere lakselusproblemet og redusere kjemikaliebruk burde være positivt, men NVF finner denne løsningen for lettvint i forhold til oppdrettsnæringas nære forhistorie med utslipp, sykdom- og parasittproblemer som har medført skadde økosystemer i enkelte fjorder.
Dersom det er slik at grenseverdien for lakselus medfører at flere oppdrettere i nær fremtid må senke fisketettheten tilsier dette at søknaden må løftes over kommunalt nivå. Alta kommune kan ikke ta del i en politikk som koster oppdrettsnæringa sine miljøproblemer under teppet. Det er positivt at næringa selv tar grep for å redusere sykdom- / samt luseproblem og tilhørende medisin- og giftbruk, men NVF er negativ til at NRS ikke har ei løsning som fagmiljøene i Norge kan betegne som bærekraftig for det marine naturmiljøets del.

Utsiktene til at NRS kan oppnå redusert utslipp av de miljøskadelige stoffene benzuroner må sees i sammenheng med utslipp av kobber pga økt impregneringsbehov av 4 nye merder.

C) Kobberutslipp

Impregneringsmidler til merder medførte bruk av 918 tonn i 2011 hvorav 80-90 % lekker ut på lokaliteten under bruk og vask av merdene. NRS vil i verste fall øke sitt utslipp av kobber med 40 % ved å øke antall merder, og dermed impregneringsbehov med 40 %. Dette er ikke tilrådelig. http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeoppdrett/Kobber-og-andre-kjemikalier-i-fiskeoppdrett

D) Kloakkutslipp

En konsesjon som denne med 3120 tonn biomasse har et kloakkutslipp tilsvarende 50 000 mennesker. Denne søknaden medfører et utvidet utslippsområde. Søker sier selv at dette er «en av våre beste lokaliteter» og har tilstandsklasse 1 i samtlige MOM B-undersøkelser. Dersom denne beste lokaliteten, tatt i bruk i 2001, biomasseutvidet og relokalisert i 2013 og nå allerede etter 13 år begynner å bli uegnet, kanskje pga eget utslipp er det alarmerende. NVF merker seg at denne lokaliteten hadde målepunkter (punkt 3) som var negativt påvirket også i 2011 undersøkelsen, men at konsulentselskapet likevel velger å definere gjennomsnittet av anlegget som friskt. Strandundersøkelser i de nærliggende områder bør gjennomføres for å kartlegge alle virkninger. Dette er viktig også med tanke på at kysttorskefangsten er på et lavmål i Altafjorden, og at det kan ha sammenheng med utslipp fra oppdrettsnæringa

E) Nasjonal laksefjord

Forslaget til grense for Altafjorden som nasjonal Laksefjord ble flyttet fra Storekorsnes pga næringspolitisk press, til oppdrettseiernes gunst. Kysttorsken, laksen og det øvrige marine liv i Altafjorden vet ikke om grensa – Årøya er utenfor forvaltningsdefinisjonen til næringspolitikerne men er på alle andre måter en del av Altafjorden. Altaelva er en internasjonal berømthet pga fangstmengde og fordi den fostrer verdens største lakser, mer presis verdens høyeste gjennomsnittsvekt. Altaelva har vern som nasjonalt laksevassdrag, men det er nå dokumentert at oppdrettslaksen er til stede i elva, og forsøpler villaksen genetisk. Hittil er 6 av 21 norske elver dokumentert sterkt genetisk påvirket iht Havforskningsinstituttet. Smolten er meget utsatt og sårbar for lakselus på vei ut av elevene. Altafjorden er fortsatt for kald, men en liten økning i fjordtemperaturen kan bli dramatisk for smolten også i Alta. Rettsaken i 2014 i Alta avdekker juks i oppdrettsnæringa si lakseluskontroll, og viser at næringa ikke har kontroll på problemet. Alta kommune bør ikke tillate endringer som kan dekke over eventuelle miljøproblemer bedriften har påført seg selv og miljøet rundet, søknaden indikerer uansett at tiltak er nødvendig pga risiko for miljøproblemer.

F) Rømming

NRS ønsker å styrke sin produksjon i et kritisk område ift lakserømming. Tiltaket NRS søker om er ikke motivert ut fra ønsket om redusert rømmingsfare. Økt antall merder kan vurderes å gi økt rømmingsfare som konsekvens, men med noe redusert skade pga lavere antall fisk pr. merde.

G) Grønne konsesjoner

Denne søknaden skal behandles samtidig som de grønne konsesjonene er lagt ut for salg fra Staten. NVF spør seg om NRS står i en situasjon der et alternativ er at NRS burde kjøpt en av de Grønne konsesjonene, utenfor nasjonal laksefjordområdet. Betingelsen for de Grønne konsesjonene er at søker oppgir en konsesjon og kan få kjøpe to. Alta kommune kan, ved å gi nødhjelp i forbindelse med denne søknaden, komme til å bidra til å undergrave intensjonene ved de Grønne konsesjonene i det oppdrettsnæringa tildeles utvidet areal istedenfor å løse problemene innenfor de rammene de har i dag.

3. KONKLUSJON

På grunn av punktene over finner ikke NVF det ikke tilrådelig at NRS AS sin søknad innvilges gjennom forenklet behandling, slik søker ber om.

NVF fraråder Alta kommune å tillate NRS noen utvidelser av denne lokaliteten av følgende grunner:

1. uklare miljømessige konsekvenser

2. nasjonale statlige fagmiljøer bør vurdere den problematikk som ligger bak søknaden, dvs de mulige konsekvenser slik driftsendring vil få for hele kysten av Norge om oppdrettsnæringa får ekspandere arealmessig for å opprettholde produksjon, uten å forbedre driftsform i bærekraftig retning.

3. søknaden indikerer at NRS har lakselusproblemer eller at dagens utslipp fra egen produksjon skaper lokale miljøproblemer som gjør at drifta må endres.

4. det kan ha negative økonomiske og miljømessige konsekvenser for bl.a fiskeressursene i Altafjorden- og i Altaelva.

5. Søknaden fra NRS gir i grunn til å igangsette grundigere miljøundersøkelser. Havforskningsinstituttet antyder at kvalitetssikringen generelt ikke er god nok ved MOM-B undersøkelser, og anbefaler flere Fylkesmanns-initierte MOM-C undersøkelser. http://www.imr.no/filarkiv/2012/09/risikovurdering_av_miljovirkninger_av_fiskeoppdrett_rapp_nr_26-2012.pdf/nb-no

NRS står i mens fritt til å redusere biomassen i sine merder uten søknad og på den måten redusere utslipp av miljøgifter.

Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet i Finnmark