Nils A. Skum: Utmarksbruk og naturvern

(Innlegget blei holdt på samisk, oversatt til norsk av Anne Nesbakken)

Dette innlegget på samisk:

https://naturvernforbundet.no/finnmark/nils-a-skum-utmarksbruk-og-naturvern/

Jeg kommer her i fra Guovdageaidnu, navnet mitt er Nils Aslaksen Skum. Egentlig kommer jeg fra en reindriftsfamilie. Jeg er født oppe på Bánehisduottar, der vokser verken trær elle noe annet. Og så har jeg flytta hit. Dessverre under krigen mista vi mye rein og far måtte leite etter annet levebrød. Og da lærte jeg det arbeidet som jeg har drevet med siden. Og det er utmarksbruk og fangst og slikt, både rypejakt og fiske, det kjenner jeg godt til. Men dessverre endra tidene seg, og det bebegynte å komme nye regler. Jeg blei tvunget til å flytte hit til tettstedet, vi fikk ikke lån til å bygge der ute i utmarka. Slik endra tidene seg og det kom lover. De begynte å hindre fangsten min, jeg fikk ikke drive som før. Det har blitt så vanskelig at jeg kan ikkje fortelle alt som har hendt. Det kom søringer inn i styringa og fylkesmannen. De gir ikke tillatelse til slik fangst, for etter deres mening er det helt unyttig. Men vi ferdest nå i utmarka som før, de klarte ikke med oss. De kjørte nå der og mer var det ikke.

Men her vil jeg først si noe til det som Lars [Lars Haltbrekken (red.) sa. Han snakka om disse veiene sørpå, slike skogsveier. Det er det om så kor mye slike, der kan man kjøre etter disse veiene og fangste og alt mulig. Jeg har sjøl vært sørpå og sett det. Det treng man ikke særskilte kjøretøy for det, man kan kjøre med bil etter disse veiene.

Og nå nevnte han vedhogst. Noen sier det er så lite trær igjen, andre at det har vpkst til. Her omkring er det vokst så tett at man knapt kommer fram gjennom krattet. Men ennå får ikke folk lov å hogge trær, og man har til og med satt pris på vedutvisning, man skal betale for det. Det er etter mi mening ikke holdbart, da sier folk at de kan heller hente veden sin i Finland. Først skal man betale for veden, så sjøl gå ut og hogge den og frakte den hjem.

Må vi velge mellom bruk eller vern?

Jeg vet ikke om jeg skal nevne alle de punkta jeg har fått på papiret.

• Det bør ikke være nødvendig å måtte velge mellom bruk eller vern.
• Forholdene bør legges tilrette slik at lokalbefolkningen kan få bruke naturen /meahci slik som de alltid har gjort.
• Samfunnet må akseptere at det blir spor i naturen etter mennesker, der folk ferdes. Det betyr selvfølgelig ikke rett til å ødelegge og at det åpnes for fri ferdsel. Og de firehjulingene de skulle vært forbudt fra starten av, før de nådde å komme fra Alta og hit opp. Det er de aller verste kjøretøy som har vært. Og nå har alle dem. Alle slags folk har slike. Det har jeg sjøl sett på vidda, der kommer alle slags folk og sier at de har lov til å kjøre. Og svært ofte er det reindriftssamer som sier at de har lov. Jeg vet ikke hvor de har fått de rettighetene fra. Sjøl på tider da de skal være på kysten, så sier de at de har rett til å kjøre på vidda og plukke moltebær. Og det skaper dårlige forhold mellom folk, slike holdninger. Fri kjøring skal det ikke være. Jeg kaller det frikjøring når de kjører her hele august måned etter moltemyrene.
• Slik som forholdene er i dag, blir lokalbefolkningen betraktet som forbrytere når de ferdes i naturen fordi alle ferdselsveier er stengt om våren og en må søke om tillatelse for å kunne ferdes etter hovedferdselsårene til jakt- og fangstområdene, – og ennå strengere blir det.
• Alltid når det er snakk om vern, er målet å finne „forbryteren“; hvem er den som er skyldig i naturødeleggelsen? Alle forsvarer sine egne interesser i forhold til ferdsel. Reindriftsnæringa skylder på lokalbefolkningen og omvendt. Ansvaret for å bevare og verne naturen kan ikke ligge på kun en del av befolkningen. Der må alle være med.
• I Indre Finnmark har de fleste vokst opp med og lært seg å ferdes i naturen/meahci. Samfunnet kan ikke kreve og forvente at en plutselig skal slutte med det bare fordi det forventes. Samfunnet kan legge tilrette slik at skadene ikke spres seg ut over de hovedferselsårer som folk alltid har ferdes etter. Man kan reparere mye av skadene.
• Spesielt blant samer, hvor naturen har blitt bruk for å anskaffe mat og emner til håndverk mm, da kan ikke samfunnet forvente at fangstformer og ferdsel kun kan foregå til fots, med hestekjærre eller kjørerein. Vi har ikke slikt lenger. Folk i disse områdene følger også utviklingen som i verden forøvrig. Spor etter hestekjerrer er nå erstattet med spor etter 4-hjulinger, men det er de samme ferdselsleder som alltid har vært brukt. Man kan for eksempel reparere disse ledene slik at de ikke sprer seg ut i nye spor. Før hadde vi traktor, den fulgte det samme sporet, det spredde seg ikke utover. Det er det beste kjøretøyet vi har hatt her, men så kom disse firehjulingene.

Er Finnmarksvidda „vår siste villmark“?

• Jeg vet ikke hva de mener med denne «villmarka». Vi har sikkert bodd her i tusen år. Finnmarksvidda har aldri vært „villmark“ Finnmarksvidda har alltid vært et kulturlandskap, slike områder hvor mennesker lever i henhold til egen kultur. En del av denne kulturen er „meahcásteapmi“; å leve i og av hva utmarka gir. „Villmark“-ordet har kommet sørfra fra den ikke-samiske verden. Det ligger i ordet en forventning om at Finnmark skal bli som ordet billedliggjør, områder hvor mennesker ikke ferdes og setter spor etter seg..
• I „villmarks“-begrepet ligger en forventning om at mennesker skal ferdes til fots og ikke ha med seg mer fiske- og fangstredskaper enn akkurat hva en klarer å bære av egen kraft, så som fiskestang og gevær. I „villmarka“ nytter det ikke å fiske med not eller garn, det piner ut og tømmer sjøene.
• Motorferdselsspørsmålene har også blitt farget av „villmarksbegrepet“.
• „Villmarks“-forståelsen i Finnmark har også brakt med seg bruken av ordet natur/“luondu“, mens det opprinnelige begrepet blant lokalbefolkningen er utmark eller „meahcci“. Lokalbefolkningen har alltid brukt utmarka intensivt som spiskammer og materialforråd.

Er nasjonalparker et overgrep mot lokalbefolkningen?

• Det er helt klart et overgrep.
• Vern hindrer lokalbefolkningen å bruke utmarka slik de alltid har gjort det.
• Nasjonalparkvern har sitt utspring i den ideen at Finnmark er „villmark.“

Skal lokalbefolkningen ha førsterett til å høste lokale naturressurser

• Ja de skal de. Ressursgrunnlaget er årsaken til at de har bosatt seg i disse områdene.
• Dersom folk utenfra skal ha de samme rettighetene, da er det sannsynlig at de etterhvert nytter områdene i større og større grad og får ennå mer de skulle ha sagt i forhold til hvordan utmarka i Finnmark skal være. Det synes ikke rett at fremmede som kun ferdes i områdene sporadisk for å „nyte naturen“ før de drar tilbake til de skitne byene.
• Som Ole Henrik sa den naturforståelsen den må komme på bordet blant folk.

Er reindriften en trussel for naturen eller naturen beste beskytter?

• Reindrifta er den beste naturverner her i nordområdene, i alle fall etter mitt syn. Om vi ikke hadde hatt reindrifta, så hadde vi forlengst vært under jorda. Når en tenker på hvor lenge det har foregått reindrift i disse områdene, da må en slå fast at det er ganske lite naturødeleggelse som følge av reindrift. Når de norske i tillegg trur at Finnmark er villmark, så forteller det at reindriftsnæringens spor er små i forhold til næringens størrelse.
• Tilstedeværelse av reindrift er også viktigste argument mot storsamfunnets inngrep i vår utmark så som gruvedrift, bilveier, hyttebygging osv.

Behøver vi nye kraftlinger eller har vi nok el-kraft?

• Dette er vanskelig å svare på for oss vanlige borgere. Nordområdene utvikler seg som andre steder i verden. Vi har nå vel nok el-kraft. Jeg vet ikke, man må først undersøke det nærmere. Man må legge forholdene til rette slik at en ikke skader reindriftsnæring og samisk kultur forøvrig..

Er vindkraftutbygging naturvennlig?

• Vet vi nok om hva slikt utstyr krever? Reindrift er et viktig element i vår utmark. Det vil være synd dersom slik utbygging skader reindriftsnæringen. Jeg kjenner ikke til hva en slik utbygging krever, men er det absolutt nødvendig at slik utbygging skjer i reindriftsområdene? Passer det ikke å legge slike kabler på havbunnen?
• Spørsmål om vindmølleparker og nye kraftlinjer – hvor blir det da av den villmarken som er så ønsket? Er ikke slik utbygging skadelig for naturen. Har villmarksbegrepet kun et innhold når en legger restriksjoner på den lokale befolkningen og ingen betydning når en snakker om de store naturinngrepene?

Miljøbevegelsen og urfolk – samarbeidspartnere eller motstandere?

• Miljøbevegelsen og samer har ofte et motsetningsfullt forhold fordi miljøbevegelsen ikke forstår menneskenes behov og kultur, og heller ikke bryr seg så mye om slilke forhold. Som følge av miljøbevegelsens innflytelse har det også vokst fram konflikter mellom reindriftsnæringa og den bofaste befolkningen og de den ene part skylder på den andre, selv om begge parter alltid har ferdes i de samme områdene. Slike konflikter har aldri forekommet tidligere, da hadde vi godt samarbeid og vennskap. Nå er situasjonen så endra, mange hilser ikke lenger på hverandre, jeg vet ikke hva det er. Hvordan skal vi få forståelsen av at vi lever sammen og må dele på det vi har. hvordan vi skal kunne kjøre slik at vi ikke ødelegger. Jeg vil ønske at Naturvernforbundet kommer oftere hit til oss og forklarer saker i media og at det er mer kontakt med folket enn det har vært nå. Takk.