Av 38 deltakere på høringen om Melkøya torsdag 27.11, var det halvparten som gikk mot landstrøm til LNG-anlegget. Av de 19 aktørene som gikk for «subsidiert» landstrøm til Melkøya, var det overraskende mange som brukte både klimaargumenter og respekt for lovlige fattede vedtak. Natur og Ungdom (NU) og Naturvernforbundet Porsangerfjorden sitt innlegg imøtegår denne form for argumentasjon. Vi gjengir innlegget i sin helhet.

«Vedtaket om å elektrifisere Melkøya kom midt under Fosensaken. Mellom to runder med aksjoner, før det var funnet noen som helst form for enighet, og mens regjeringen fortsatt var opptatt av å love at noe lignende aldri skulle skje igjen. Ironien er slående, og det ble et slags bevis på at regjeringa fortsatt ikke hadde forstått hva menneskerettigheter betyr.

Kraftpakke Finnmark ble lagt som et premiss for vedtaket om elektrifisering, selv om konsekvensene av denne ikke hadde blitt utreda, og verken Sametinget, berørte reindriftsutøvere, miljøbevegelsen eller noen andre fikk muligheten til å si sin mening om de enorme konsekvensene av vindkraftprosjektene og kraftledningene.

Å vedta noe slikt som dette, på et premiss som ikke er blitt utreda eller vært ute på høring enda, det er ikke bare uryddig – det er udemokratisk. I denne tidslinjen for vedtak, finnes det ikke et eneste tidspunkt hvor konsekvensene for natur og urfolksrettigheter har mulighet til å vurderes med den tyngden som er nødvendig, og som følger av nasjonal og internasjonal rett.

Elektrifiseringa er et katastrofeprosjekt for biologisk mangfold, for samiske rettigheter, og for alle som er glad i og bruker naturen i nord. De elleve vindkraftanleggene og fire kraftledningene som er foreslått for å gi strøm til LNG-anlegget, ligger alle i viktige og sårbare naturområder. Finnmark har noen av de siste sammenhengende inngrepsfrie naturområdene vi har igjen, og Norge har et helt spesielt forvaltningsansvar for denne unike og sårbare naturen.

Utbygging av vindkraftverkene vil ha enorme konsekvenser for det biologiske mangfoldet, for sammenhengende leveområder, for folks mulighet til å bruke naturen til rekreasjon, og for naturens evne til å fungere som karbonlager. Klima- og naturkrisen må løses i sammenheng og en ødeleggelse av naturen av det omfanget som planlegges med kraftpakke Finnmark kan aldri kalles en klimaløsning.

Det har den siste tiden vært fascinerende å se hvordan enkelte har forsøkt å male et bilde i media av at det er et flertall i befolkninga i nord som er for elektrifisering, selv om vi vet at 7/10 finnmarkinger sier blankt nei. Denne saken har vært et stort tema i valgkampen, og det har for mange vært en avgjørende grunn til at de har stemt slik de har stemt, og at det nå er et stortingsflertall av partier som har talt mot elektrifiseringa. Vi mener dere skylder forutsigbarhet til velgerne deres mer enn til investorer, og forventer at dere holder dere til valgløftene deres når avstemmingen på dette forslaget kommer.

Den uryddige prosessen som ledet frem til vedtaket om elektrifisering blir ekstra ille av at det er snakk om et mulig menneskerettighetsbrudd. I Fosendommen vektla Høyesterett at man må se på effekten av samlede inngrep, både tidligere og fremtidige. Flere av reinbeitedistriktene som blir berørt er allerede under sterkt press, og det er stor sannsynlighet for at disse nye inngrepene kan påføre dem så mye skade at det hindrer deres rett til kulturutøvelse. Jeg vil derfor avslutte med å minne komiteen at på at staten, og dermed også dere, ikke bare har plikt til å la være å begå menneskerettighetsbrudd, men også til å gripe inn der det er fare for at menneskerettighetsbrudd kan bli begått.

Videopptak av innlegget i energi- og miljøkomitéen:

Om høringen:

Høring – stortinget.no

Artikler i media om høringen:

Ságat 28.11.2025
Forutsigbarhet for hvem?

Altaposten 29.11.2025
Høringen på Stortinget: – Vi har ingen plan B til bruk av landstrøm

Ságat 2.12.2025
Kraftfullt innlegg for komiteen