Her gjengir vi hele den «faglig» uttalelsen fra direktoratet. Vi har nettopp fått tilgang til denne, og vil trenge litt tid før vi kommer med en kommentar. En aller første kommentar er at det sist i direktoratets brev står: «Tenk miljø – velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.» Man skal altså tenke miljø og unngå papirbrev, men utslipp av millioner av tonn gruveavfall i en nasjonal laksefjord – det er helt i orden. Forstå det den som kan!

Klima- og miljødepartementet
Saksbehandler:
Kari Kjønigsen

Faglig vurdering av anførsler knyttet til klage på vedtak om driftskonsesjon – Nussir og Ulveryggen kobberforekomst
Vi viser til brev av 13. juni 2019 med anmodning om faglig bistand til å vurdere anførsler i tråd med
mineralloven § 2 første ledd bokstav d i sak om klage på driftskonsesjon for Nussir og Ulveryggen
kobberforekomst.
 

Klagernes anførsler og Miljødirektoratets vurdering
 

Påvirkning av rein og snøugle
Klagerne mener forurensning fra gruvevirksomheten vil kunne påvirke rein og snøugle.

Miljødirektoratets vurdering:
Rein: Utslippene fra gruvevirksomheten av støv til omgivelsene vurderes samlet sett som små. Vi har
stilt vilkår i vår tillatelse om mengde nedfallsstøv og også til overvåking av nedfallsstøv i
omgivelsene for å avklare mulig påvirkning fra virksomheten. Miljødirektoratet mener at støving fra
virksomheten vil medføre begrensede ulemper for reindriften.
Når det gjelder påvirkning av reinen som svømmer over Kvalsundet, er vår vurdering at
overflatevannet i fjorden ikke vil bli påvirket av partikkelspredning fra deponeringen.
Snøugle: FNs naturpanel har i sin siste rapport (2019) påpekt at endret arealbruk er det som
påvirker naturen mest. Gruvevirksomhet i Kvalsund vil beslaglegge arealer som bidrar til denne
påvirkningen. Arealene som vil beslaglegges av gruvedrift i Kvalsund kunne potensielt også kunne
nyttes av snøugle. Siden dette er i ytterkant av utbredelsesområdet, og snøugle er en nomadisk art,
vurderer vi det likevel ikke som sannsynlig at dette vil kunne ha merkbar innvirkning på
populasjonen, verken nasjonalt eller globalt. Vi mener derfor det er ikke er problematisk at snøugle
ikke ble vurdert i konsekvensutredningen

Gyte- og oppvekstområder for torsk
Klagerne hevder at KU for fiske er mangelfull på generelt grunnlag og spesielt med hensyn til gyte-
og oppvekstområder. De hevder det foreligger ny kunnskap om gytefeltet i Repparfjord som ikke var
kjent ved utarbeidelsen av reguleringsplanen eller ved behandlingen av tillatelsen etter
forurensningsloven. Klagerne påpeker også at deponeringen vil endre strømforholdene i fjorden og
dermed også påvirke gyte- og fiskeplassene.
 

Miljødirektoratets vurdering
Havforskningsinstituttet foretar årlige eggundersøkelser i Repparfjorden og nabofjorden Revsbotn.
Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell
oppstart av et sjødeponi i Repparfjorden. Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en
lokalitet som man antar vil bli upåvirket av et sjødeponi. Ifølge rapportene for 2018 ble det funnet
en betydelig nedgang i antall egg i begge fjordene sammenlignet med tidligere år. Reduksjonen ser
ut til å være en trend siden 2016.
Miljødirektoratet mener undersøkelsene er med på å gi et godt grunnlag for overvåking av
eventuelle effekter på gyteområder for kysttorsk i Repparfjorden. Ifølge Havforskningsinstituttet
ble det funnet egg over et mye større område i 2018 enn tidligere. Rapportene viser at det er en
viss variasjon i antall egg og hvor det gytes fra år til år. Miljødirektoratet mener det er usikkert hvor
stor påvirkning deponeringsaktiviteten vil ha på gytingen i deponiområdet, men at det er liten
sannsynlighet for vesentlig skade på arten og en eventuell lokal bestand. Overvåkingen i fjorden
som virksomheten skal gjennomføre, skal også omfatte gyteområder for torsk. Kysttorsken gyter i de
frie vannmassene og det er usikkert hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på gyting i deponiområdet,
men det er liten sannsynlighet for vesentlig skade på arten og bestanden.
I forbindelse med behandlingen av søknad om tillatelse etter forurensningsloven ble det gjort nøye
vurderinger av strømforholdene i fjorden, og vi kan ikke se at det er kommet ny kunnskap som
endrer resultatet av vurderingen som ble foretatt. Det ble den gang utført målinger og
modelleringer av strømforholdene i fjorden. Resultatene viste at spredning av partikler som følge av
deponeringen ikke vil medføre skade på livet i Repparfjoren ut over det området som er regulert til
deponi.
 

Påvirkning på laks
Klagerne mener at føre- var prinsippet må anvendes ved aktivitet i Nasjonale laksefjord. Klagen
påpeker at laksesmolt er meget sårbar for støv og sandpartikler. God næringstilgang i den første
smoltperioden er avgjørende for smoltens overlevelse i havet.

Miljødirektoratets vurdering
Miljødirektoratet har vurdert næringstilgangen til laksesmolt i forbindelse med vår behandling av
saken. Smolten vandrer i de øverste meterne av vannsøylen hvor konsentrasjonen av finpartikler og
kobber vil være under nivåer som kan gi skadelig effekter på fisk. Føre-var prinsippet er ivaretatt
ved at vi har stilt vilkår om at det ikke skal deponeres over laveste terskel i deponiområdet og at
det ikke skal være spredning av partikler fra deponeringen til de øverste 30 meterne av
vannmassene.

Utlekking av kobber
Klagerne hevder at det er stor fare for utlekking av kobber fra avgangsmassene fra
gruvevirksomheten, og også fra tidligere deponert avgang innerst i fjorden.

Miljødirektoratets vurdering
Kobberet vil i stor grad være bundet til avgangen, og det vil være lite utlekking av kobber til
vannmassene. Massene er ikke inerte, det vil lekke ut noe kobber over tid til vannmassene like over
deponiet, men konsentrasjonen av kobber vil ikke utgjøre noen risiko for livet i fjorden.

Kjemikaliebruk
Klagerne påpeker at kjemikaliet SIPX er ikke godkjent.

Miljødirektoratets vurdering
Miljødirektoratet har ikke gitt tillatelse til bruk av xantatet SIPX som er planlagt brukt i
oppredningsprosessen. Det fremgår av vår tillatelse at virksomheten kan søke om tillatelse til bruk
av dette kjemikaliet dersom de innhenter mer kunnskap om effekten av SIPX på miljøet.

Mikroplast og nanopartikler
Klagerne påpeker at mikroplast ikke ble vurdert da saken ble behandlet etter forurensningsloven og
at nanopartikler ikke er vurdert som ledd i samlet belastning

Miljødirektoratets vurdering
Nanopartikler ble vurdert da Miljødirektoratet ga virksomheten tillatelse etter forurensingsloven, og
dette inngikk i en samlet vurdering av all forurensning virksomheten medfører.
Når det gjelder mikroplast, så har Miljødirektoratet satt i gang en prosess sammen med bransjen for
å kartlegge omfanget av bruk av plast i mineralsk industri. Vi vil og også fokusere på hvilke
muligheter som finnes for å begrense plastbruken hos virksomhetene.

Brudd på EUs vannrammedirektiv
Klagerne hevder at bruk av sjødeponi er brudd på EUs vannrammedirektiv.
 

Miljødirektoratets vurdering
ESA har i brev av 1. juni 2016 og 26. oktober 2016 slått fast at Norge ikke bryter
vannrammedirektivet ved å tillate deponering av gruveavgang i sjø.

BAT (beste tilgjengelige teknikker)
Klagerne peker på at sjødeponi ikke er BAT i henhold til EUs mineralavfallsdirektiv.

Miljødirektoratets vurdering
Miljødirektoratet har deltatt i arbeidet med å utarbeide et dokument for bruk av BAT i
gruveindustrien. Konklusjonen på dette arbeidet er at sjødeponi ikke er satt inn i dokumentet som
BAT, men at EU oppfordrer Norge til å dele våre erfaringer fra sjødeponering av gruveavgang:
«The TWG acknowledges that progress has been made in improving the knowledge base on sea
tailings disposal (STD) but, following the exchange of information, no consensus has been reached
either on the inclusion or on the exclusion of BAT for STD in this document. The TWG encourages the
technoscientific community to further expand the knowledge base on impacts and benefits of STD.
Finally, the TWG acknowledges that Norway continues to acquire experience in this field and has
shared experience to this extent».

Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
Harald Sørby
seksjonsleder
Kari Kjønigsen
sjefingeniør

Tenk miljø – velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.
4