Nussir, naturvern og Finnmark Dagblad
Finnmark Dagblad har hatt flere kommentarer om Naturvernforbundet og motstanden mot sjødumping i Repparfjorden. Her er svar fra to tillitsvalgte i Naturvernforbundet.
To dager på rad har FD via hovedartikkelen på side 2 til spørsmålet om kobbergruver i Repparfjord. Først ute er tidligere redaktør Reidar Nielsen, med interessant historie om kobbergruver i Kvalsund kommune på begynnelsen av 1900-tallet og på 1970-tallet. Felles for disse periodene var stor optimisme og tilflytting til kommunen, samtidig som lokale fiskarbønder blei gruvearbeidere. Nielsen skildrer godt skjerpefeberen og oppstartprosessen for forskjellige gruver, men sier lite om hvor lenge det varte. Han skriver at i Porsa var det flere tiårs drift. Ja, det var omtrent tre tiår fra første start til siste nedlegging, men i mellomtida hadde det to ganger vært stopp i flere år, før andre selskap satte igang igjen. Så langt vi kjenner til har det åtte ganger vært starta opp kobbergruve i Kvalsund kommune, og lengste sammenhengende driftsperiode har vært sju-åtte år. Det finnes altså ikke eksempel på at gruvedrift har gitt stabile arbeidsplasser i Kvalsund kommune.
Nielsen forteller at hver gang det har blitt starta ei gruve har det skjedd med stor oppslutning og optimisme, men denne gangen blir oppstarten møtt med motstand, og det synes han er vanskelig å forstå. Hvorfor protesterte så ingen tidligere? I driftsperiodene før 1970 var det til sammenligning svært små mengder malm som blei tatt ut og tilsvarende lite avfall som blei igjen. Det var først med drifta i Repparfjord 1972-78 at det blei tatt ut flere millioner tonn, det var først da at slike mengder blei sluppet ut i fjorden, og først da at gruvedrifta blei en trusel mot fisken i både fjorden og elva. Det er derfor erfaringer og kunnskap fra denne perioden som har fått mange til å frykte virkningene av å slippe ut 10-20 ganger mer.
Dagen etter kommer så nyredaktør Sverre Joakimsen med sine betraktninger etter å ha overvært Naturvernforbundets åpne møte. Han syns det ikke er bra «at man arrangerer et møte som er så ensidig i sin form og kommunikasjon», og mener at vi heller kan engasjere oss i å «utvikle Nussir-prosjektet uten fare for forurensing».
Det gjør vi gjerne, men alt til si tid. Hvor er vi nå i prosessen? Vi er ikke i en fase der Nussir ber om gode forslag til forurensingsfri gruvedrift. Nussir har valgt og har satsa alt på ett kort – sjødeponi. De har levert en reguleringsplan og Kommunaldepartementet har godkjent denne. Det neste leddet er at Miljødirektoratet skal godta eller avvise et årlig utslipp av 2 mill. tonn gruveavfall til Repparfjorden, i et ukjent antall år framover. Det Naturvernforbundet da kan gjøre er å vise at det eneste forsvarlige er at søknaden får avslag. Dersom Nussir får nei på utslippssøknaden vil de ha valget: Gi opp hele prosjektet, eller forsøke å finne mer miljøvennlige alternativ til behandling av avgangsmassen. Når dette kommer på dagsorden, vil vi i Naturvernforbundet gjerne bidra.
For bare et halvt år siden arrangerte Naturvernforbundet en gruvekonferanse, der et av emnene nettopp var hvordan gruveavgang kan brukes til å lage nyttige produkter. Konferansen foregikk i Vest-Finnmark, men FD glimra med sitt fravær. Det er likevel anledning for redaktøren og hans redaksjon å sette seg inn i hva vi har sagt på våre nettsider (naturvernforbundet.no/finnmark). Da vil han se at vi faktisk er engasjert i arbeidet med en mer miljøvennlig gruvedrift.
Til sist vil vi gjerne gjøre oppmerksom på at Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet er to forskjellige organisasjoner.
Vi takker redaktøren for hans interesse, og for at han kom på det første debattmøtet til Naturvernforbundet i Hammerfest.
Annie Henriksen og Svein Lund, Naturvernforbundet