Nussirprinsippet
Uttalelse fra årsmøtet i Naturvernforbundet i Ávjovárri, 04.03.2017
Mineralnæringa skal bli den nye olja og sikre Norges rikdom for framtida. Det „grønne skiftet” gjør at vi må ØKE mineralutvinninga, fordi det trengst enorme mengder av kobber, jern, sement og sjeldne jordmetaller for å bygge alle vindmøllene, solpanela og elbilene. Norge er forplikta til å ta ut de ressursene vi har i norske fjell, sjøl om vi må bygge ned det vi har igjen av naturen.
Dette er budskapet fra det norske gruvemiljøet, fra regjeringspartia med full støtte av Ap, NHO og LO. Dette skal ifølge mineralstrategien gjennomføres på en måte som er attraktiv for internasjonal spekulasjonskapital. Da må gruveselskap få drive på den måten som er billigst for dem uten fordyrende krav om å ta hensyn til natur og til andre næringer.
I snart ti år har striden gått om de to gruveplanene som er prøvesteiner for mineralsatsinga, Nussirs kobbergruve ved Repparfjorden og Nordic Minings rutilgruve ved Førdefjorden. Begge gruvene er planlagt med store naturødeleggelser, og derfor møter de stor motstand. Begge steder er det lansert alternative metoder for drift og bruk av avgangsmasse, men dette interesserer ikke gruveselskapa, siden de vet at myndighetene vil gi dem tillatelse til å gjøre det som er billigst, uten tanke på konsekvensene.
Å få i gang disse gruvene på gruveselskapa sine vilkår har forlengst blitt ei viktig prinsipp- og prestisjesak for både regjeringa og store deler av opposisjonen. Problemet deres er at planene så opplagt er i strid med ei rekke lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner, med råda til det fremste fagmiljøet innafor havforsking, med andre næringer som kystfiske, oppdrett, turisme og reindrift. Og ikke minst er Nussir-gruva ei krigserklæring mot samiske interesser og Sametinget. Derfor har regjeringa innført det vi vil kalle for „Nussir-prinsippet”: Å få i gang gruver er så viktig at ingen andre hensyn gjelder.
Dersom denne planen blir gjennomført, har man lagt dødt store deler av det norske lovverket. Da gjelder ikke lenger naturmangfoldloven, forurensingsloven, vannforskriften og Finnmarksloven. De to planlagte gruvene innebærer noen av de aller største planlagte forurensingene i norsk historie. Når dette er velsigna av myndighetene, har man i praksis lagt ned alt arbeid mot forurensing. Når Sametinget som nesten enstemmig har protestert mot Nussir-planen, blir overkjørt, har man også overkjørd grunnlovens sameparagraf, liksom man har overkjørt grunnlovens miljøparagraf. Da har man satt arbeidet for miljøet og for samisk kultur mange år tilbake.
Nussir har ennå ikke fått det avgjørende klarsignalet for å sette igang, driftskonsesjonen. Denne søknaden er nå til behandling, og det er fortsatt mulig å stoppe prosjektet. For Naturvernforbundet i Ávjovárri vil det i året som kommer være en av våre viktigste oppgaver å bidra til å gjøre kjent hva som skjer og hva som står på spill i saka. Vi vil samarbeide med alle som vil hindre at Nussir får starte opp før man har laga en plan som er akseptabel for reindrifta og der alt som blir tatt ut av fjellet blir utnytta i stedet for å kaste 97% i fjorden.
Nussir-saka er ei viktig sak for Kvalsund, Repparfjorden, Repparfjordelva og reinbeitedistriktene som blir ramma. Men den er noe mye mer. Den er et spørsmål om vi ønsker å starte opp ei gigantisk mineralutvinning med tilsvarende naturraseringer over hele landet. Den er et spørsmål om vi ønsker fjordfiske og reindrift i framtida. Den er et spørsmål om vi ønsker at lovverket for miljøvern og samiske rettigheter skal bli tatt på alvor. Og den er et spørsmål om vi vil løse de motsetningene som er mellom folkegrupper og næringer i Finnmark gjennom samarbeid, eller om staten ønsker en konfrontasjon både med reindriftssamer, Sametinget, kystfiskere og naturverninteresser, en konfrontasjon som vil kunne bli hardere og lage ennå dypere sår enn Altasaka gjorde.
Naturvernforbundet i Ávjovárri – årsmøte 04.03.2017
Svein Lund
lokallagsleder