Oppdrett – eller laks i elva og torsk i fjorden?
Uttalelse fra Naturvernforbundet i Finnmark i forbindelse med etablering av oppdrettsanlegg i Revsbotn i Kvalsund.
13.06.2012
Sentrale politikere ønsker en mangedobling av oppdrettsnæringa i nord. Men denne satsinga fører også til stadig flere konflikter om arealbruk, fordi lokalbefolkninga ønsker å ha reine fjorder og gode vilkår for kystfisket.
Et eksempel på dette har vi nylig sett i Revsbotn i Kvalsund kommune. I mai var det mediaoppslag om at merdene til Norwegian Royal Salmon (NRS) var slept på plass i Revsbotn. Dette skjedde trass i stor motstand mot plasseringa av oppdrettsanlegget, på grunn av forurensing fra fôrspill og annen forurensing, lakselus, rømming samt hensynet til tradisjonelt fiske. Oppdrettsanlegget er vel 3 km fra utløpet av ei lakseelv, mens retningslinjer fra fylkesmannen krever at avstanden skal være minst 5 km.
Revsbotn distrikts lakseforening gikk imot å gi tillatelse for etablering på omsøkt lokalitet, på grunn av bekymring for laks, sjørørret og sjørøye i vassdraget. Den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen Bivdi protesterte også.
Utviklingsutvalget i kommunen vedtok at lokaliteten skulle være lenger ut i fjorden, i Jåvika. Likevel ga kommunen og fylkesmannen tillatelse til å plassere merdene lenger inn i fjorden og nærmere bygda Kokelv. Argumentet var at en gammel kystsoneplan hadde satt av området til lakseoppdrett.
Det er all grunn til å være bekymret. Det viser informasjon på nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Ifølge DN skyldes nedgangen i laksebestandene de siste 30 årene i hovedsak menneskeskapte påvirkninger, og særlig sur nedbør, vannkraftreguleringer, fysiske inngrep, Gyrodactylus salaris, produksjon av lakselus i oppdrettsmerder og rømt oppdrettslaks.
KLIF peker på rømming av laks, og lakselus. Rømt fisk som vandrer opp i vassdragene og som gyter med villaksen kan påvirke villaksens genetiske mangfold og produktivitet, og rømt fisk kan spre fiskesykdommer til villfisken. Lusa har i de senere årene blitt en stor trussel mot villaks og sjøørret, og kan i verste fall bidra til å utrydde enkeltbestander. Intensiv fiskeoppdrett medfører også utslipp av næringssalter og organisk materiale, noe som kan gi økt algevekst og overgjødsling i innelukkede fjordområder. KLIF nevner også at bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.
Ifølge naturmangfoldloven skal artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og artene skal ha levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I hvilken grad ble dette tatt hensyn til når søknaden om oppdrettsanlegg i Revsbotn ble innvilget?
Både fjordfiske og elvefiske har lange og sterke tradisjoner i Revsbotn. Fjorden er en svært god gytefjord for kysttorsk. Det har tidligere vært oppdrettsanlegg i Kokelv. Eldre fiskere fra bygda kan fortelle om en drastisk endring av torskens bestand og vandring i indre del av fjorden, i tiden under og etter den forrige oppdrettsperioden. Torskebestanden har nå gjenopptatt det gamle vandringsmønsteret og gyteplassene i fjorden. Naturmangfoldloven § 8 pålegger myndighetene å legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen.
På dette grunnlaget mener Naturvernforbundet i Finnmark at vedtaket om plassering av dette oppdrettsanlegget er i strid med naturmangfoldloven, og krever at vedtaket blir omgjort eller omstøtt av høyere myndigheter. Vi krever at ved framtidige konsesjoner til lakseoppdrett må behandlinga bygge på den kunnskapen man nå har om oppdrettens negative konsekvenser for fjordsystemer; innbefattet den erfaringsbasert kunnskapen til lokale fiskere. Man har i dag ikke kontroll med de virkninger oppdrettsnæringa medfører for livet i fjordene og elvene. Det må derfor ikke gis flere konsesjoner før man har slik kontroll. Det beste tiltaket man kan gjøre er å få eksisterende oppdrett inn i lukka anlegg, noe som vil kunne gi langt bedre kontroll både med forurensing og rømming fra oppdrettsanlegg.
Naturvernforbundet i Finnmark
Gunnar Reinholdtsen
leder