Deler av Varangeren er nå forurenset over tiltaksgrensen. Kartlegging viser at områdene lengst sør-øst i fjorden er tilført for mye næringssalter (total fosfor og nitrat + nitritt). Vi ser ingen andre sannsynlig forurensingskilder i området enn oppdrettsanlegg.

Denne type forurensing kalles overgjødsling, og kommer ofte fra landbruk, kommunale avløp og industri. Når det gjelder fosfor i kystfarvann slipper oppdrettsindustrien ut ca 3 ganger så mye som alle de andre kildene i Norge til sammen (Miljødirektoratet, se fig.)

Vanndirektivet (EU-direktiv som gjelder i Norge) skal gi beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Det krever kartlegging av vannforekomstene, vurdering av tilstand i vannet og utarbeiding av tiltaksplaner når tiltak er nødvendig for å gi vannet god kvalitet.

Statsforvaltere lager en vannplan som skal styre myndighetenes oppfølging av kvaliteten i vannforekomsten. Når kvaliteten er for dårlig må forbedrende miljøtiltak planlegges. Slik skal direktivet sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Vanndirektivet er et av vår viktigste og mest omfattende miljødirektiv.

Miljødirektoratet sier om ”Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett”: ”I dag er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning.”

Kartleggingen viser nå at vannkvaliteten utenfor nordøst kysten av Sør-Varanger er så dårlig at situasjonen krever tiltak. Hva kan ha forårsaket dette? Det kan ikke komme fra kommunale avløp (det er renset) – og da gjenstår kun oppdrett som sannsynlig kilde.

Vi kan i dag ikke dokumentere at den aktuelle forurensinga kommer fra Lerøys anlegg i Jarfjorden, men ser ingen andre kandidater på vår side av grensen. Kilden bør finnes og begrenses. Og uansett hvor forurensingen kommer fra, så kan en i denne situasjonen ikke tillate økt forurensing i dette området. Det betyr at økning av oppdrettsvolumet i Jarfjorden ikke kan tillates.

HVA STÅR PÅ SPILL?

– Laksebestanden vår (den Nord-Atlantiske laksestammen villaksen) er truet

– Karpelva er den eneste av alle vurderte vassdrag i Varanger som ikke har oppnådd gytebestandsmålet for laksebestanden. De øvrige lakseelvene der er blant de beste i landet

– I Karpelva har de en god forvaltning og et engasjert lag. Det er et av få vassdragene våre som klarte å få ut nesten alt av pukkellaks med oppgangsfelle – så det er ikke her problemet ligger

– Oppdrettsanlegget ved Spergitt er et risikområde for laks og sjø-ørret, som villfisken må passere – med fare for å bli infisert av lakselus og laksesykdommer som kan oppstå i oppdrettsanleggene

– Statsforvalter miljøavdeling frarådet en økning av biomassen i sin naturfaglige vurdering for Spergitt. Nettopp fordi laksebestand i Karpelva ikke har det så bra

– De gigantiske utslipp av kloakk og kjemikalier er uheldig for livet på bunnen og i havet

I en fellende dom for miljøkriminalitet i 2015 sa Høyesterett at ”oppdrettsnæringen har en særlig forpliktelse til å etterleve regelverket for å beskytte naturinteressene som berøres av næringen.” Dommen gir også forvaltningen skarp kritikk: ”Myndighetene har de siste tiår tillatt en sterk vekst i oppdrettsnæringen på tross av de miljøproblemer som følger med virksomheten.”

Vi oppfordrer statsforvalteren til å revurdere sin anbefaling for økning av oppdrettsvolumet i Jarfjord, og departementet til å ikke godkjenne en utvidelsen av produksjonen i fjorden.


Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet i Sør-Varanger

Tidligere publisert i Sør-Varanger avis