Det pågår for tiden en intens kommunikasjonskampanje for utbygging av 420 kV kraftlinje frem til Varangerbotn i Øst-Finnmark. Med i «kampanjen» er ordførere, kraftdirektører, kandidater til stortingsvalg mfl. Gjennomgående argumentasjon er enkel, vi har ingen gjenværende kapasitet i strømnettet og utviklingen i Øst-Finnmark har fått bråstopp. Det mener jeg er feil!

Kraftforsyning til Øst-Finnmark
Øst-Finnmark har kapasitet på 190 MW med normalbruk på 120–130 MW og topper på 145 MW, Statnett konkluderer med at det er bra gjenstående kapasitet. Hva er så problemet? Det fremtidige behovet er uklart! Statnett har lett med lys og lykte og analysert at vi kan få dobling fra normalbruken, dvs. nytt behov på ca. 240MW. Det hadde vært fantastisk om nye prosjekter og befolkningsøkning øker behovet med 100 %!!! Det er en voldsom økning! Hva trenger vi for å løse et slikt drømmescenario?

Vi har enormt kraftoverskudd i Norge, og i Øst-Finnmark har vi kraftoverskudd i 82 % av tiden ifølge Statnett. Når dette skrives ser jeg på Nordisk Kraftflyt at vi eksporterer 39 MW til Finland og 8 MW til Boris Gleb i Russland.

Løsningen er å bygge en 132 kV linje fra Lakselv til Adamselv og oppgradere den gamle 132 kV linja på samme strekket, det vil også styrke forgreiningen til Nordkyn som sliter i perioder. Da vi fra før har to 132 kV linjer fra Adamselv til Varangerbotn så vil vi få doblet kapasiteten. Bygging av 132 kV linje frem til Adamselv dekker behovet. Vi trenger ikke å bygge noe som helst mer fra Adamselv til Varangerbotn, linjene står jo der.

Løsningen med én ny 132 kV linje fra Lakselv til Adamselv gir kapasitet på det dobbelte av Statnett sin behovsanalyse. Da tåler vi minst 3 ganger det som er dagens forbruk i Øst-Finnmark. Det vet vi alle er nok! Forresten så har også Tromsø to 132 kV linjer, og det ser ut til at de klarer seg.

Melkepakkene våre
Det florerer dessverre feilinformasjon og krisemaksimering i denne saken. Dersom vindkraftindustrien har vært eneste informasjonskilde til politikere, media og øvrig samfunn så kan man jo til en viss grad forstå det og også at selv en ordfører kan komme med en grov feiluttalelse.

Konkret eksempel kom på NRK 2 i en valgdebatt om Sametinget hvor ordfører i Lebesby, Sigurd Rafaelsen påpeker manglende forsyningssikkerhet og henviser til at Tine meierier i Tana måtte over på reserveløsningen nå i sommer for å produsere melkepakkene, og tar det som bevis for at vi må ha 420 kV til Varangerbotn. Det er helt feil!

Problemet for Tine meierier i Tana har vært at den lokale trafostasjonen i Fossebakken i Tanabru har trengt oppgradering. Når reparasjon pågår, så ringer Varanger Kraft til Tine sin bestyrer og varsler om redusert kapasitet i en periode. Dette har absolutt ingenting med linja fra Adamselv til Varangerbotn å gjøre. Det er mulig partiapparatet til Ap skylder ordføreren i Lebesby en unnskyldning for at de har feilinformert ham, slik at han uttaler seg usant på NRK TV.

Nettleiebekymringen til direktøren
I en nyhetssak på ifinnmark.no (krever innlogging) sier direktør Terje Skansen i Varanger Kraft at kundene i Øst-Finnmark betaler 44 millioner for sentralnett tariff og at i praksis betales det til Statnett. Vel, dersom lavere nettleie er et argument, og det er jo det, så bør vi gå for de løsningene som ikke øker nettleien unødig.

Prislappen for 420 kV frem til Varangerbotn kan bli 3,5 milliarder kroner. 132 kV linje Lakselv til Adamselv vil være nærmere 3 milliarder kroner billigere enn 420 kV fra Skaidi til Varangerbotn. Ja takk til lavere nettleie og en løsning som er tilpasset behovet!

Hva er forskjellen på 132 kV og 420 kV?
132 kV er flere milliarder billigere å bygge, og det vil være et mye mindre naturinngrep. 420 kV gir plass til stor vindkrafteksport. Det er det ikke plass til på 132 kV. I argumentasjonen fra direktører og ordførere så unnlater de å fortelle akkurat dette. De skriver bare om forbruksøkning og da vet vi at 132 kV er nok.

Vindkraft på land trenger vi ikke, vi har ikke mer natur å gi og vi trenger ikke kraften. Vi har enormt kraftoverskudd i Norge og i Øst-Finnmark har vi kraftoverskudd i 82 % av tiden ifølge Statnett. Når dette skrives ser jeg på Nordisk Kraftflyt at vi eksporterer 39 MW til Finland og 8 MW til Boris Gleb i Russland.

Fremtiden vår
Vi skal ha en fremtid for kommende generasjoner med mest mulig av naturen i behold. Økosystemet i naturen er svært viktig å ta vare på og det kan dokumenteres at det er viktig for klimautfordringen. Klimadirektoratet publiserte en faglig artikkel om at vi nå kun har 11 % inngrepsfri natur igjen.

Det tok 9.900 år fra forrige istid å redusere inngrepsfri natur til 50 % som var status i år 1900, på de siste 120 årene har brukt opp 40 % til. De siste 10 % har vi en sterk plikt til å ta vare på! Det gjør vi ikke med en vidde teppelagt med vindturbiner og monsterlinjer som vi ikke trenger!

Håper lokalmedia fra nå begynner å balansere informasjonsstrømmen om dette prosjektet. En side av saken har bokstavelig talt fått mer enn nok kraft!

Per Olaf Persen
Bærekraftstudent Handelshøyskolen BI

Innlegget er tidligere publisert i Ságat.