Helene Sofie Smit, sentralstyremedlem i NU (Natur og Ungdom) har vært ved Repparfjorden i seks uker, og er klar for å bli så lenge hun må.

Hun sier at gruvedumping i fjorden og brudd på urfolksrettigheter er grunnene til at hun fortsatt står opp for Repparfjorden etter så mange år. Hun deltok også i demonstrasjonene i 2021, som bidro til at tyske Aurubis trakk seg fra prosjektet.

Mandag ble hun båret ut av Blue Moon Metals sitt anleggsområde (som nå eier både Nussir ASA og Repparfjord Eiendom as), for å ha slått opp leir og nektet å flytte seg for maskinene. Nå er hun tilbake igjen.

Rasmus Berg

 «Fremtidens mineraler kan aldri utvinnes på ruinene av en fjord og på bekostning av grunnleggende rettigheter. Det må vi være tydelige på nå», uttalte Helene til Altaposten den 28. juli.

Ungdommer tilsluttet NU har tidligere i sommer også blitt båret ut av området av politiet, men slapp da å betale bøter. Dette fordi utbygger ikke hadde byggetillatelse for utbygginga. De unge kunne dermed ikke straffes for å ha motsatt seg ulovlig utbygging og det de mener er kolonisering av Sápmi, som har fortsatt etter sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Lederen for reinbeitedistrikt 22, Fiettar, Nils Utsi er på plass med Natur og Ungdom, sammen med flere reineiere. Han er også bekymret over industrialiseringa som er i gang i området.

Han støtter NU sine aksjoner i Repparfjorden, og uttalte til Altaposten at «[d]et er litt rart å føle seg utestengt fra sin egen arbeidsplass. Det er fullt [av] hengelåser, bolter og gjerder for å hindre ferdsel, og da hindrer de jo min ferdsel på mitt eget land».

Flere reindriftsutøvere har denne uken aksjonert inne i anleggsområdet.

Rasmus Berg

Sametinget og Samerådet har argumentert for at dagens konsultasjonsplikt, som følger av Sameloven, ikke er tilstrekkelig for å ivareta urfolks rettigheter i Norge.

Også FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter argumenterer for det samme. «FPIC må starte i det øyeblikket et prosjekt vurderes, ikke etter at avgjørelsene er tatt. Det handler om respekt og urfolks selvbestemmelse», sa Dalee Sambo Dorough i FNs ekspertmekanisme til NRK den 20. juli.

Ifølge FNs erklæring om urfolks rettigheter er FPIC («Free, Prior and Informed Consent,» som på norsk oversettes til «fritt, forhåndsinformert samtykke») anerkjent som en grunnleggende rettighet.

Men denne urfolksrettigheten er ikke respektert i Repparfjorden.

Tor Bjørnar Henriksen, 4. kandidat for NSR og medlem i Naturvernforbundet i Stilla sier at kampen for Repparfjorden for han handler om framtiden.

Om ansvar for barn og barnebarn, og om å tenke i evighetsperspektiv, der naturens tålegrenser setter rammer for utviklingen.

I sin kronikk 25. juli skrev Tor Bjørnar at «[l]angs fjordene våre har folk levd av og med naturen i uminnelige tider. Sjøsamer, fiskerbønder og kystfolk har forvaltet havet med respekt og varsomhet, og bygget på lokal kunnskap og prinsipper for bærekraft. Nå rives det ned, ikke av nødvendighet, men av kortsiktige politiske valg og økonomisk grådighet».

Småskaladrift og lokale næringsdrivende blir ifølge Tor Bjørnar nedprioritert for utenlandske industriaktører, og matberedskapsnivået senkes deretter.

I tillegg får vi en lite bærekraftig bruk av naturen, der ressurser hentes ut raskest og billigst og transporteres bort, med store områder av tidligere naturverdier stående igjen som ødelagte for alltid.

Også stortingspolitiker for Rødt, Sofie Marhaug, har engasjert seg for Repparfjorden og var på besøk i aksjonsleiren den 28. juli.

I et debattinnlegg i Finnmarksdebatten skriver hun at «[l]øsningen på både klima- og naturkrisene handler om å forbruke mindre og gjenbruke mer. Gruvedrift må ha mye strengere miljøkrav enn det som er stilt for Nussir».

Sofie mener vi har tid til å ta miljøhensyn og finne bedre alternativer enn å dumpe avfallet i Repparfjorden, og at naturvernere og samiske organisasjoner fortjener å bli lyttet til.

Hun mener at tillatelsen må trekkes tilbake selv om gruveselskapet er i gang med byggingen.

«Gruveslam i fjordene våre er helt vanvittig naturødeleggende. Norge er et av veldig få land i verden som tillater sjødeponi», sa Sofie til NRK 29. juli.

I forbindelse med elektrifiseringa av Melkøya, uttalte hun på folkemøte i Olderfjord i november at regjeringa ikke har lært noe av Fosen-saken i så måte, og sa også til NRK nå i juli at Norges inngripen i reinbeiter er et paradoks etter unnskyldningene som kom etter Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid.

Sigrid Hoddevik Losnegård er leder i Natur og Ungdom, og aksjonerte i Repparfjorden denne uka.

Hun er blant 30 aksjonister som var inne i anleggsområdet, og stoppet for industriaktiviteten. Sigrid mener norske myndigheter har drevet med kolonisering av Sápmi siden fornorskningspolitikken tok slutt, og katastrofal bit-for-bit nedbygging av naturen.

«Først ble Alta-Kautokeino vassdraget demmet opp, under påskudd av at Finnmark trengte kraft. Nå er det det grønne skiftet som driver koloniseringen videre», sier hun. «Men uansett om formålet er det grønne skiftet, kan ikke et grønt skifte skje på kostnaden av naturen og urfolksrettigheter», sier Sigrid til Nord-Norsk Debatt den 24. juli.

Sigrid er også kritisk til sjødeponiet som Blue Moon Metals mener å legge midt i Repparfjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Havforskningsinstituttet anbefaler ikke fjorddeponi i viktige gyteområder for fisk, i eller ved nasjonale laksefjorder, der det er høye verdier av tungmetaller i avfallet, eller der det er usikkert hvilken spredning avfallet vil ha.

«Jeg mener avfallet til Nussir-gruva tikker av på de fleste boksene», sier Sigrid.

Kjell M. Derås er leder i Naturvernforbundet i Finnmark, og synes også at myndighetene bør høre på den harde kritikken og motstanden som dette prosjektet har møtt helt fra starten av.

Sebastian Goepel

Han mener tidligere tillatelser ikke er gitt på korrekt kunnskapsgrunnlag, spesielt i forhold til menneskerettighetsbrudd og konsekvensutredninger.

Kjell mener at det har kommet ny kunnskap om biologisk mangfold, natur- og miljøeffekter som gir grunnlag, og sterkt behov for, ny vurdering. Blant annet at både villaksen og den norske kysttorsken nå regnes som trua, og anlegget skal stå for store avfallsmengder i en nasjonal laksefjord med gytefelt for kysttorsk.

Det er også erklært natur- og klimakrise i Norge i september 2020, basert på flere rapporter og anbefalinger fra blant annet FNs naturpanel. Det er lenge etter tillatelsene til gruvedrift ble gitt, den gang da.

Behovet for å snu den alarmerende utviklingen til verdens artsmangfold er i denne sammenheng likestilt med behovet for å løse klimakrisen; altså at vi mennesker invaderer leveområdene til arter er like alvorlig som å ødelegge klima (kilde: SNL, IPBES – Det internasjonale naturpanelet).

«Det er noe politikere, myndigheter og beslutningstakere på alle nivå må ta hensyn til nå i 2025», avslutter Kjell.

Kjell aksjonerte denne uken sammen med Øystein Nilsen, som er født og oppvokst på Markoppneset.

«Jeg kjemper for fjorden vår og mot rasering av naturen. Jeg er der for å bidra i demonstrasjonene, og å støtte Natur og Ungdom og reindrifta», uttalte Øystein til Naturvernforbundet i Finnmark den 4. august.

Han ønsker å slå hull på myten om at det eneste man kan jobbe med i Kvalsund og Repparfjorden er gruve.

«Det er så mye annet man kan finne på med arbeidsplasser, og dette er jo ikke varige arbeidsplasser heller», uttalte han til iFinnmark om gruvedrifta den 30. juli.

Han er overbevist om at protestene vil vinne fram.

«Ja, det er jeg helt overbevist om. Når dette går til retten vil vi vinne fram, fordi det er snakk om brudd på menneskerettigheter», sa han til iFinnmark.

Forsidebilde: Aksjonister i Repparfjorden. Bilde: Rasmus Berg