Godkjenning av Nussirs reguleringsplan for kobbergruve i Repparfjord ventes hvert øyeblikk.  I denne situasjonen får etableringen kjærkommen støtte fra Ságat på lederplass 11.01.2014.  Ságats argumentasjon er at siden kommunestyret i Kautokeino har fått lov å si nei til gruve,  så må kommunestyret i Kvalsund få lov å bestemme at de skal ha gruve.
Tilsynelatende er dette en logisk konklusjon, men det er flere grunner til at denne ikke holder. Det som nå skal avgjøres er ikke om det skal være gruve eller ikke. Det som skal avgjøres er godkjenning av en helt konkret reguleringsplan med konsekvensutredning.
Denne innebærer store inngrep i bruksområdet til to reinbeitedistrikt og et sjødeponi som Fylkesmannens miljøvernavdeling, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har slått fast vil være svært ødeleggende for livet i havet, og i strid med Vannforskriften.
Ságat skriver: «Vi forutsetter at de miljømessige sidene ved gruvevirksomhet blir ivaretatt på en forsvarlig og betryggende måte. Det samme gjelder de urfolkspolitiske og reindriftsfaglige forhold.» Men det er jo nettopp disse forutsetningene som de nevnte institusjonene samt reinbeitedistriktene, områdestyret og Sametinget mener ikke er tilstede.
Tunge faglige institusjoner har slått fast at konsekvensutredninga som ligger til grunn for avgjørelsen inneholder faktiske feil på avgjørende spørsmål, bl.a. hvordan avgangen vil spre seg i vannmassene.
Gruver innebærer store naturinngrep, både der malmen blir tatt ut og der avgangen blir plassert. Derfor har man et regelverk for behandling av tillatelse for leting og utvinning. Det kreves bl.a. konsekvensutredning for at det skal være klart for beslutningstakerne hva konsekvensene blir.  Derfor er det regler om at dersom visse institusjoner inngir innsigelse, må behandlinga løftes ut av kommunen og opp til departementet.
Mineralnæringen  ønsker seg enkel saksbehandling og «forutsigbarhet». De ønsker et minimum av utredning og saksbehandling,  og de vil ha forhåndsgaranti for at hensyn til natur og andre næringer ikke kan stoppe dem.
Konklusjonen på Ságats argumentasjon er at kommunen skal få bestemme, uavhengig av hva som blir konsekvensene. Man vil altså sette til side faglige vurderinger, norsk og internasjonalt lovverk. Vil kommunen ha gruve skal de få det, koste hva det koste vil. For de internasjonale gruveselskap som nå kaster seg over Sápmi for å grave ut det som måtte være å finne av rikdommer her, vil dette være ei gavepakke. Det eneste de da trenger å gjøre er å overtale eller kjøpe opp kommunestyrer, som naturlig nok ønsker seg arbeidsplasser og skatteinntekter, men som ofte ikke har oversikt over andre konsekvenser av de naturinngrepa som gruvedrifta vil føre til.
Reindrifta er bruker av omlag 40% av Norges areal og over 90% av Finnmark. I stor grad er reindrifta avhengig av å bruke areal i andre kommuner enn der reineierne har stemmerett og betaler skatt. Bruken av disse områdene kan derfor ikke styres av kommunestyrene aleine.
Lovverket for natur, miljø og naturbaserte næringer er svakt nok i dag. Vi konstaterer at Ságat ønsker å svekke dette ytterligere.

Geir Jørgensen, nordområdekoordinator, Naturvernforbundet.

_____________________________________________________

Her følger lederen i Ságat:

Nussir og lokaldemokratiet

Landbruks- og matdepartementet har snudd i spørsmålet om innsigelse fra reindrifta mot gruvedrift i sjøsamekommunen Kvalsund.

Departementet skriver i et brev til Miljøverndepartementet at innsigelsene som områdestyret for reindrift i Vest-Finnmark og Sametinget har kommet med, ikke tas til følge. Kravet er at det blir valgt løsning med sjødeponi samt at Nussir ASA og reindrifta kommer til enighet om det som kalles for «avbøtende» tiltak før virksomheten starter opp.

Dette er noe som folket i sjøsamiske Kvalsund selv må få styre. Kommunestyret i Kvalsund har i praksis enstemmig gått inn for gruvedrift i Nussir-området. Riktignok stemte SV mot opprettelse av sjødeponi, men de stemte for gruvedrift.

At Landbruksdepartementet under den nye politiske ledelsen nå sier at reindriftas og Sametingets innsigelser ikke skal tas til følge, er derfor, etter vår oppfatning, en riktig avgjørelse.Vi forutsetter at de miljømessige sidene ved gruvevirksomhet blir ivaretatt på en forsvarlig og betryggende måte. Det samme gjelder de urfolkspolitiske og reindriftsfaglige forhold. Spørsmålet om ja eller nei til gruvedrift må folket i sjøsamiske Kvalsund selv ha styring med. Forutsetningen er selvsagt at virksomheten skjer innenfor ansvarlige og akseptable rammer.

Når de folkevalgte i Kvalsund ønsker gruvedrift, bør ikke enkeltinteresser overstyre kommunen.

Heller ikke Sametinget bør kunne overprøve sjølstyret i en samisk kommune. Hvis man mener noe med honnørord om lokaldemokrati og folkevalgt styring, så følger man også den lokale viljen. Vi er overbevist om at lokale folkevalgte er de beste til å avgjøre hva som skal skje i deres eget område, og premissene for dette.

Kautokeino kommunestyre sa før jul sitt endelige nei til konsekvensutredning av ny gruvedrift i Biedjovággi. Vi har tidligere påpekt at dette er en avgjørelse som alle må respektere, om man er enig eller ikke. Det er viktig å la lokaldemokratiet fungere i slike inngrepssaker. Vi vil sterkt advare mot å overprøve det lokale folkestyret generelt og i Sápmi spesielt.