Forsvarsdepartementet sendte den 13.9.2021 ut høringsnotat om forskrift om skyte- og øvingsfelt i sjø, der det framgår at man vil opprette skyte- og øvingsfelt i sjø i Finnmark. Det har tidligere ikke vært skytefelt i sjø lengre nord og øst enn til Kvænangen. Det framgår av høringsnotatet at Forsvaret vil ha skyte- og øvingsfelt felt ved Sørøya, Ingøy og Austhavet, og i Porsangerfjorden, Laksefjorden og Tanafjorden. Videre opplyses det at «skytefeltene Ingøy I og Porsangerfjorden inkluderer land, og dette gjør det mulig å kunne dekke et eventuelt framtidig behov for standplass for flyging med droner eller lignende fra land mot sjø.»

Naturvernforbundet i Finnmark går imot planene om skyte- og øvingsfelt i sjø i Finnmark. Det dreier seg om en type arealbruk og virksomhet som vil få store negative konsekvenser for både natur, naturbaserte næringer og annen naturbruk, og for lokalsamfunn i de aktuelle områdene der skyte- og øvingsfeltene er planlagt lokalisert. Slike konsekvenser er omtalt svært overfladisk i høringsnotatet, og synes å være basert på manglende kunnskap om både natur og sivilsamfunn i Finnmark, og om målsettinger for bærekraftig forvaltning av blant annet fiskeressurser. Man forholder seg heller ikke til samiske og kvenske interesser.

Det anføres at skyte- og øvingsfeltene vil være i konflikt med samisk kulturutøvelse – ikke bare reindrift, men også i forhold til sjøsamisk kultur med tradisjonelt kystfiske, ref. Fosen-dommen.

Nærmere om Forsvarsdepartementets forslag  
Forsvarsdepartementet foreslår at Forsvarets skyte- og øvingsfelt på sjøen fastsettes som forbudsområder med forskrift etter sikkerhetsloven § 7-5 bokstav b og c. Forskriften definerer skyte- og øvingsfeltene som forbudsområder, og det vil som hovedregel medføre at ferdsel, aktivitet og etablering av faste eller midlertidige installasjoner er forbudt i feltene. Det vil være tillatt med ferdsel som ikke er til unødig hinder for Forsvaret når det gjennomføres skyteøvelser, og med aktivitet som foregår når Forsvaret ikke avholder skyteøvelser.

Behovet for skytefelt begrunnes med «behovet for å trene, øve, utdanne personell, prøve ut materiell og fartøyer og ivareta alliert øving og trening», og beskrives som «områder hvor Forsvaret, alene og sammen med allierte, kan gjennomføre skytetrening under alle værforhold.» Det vises også til interessekonflikter: «Det er i dag et stort ønske og behov for bruk av kystnære områder til andre samfunnsnyttige formål. Risikoen for at det ikke vil være mulig, vanskelig eller urimelig byrdefullt å gjennomføre øvelser uten å ha en konkret hjemmel til å nekte at andre ferdes eller etablerer seg i et område, vil da være uakseptabel stor.» (Pkt. 5.2.2).

Skytefelt beskrives slik: «Et skytefelt er et område der det er tillatt å skyte med skarpe våpen. Innenfor skytefeltet vil det være avgrenset et målområde som skytingen skal rettes mot. Målområdet, eller nedslagsområdet, er det området hvor ammunisjonen forventes å lande. (…) I noen få skytefelt ligger målområdet på land, dvs. at det skytes fra sjø eller luft mot land. (…) I et skytefelt i sjø vil skyteaktiviteten utgjøre en fare for lufttrafikk og for ferdsel og installasjoner på havoverflaten. Forsvaret varsler skyteøvelser i skytefeltene til sivile luftfartsmyndigheter, som gir klarering med tanke på trafikk i luftrommet» (Pkt. 3.4)

Skyte- og øvingsfelt i fjorder begrunnes med «behov for mindre felt i værmessig skjermede fjordstrøk for skyting med våpen med mindre kaliber. De mindre feltene muliggjør gjennomføring av øvelser i større grad uavhengig av værforholdene, noe som «øker muligheten for fleksibel bruk i forhold til sivil trafikk». Om våpentyper: «I skytefeltene anvender Sjøforsvaret våpentyper som missiler, kanon, mitraljøser, torpedo, synkeminer, etter de ulike våpentypene de ulike fartøyklassene er oppsatt med. Luftforsvarets skyteøvelser med kampfly omfatter blant annet missilskyting og bruk av flykanon mot luftmål eller overflatemål samt slipp av presisjonsbomber (laserstyrte eller GPS-styrte) mot øvelsesmål i form av flåter/båter, noen ganger samtidig med skyting fra Sjøforsvaret. Maritime patruljefly og helikoptre øver på anti-ubåtkrigføring med torpedoer og synkeminer.»

Store områder og omfattende bruk
Kart over de foreslåtte områdene for skyte- og øvingsfelt i Finnmark synliggjør at det dreier seg store geografiske områder.  Hvor omfattende bruk man planlegger i disse områdene, framkommer av beskrivelsene av nasjonale og multinasjonale behov i Forsvarsdepartementets høringsbrev. Om nasjonale behov (pkt. 3.3.1):
«I skytefeltene vil Forsvarets trening og øving innebære:
– Funksjonstesting av våpen fra maritime fartøy og luftfartøy.
– Skyteøvelser fra fartøy mot mål på sjøen (sjø-til-sjø), fra fartøy på sjøen mot mål på land (sjø-til-land) eller sjø-til-luft.
– Skyteøvelser fra luften mot mål i luften (luft-til-luft), luft-til-bakke eller luft-til-sjø.
– Skyteøvelser fra land mot mål på sjøen (bakke-til-sjø) eller bakke-til-luft.
– Flyving med ubemannede luftfartøyer som luftmål for andre våpensystemer eller generell bruk av droner som krever avgrenset område.
– Forsvarets spesialstyrker og Heimevernets bruk av skytefeltene. Av skjermingshensyn kan
dette ikke beskrives nærmere.
– Utvikling og testing av militært utstyr i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsmateriell og enkelte godkjente sivile selskaper.

Når grunnleggende ferdigheter for enkelte våpensystemer er på plass, gjennomføres mer avansert trening sammen med avdelinger fra andre våpengrener. Dette omfatter samtrening og skyting med både sjø-, land-, og luftstyrker, inkludert spesialstyrker og Heimevernet. Det gjennomføres årlig en stor øvelse innenfor kategorien fellesoperativ arena (FOA), samt 2-3 mindre nasjonale øvelser med mindre kompleksitet. Disse øvelsene har fokus på nasjonalt planverk med bruk av alle norske militære ressurser.»

I tillegg kommer multinasjonale behov: «Store øvelser arrangert av Norge eller NATO gjennomføres årlig med fokus på vintertrening med deltakelse fra mange inviterte nasjoner som samvirker og opererer som multinasjonale styrker. Det er et viktig øvingsmål å gjennomføre skyting i sjø for mange av de deltakende styrkene.» (Pkt. 3.3.2).

Skytefeltene vil anslagvis anvendes mellom 2 og 20 ganger pr. år, ifølge høringsnotatet. For en kommune som Porsanger, med militærbasen Porsangmoen, er det verd å merke seg at
«Feltene i umiddelbar nærhet til Forsvarets baser er i bruk nesten hver uke, mens andre kanskje brukes så sjeldent som to ganger i året. Bruksfrekvensen er nært knyttet til Forsvarets operasjonelle planverk samt øvingsprogrammet som kan variere fra år til år som følge av spesifikke behov og operasjonsforberedelser. Det er derfor nødvendig å ha feltene tilgjengelig hele året.» (Pkt. 3.3.3)

Konsekvenser for natur
I høringsnotatet omtales konsekvenser for miljø både generelt og for enkeltarter. Det pekes på en rekke forhold som kan medføre uheldige konsekvenser av et skyte- og øvingsfelt, men ingen av vurderingene konkluderer med at et skyte- og øvingsfelt er uforenelig med miljøhensyn eller av hensyn til enkeltarter. Ønske om å ta andre hensyn enn til Forsvarets behov, framstår ikke som troverdig, noe som forsterkes av vage formuleringer om tiltak for å forhindre negative påvirkninger.

Noen av vurderingene vitner dessuten om et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag både om de aktuelle områdene sett under ett, og om spesifikke lokale forhold.

Nedenfor siterer vi fra noen av omtalene av konsekvenser for miljø generelt og for enkeltarter. Formuleringer som vi finner særlig vage, eller av særlig interesse med hensyn til kunnskap, er satt i kursiv.

Fisk
Forsvaret ønsker å ta i bruk rike fiskefelt til skyte- og øvingsområder, inkludert to nasjonale laksefjorder, Tanafjorden og Porsangerfjorden. Om forholdet til gytefelt, oppvekst- og beiteområder: (pkt. 6.14): «Kartlagene som er lagt til grunn for vurderingen av feltene, er hentet fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, men alle fiskearter er ikke vurdert for områdene. Når det gjelder oppvekst- og beiteområder er dette områder som har større tetthet av yngel og småfisk. Slike områder vil også være områder hvor større fisk, sjøfugl og sjøpattedyr har lett mattilgang.»

Og videre: «Fisken anses å ikke være sensitive for sonar, mens lyd og trykkbølger fra detonasjoner anses å kunne gi større skadeomfang. Studier har vist at enkelte fiskeslag kan reagere med fluktreaksjoner og stress dersom de utsettes for lydpulser over 150-160 dB. Dette vil kunne øke risikoen for sykdom, samt kunne føre til redusert appetitt og over tid redusert vekst. Fisk er mest sensitiv mot lavfrekvent lyd og de er mer sensitiv for den partikkelakselerasjonen som følger med en lydpuls enn selve trykket.»

Denne kunnskapen får imidlertid ikke konsekvenser for Forsvarets planer. Hvordan man skal ta hensyn, formuleres svært vagt: «Skyteøvelser i områder med gytevandringer og gytefelt vil utføres med minst mulig forstyrrelser for dyrene i de mest sårbare periodene. I områder hvor fisk gyter vil detonasjoner og bruk av hurtigkjørende båter så langt som mulig, som hovedregel søkes unngått i perioden 1. januar – 1. mai. (6.14.1).  Detonasjoner vil søkes unngått nærmere enn 1000 m fra gytefelt.» Og: «På samme måte som hensynene til sjøfugl og marine pattedyr vil de ulike forekomstene hensyntas i perioder av året og en viss avstand bør holdes for å sikre gytesuksess.»

Om vurdering av «skytefelt med konfliktpotensial» (6.14.2): «Vurderingene er basert på hvor stor andel av skytefeltet gyte-, oppvekst- og beiteområdene utgjør. I skytefeltene Rauøy I, Frohavet I, Vågan, Halten I, Andfjorden II vil Forsvarets søke å utvise særlig aktsomhet. I skytefeltene vist med grønn kategori kan det også være mulig konflikt, men denne anses som håndterbar.» Begreper som mulig konflikt og håndterbar bør konkretiseres.

Om trykkbølger som påvirker fisk: «Lavtflygende luftfartøy som helikopter og hurtiggående båter gir trykkbølger i vannmassene som påvirker fisk. Ordinær båttrafikk er derimot ikke problematisk. Detonasjoner kan gi direkte død hos oppdrettsfisk i merder på 500 meters avstand fra sprengningsstedet. Det bør anvendes en sikkerhetssone på 1000 m fra oppdrettsanleggene for den nevnte type aktivitet som gir påvirkning på fisk.» Til dette er å bemerke at slike trykkbølger gjelder vel ikke bare oppdrettsfisk? Hva med påvirkning på såkalt villfisk?

Sjøfugl
I beskrivelse av sjøfugler peker man på at «mange sjøfuglarter langs norskekysten har gått sterkt tilbake og mange av artene er truet. Hovedårsaken til dette er næringssvikt, delvis som følge av klimaendringer.» (Pkt. 6.15) Likevel mener man at skyte- og øvingsfelt er forenelig med sjøfuglområder, med små begrensninger på bruk: «Det er opprettet flere verneområder for å ivareta viktige hekkeplasser/-kolonier. Spesielt sårbare perioder er angitt med tidsperioder i verne-bestemmelsene. I tillegg til ferdsel er lavtflyging det som kan forstyrre fugler i den mest sårbare perioden. Forbud mot lavtflyging og unntak fra forbud er gitt ide enkelte verneforskriftene. Generelt gjelder forbudet i perioden 15. april – 15. august. Lavtflyging kan likevel gjennomføres hele året om man holder en avstand til områdene på 300 m.

Øvelser i områder med hekke- og myte-/fjærfellingsplasser for sjøfugl vil utføres med minst mulig forstyrrelser i de mest sårbare periodene. Verneperioden for hekkende sjøfugl er ofte satt til perioden 15. april – 15. juli. I denne perioden er det ferdselsforbud på land og 50 meter i sjø rundt verneområdene. Det er noen unntak hvor det er lov å legge båt til land, men ikke gå i land. Hurtiggående båter vil i instruksen anbefales å holde større avstand til slike områdene.

Observasjon av høy tetthet av sjøfugl på vannet i perioden 1. august– 1. oktober vil gjerne være sjøfugl som myter. Mytende sjøfugl blir lett skremt da de ikke kan komme unna ved å fly eller dykke. Ved kjøring med hurtiggående båter nær innpå disse, vil det utvises aktsomhet ved slike observasjoner, og båtene vil søke å kjøre utenom og i en avstand på 500 meter fra fuglefeltets ytterkant.

Kunnskapen om mulige effekter fra marin støy på sjøfugl er begrenset. Slike effekter kan likevel ikke utelukkes. Mange arter av sjøfugl er truede, så det er viktig at kunnskapsnivået økes. Under hekke- og mytetiden kan ulik lyd, støy og trykkbølger være en ekstra stressfaktor.

Forsvarets aktivitet i skytefeltene vil søke å tilpasse seg ulike myte- og hekkeperioder. Utenom disse periodene vil skytefeltene benyttes uten begrensninger.»

Verneområder og særlig verdifulle og sårbare områder (6.11)
I høringsnotatet opplyses det at «verneområdene er utvalgte områder som så langt som mulig skal beskyttes – også i forhold til Forsvarets virksomhet. Og videre: «Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-områder) har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, både innenfor og utenfor selve området. SVO-områder gir ikke direkte virkninger for aktiviteten i områdene, men sier noe om behovet for aktsomhet i de ulike områdene.»

Sjøbunnsområder, inkludert koraller, svamp- og sjøfjærsamfunn
Koraller, svamper og sjøfjær er bunnlevende dyr som enten er truet eller bidrar til viktige områder for biologisk mangfold, som det heter i høringsnotatet. (6.11) Man erkjenner at skyting og gjennomføring av detonasjoner i ulike vanndyp generelt vil kunne påvirke de ulike forekomstene negativt. Løsningen man tenker seg, er at det ikke vil gjennomføres detonasjoner i en avstand på minst 500 meter fra nærmeste registrerte korall-, svamp-, sjøfjær- og/eller kalkalgeforekomst. Og videre: «Avhengig av hvilken dybde forekomsten ligger på, vil områder registrert med koraller, svamper, sjøfjær og kalkalger ikke benyttes som målområde ved skyteøvelser eller til andre aktiviteter som kan påvirke sjøbunnen i disse områdene.» Forekomster av koraller og andre bunnlevende dyr vil ikke være til hinder for Forsvarets bruk av skytefeltene utover at det vil måtte tas hensyn til forekomstene ved gjennomføring av skyting og detonasjoner.  

Hvilken kunnskap ligger til grunn for at man anser 500 meter som tilstrekkelig avstand for ikke å skade sjøbunnområder og nevnte arter?

Marine pattedyr  
Konsekvenser for sel og hval av sonar og detonasjoner/sprengninger beskrives i korte trekk i høringsnotatet, med opplysning om at Sjøforsvarets eksisterende instrukser innehar egne retningslinjer for bruk av sonar. Andre bestemmelser for å ta hensyn til marine pattedyr, synes ikke å være vurdert.

Ammunisjon og miljørisiko
Innholdet i granater beskrives i høringsnotatet, og man konkluderer med at det i hovedsak vil være kobber og noe rester av eksplosiver som kan ha vesentlige miljøkonsekvenser, men at det ikke anses ikke som sannsynlig at det vil finnes større ansamlinger av ammunisjonsrester på havbunnen. (Pkt. (3.5.1).  Slike vage formuleringer bærer preg av lite kunnskap om miljøkonsekvenser av ammunisjon som havner i naturen som resultat av skyte- og øvingsfelt. Dette bekreftes av opplysningen om at
Sjøforsvaret har gjennomført skarpskytinger i samtlige av skyte- og øvingsfeltene i sjøen, men har ingen dokumentasjon for hvilke typer og mengder ammunisjon som er skutt i det enkelte felt. Riktig nok foretas det et estimat, men det er dog kun et estimat.

Naturbaserte næringer og annen naturbruk

Fiskeri
I høringsnotatet slås det fast at Norge har en stor og lønnsom fiskerinæring, og at norske havområder har vært rike på fisk, som også i moderne tid er en viktig viltlevende marin naturressurs. (Pkt. 6.5). Og man erkjenner at «skytefeltene i Finnmark vil berøre sjøområder der det utøves kyst- og fjordfiske i Finnmark.»

Om skytefelt med konfliktpotensiale (6.5.2): «Skytefelt med fiskeriaktivitet er vist med grønn kategori. Det antas at aktiviteten er forenlig med bruken av feltet.» Det er bemerkelsesverdig at både Tanafjorden og Laksefjorden er merket med grønt. Det foregår jo fiske året rundt også i disse fjordene. «Skytefelt med høy fiskeriaktivitet er angitt med gul kategori i konfliktvurderingstabellen. Fiskeriaktiviteten kan medføre begrensninger i bruken av feltet.» På Finnmarkskysten er Sørøya I-II, Ingøya I-II, Austhavet og Tanafjorden oppført i denne kategorien.

Om laksefiske i sjø i de aktuelle områdene opplyses det at «lakseplassene er i forslag til forskrift gitt unntak fra forbudet mot faste installasjoner. Utøvelsen av fisket vil derfor kunne foregå uhindret av skyteøvelser. Det vil ikke være konflikt mellom lakseplasser og virksomheten i skytefeltene.» Men hvordan vil laksefiske i et skyte- og øvingsfelt påvirke trivsel og livskvalitet knyttet til dette fisket?

Reindrift
I høringsnotatet erkjenner man at reinbeiteområder på land og skyte- og øvingsfelt i sjø «i utgangspunktet lokalisert i områder som kan samvirke. Reindriften vil være sårbar for støy, og vil særlig være en utfordring i forhold til kampflyaktivitet. Reindriften vil ha behov for tid til varsling. Kampflybasene Ørland og Evenes ligger begge i regioner med reinbeiteområder.»  Videre hevdes det at ingen av skytefelt i sjø med standplass på land eller mulig standplass på land i reinbeiteområder. (Pkt. 6.10.3). Vi antar at denne beskrivelsen også gjelder de foreslåtte områdene i Finnmark. Det stemmer i så fall ikke med det faktum at store deler av kyst- og fjordområdene er sommerbeite for rein.

Andre samfunnsinteresser

Samiske og kvenske interesser
Flere av områdene i Finnmark som foreslås brukt til skyte- og øvingsfelt, ligger i tradisjonelle sjøsamiske og kvenske områder, hvor også reindrift er sterkt til stede med sommerbeiter langs fjordene. Bruk av områdene både i næringssammenheng, for matauk og for fritidsaktiviteter er av stor betydning for å opprettholde lokalsamfunn i disse områdene, og også for samisk og kvensk kultur, språk og identitet. Det dreier seg med andre ord om det materielle kulturgrunnlaget for både samisk, kvensk og norsk kultur.

I høringsnotatet nevnes nasjonalt lovverk og internasjonale bestemmelser som forplikter Norge til å gi urbefolkningsgrupper et særskilt urfolksvern, og man viser til konsultasjonsavtale fra 2005 mellom statlige myndigheter og Sametinget om saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Man konkluderer med at konsultasjon med Sametinget vil være nødvendig ved inngrep i reinbeiteområder, og legger dermed til grunn en svært snever forståelse av hva som er samiske interesser. Planer om skyte- og øvingsfelt i tradisjonelle sjøsamiske bosetnings- og bruksområder utgjør i høyeste grad også grunn for konsultasjon med Sametinget.

Porsangerfjorden 2.0 – en mulighetsstudie
Mulighetsstudien «Porsangerfjorden 2.0» fra Havforskningsinstituttet har et ambisiøst mål om tiltak for styrke et fjord-økosystem med tanke på bedre produktivitet for viktige fiskebestander, og særlig torsk. I en oppfølging (Porsangerfjorden 3.0) tas det også sikte på tiltak også for kongekrabbe, som nå utgjør det viktigste kommersielle fisket blant annet i Porsanger. Et slikt innovativt prosjekt for å styrke et økosystem og næringsgrunnlag, må også tas med i vurderinger av et skyte- og øvingsfelt i Porsangerfjorden.

Kunnskapsgrunnlaget og dialog
I høringsnotatet omtales gjeldende rett, og det legges særlig vekt på plan- og bygningsloven. Naturmangfoldloven og forurensningsloven nevnes også, og man viser til at i tillegg til norsk regelverk, skal føringer gitt i internasjonale konvensjoner og avtale overholdes så langt det er mulig. Når det gjelder naturmangfoldloven, må man forholde seg også til bestemmelsen om krav til kunnskap, som framkommer av naturmangfoldlovens § 8: «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Paragrafens andre ledd synes å være fullstendig oversett i utarbeidelsen av høringsnotatet: «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Vi vil også minne om føre var-prinsippet, som er nedfelt i naturmangfoldlovens § 9: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Noen opplysninger i Forsvarsdepartementets høringsbrev gjør før- var-prinsippet svært relevant: Det slår fast for eksempel fast at kunnskapen om mulige effekter fra marin støy på sjøfugl er begrenset.

I høringsbrevet nevnes at Forsvarsbygg har, etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet, gjennomført dialog med ulike sektormyndigheter med ansvar innen sjøområdene for å få vurdert konfliktgrad opp mot andre samfunnsinteresser. Om Porsanger og Ingøy er det, som tidligere nevnt, forslag om å ta i bruk også landområder. Dermed kan ikke dialog avgrenses til sektormyndigheter med ansvar for sjøområder. Vi har nevnt behovet for konsultasjon med Sametinget også om sjøsamiske interesser. Det er også behov for kunnskapsinnhenting og vurderinger fra ulike brukergrupper og samfunnsinteresser på lokalt nivå. En høringsrunde på tre måneder kan ikke erstatte det.

Avslutning
Skyte- og øvingsfelt i det omfang som Forsvarsdepartementet foreslår, vil være uforenelig med bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og andre naturressurser i de aktuelle områdene. Man ser at det dreier seg om store områder i geografisk omfang, og områder som har store naturverdier, ikke minst fiskeressurser, og som har bosetning og omfattende bruk av områdene både i arbeids-, matauk-, og rekreasjonssammenheng. Man ser også at det kan dreie seg om forbud mot lokal og annen sivil bruk av områder i lange perioder i løpet av et år.

Konklusjonene i høringsnotatet synes å være bygd på et smalt kunnskapsgrunnlag, og kunnskapsinnhenting og dialog med berørte parter er også gjort smalt og avgrenset. Dessuten bærer høringsbrevet preg av at konsekvenser av skyte- og øvingsfelt i sjø bagatelliseres.  I deler av notatet kan man få inntrykk av at man er klar over miljøkonsekvenser og andre negative konsekvenser, men at man ikke vil forholde seg til sine egne vurderinger.

Naturvernforbundet i Finnmark konkluderer med at planene om skyte- og øvingsfelt i sjø i Finnmark må avvises.

Naturvernforbundet i Finnmark

Leif Gøran Wasskog
Leder

13.12.2021