I Stortingsmelding 28 «Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen» som kom 19.06.2020, innrømmer Olje- og energidepartementet langt på veg at konsesjonsprosessene har vært uforsvarlige, både generelt og spesielt i forhold til reindrifta. Dette bekrefter mye av funna som kom fram i rapporten «Vindkraft eller reindrift?» som ble publisert dagen før. (Kan lastes ned fra motvind.org). Der dokumenteres det at vindkraftutbygging har vært svært skadelig for reindriftsnæringa og naturen og at konsesjoner er gitt på sviktende kunnskapsgrunnlag.

I Stortingsmeldinga blir innrømmelsene gitt bare indirekte. Man sier:
– at utbygging må «skje i et tempo og omfang som ikke gir for store negative virkninger for befolkningen og viktige miljø- og samfunnsinteresser».

– «Virkninger for landskap og miljø, samfunn og naboer skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen, og lokal og regional medvirkning skal styrkes.»

– «Bedre involvering av reindriften. … Det skal legges til rette for medvirkning fra reindriften fra et tidlig stadium. … Utreder må ha reindriftsfaglig kompetanse. … Reindriftens egen beskrivelse av arealbruken skal legges til grunn for utredningene.»

Med andre ord: Det er gitt et hundretall konsesjoner for vindkraftverk, derav 33 i reindriftsområder, uten at disse kravene har vært oppfylt.

I sin presentasjon av stortingsmeldinga hevder olje- og energiminister Bru at problemer for reindrifta kan løses gjennom «avbøtende tiltak». Det samme ble hevda om Fosen-utbygginga. Frostating lagmannsretten slo nylig fast at området for vindkraftindustri er å anse som tapt for reindrifta. Erfaringene fra reinbeitedistrikt der det er bygd vindkraftverk gir ingen eksempler på at effektive avbøtende tiltak er mulig.

Reinbeitedistriktene som har motsatt seg utbygging har med få unntak møtt døve ører i NVE og OED. Dette er utførlig dokumentert i rapporten. Dette er svært alvorlig, fordi utbyggingene truer eksistensen av reindriftsnæringa og samisk kultur, fordi det er brudd med ei rekke lover, som naturmangfoldloven, forvaltningsloven og grunnlovens sameparagraf og fordi det er brudd på internasjonale konvensjoner om rettighetene til urfolk og minoriteter.

Det er prisverdig at denne praksisen nå innrømmes og at politisk ledelse uttrykker at dette skal forbedres. Men Stortingsmeldinga tyder ikke på at regjeringa har til hensikt å ta konsekvensen av denne nyervervede innsikten.

De samme organene som har stått for brutale overgrep mot natur og reindrift, skal fortsatt ha makta. NVE og OED skal fortsatt stå for alt ansvar for saksbehandling og konsesjoner, mens kommunene, miljømyndighetene og reindriftsmyndighetene er fratatt makt.

Fortsatt vil man bygge ut vindkraft i reinbeiteområder og med dette bygge ned reindrifta og samekulturen.

Fortsatt skal man bygge ut vindkraft uten å stille spørsmålet om vi har noe reelt behov for denne.

Det verste er alle prosjektene som er gjennomført eller under bygging og konsesjonene som er gitt. De er godkjent etter det gamle forvaltningsregimet, med alle de feil og mangler som vi har påpekt, og som OED nå langt på veg har innrømt. For disse får Stortingsmeldinga ingen konsekvenser. Det skal fortsatt raseres natur, bygder og beiteområder i årevis på grunnlag av svært mangelfulle og feilaktige konsekvensutredninger, foretatt av folk uten reindriftskompetanse, til protest fra dem som blir berørt.

Katastrofene som nå er gjennomført på Fosen, Kvitfjell/Raudfjell m.fl. og som nå pågår på Øyfjellet, er tenkt videreført på Innvordfjellet, Vikna, Rákkočearru og ei rekke andre områder der det er gitt konsesjon. For naturen som her blir ødelagt for alltid, for rein og reindriftssamer som mister sitt levegrunnlag, betyr denne Stortingsmeldinga ingen verdens ting.

Dersom Stortinget skal følge opp lov og ansvar overfor reindrifta, må Stortinget avvise meldinga og vedta full stopp i all videre utbygging av vindkraft i reinbeiteområder.

Svein Lund, rapportredaktør og leder Naturvernforbundet i Ávjovárri

Ragnhild Sandøy, redaktør Motvind Norge