Til:
Sør-Varanger kommune

Høring: Sydvaranger Gruve AS Forslag planprog./konsekv.utredn.
Forslag til planprogram for områderegulering med konsekvensutredning PID 2012008/009

1 Bakgrunn
Gruvedrift med dagbrudd er en måte å utvinne mineraler på som har ødeleggende konsekvenser for liv og landskap i gruveområdet. Utslipp av gruveavfall til fjord og hav kan også ha viktige og varige negative virkninger av svært alvorlig natur.
Dette innebærer at det må stilles strenge krav til driften av gruva, og ikke minst til en ytterligere utvidelse og intensivering av aktiviteten. Kravene må tilpasses de store verdier som står på spill. Planprogrammet må også bidra til at alle konsekvenser blir utredet, og til at bedriften blir pålagt å utnytte alle muligheter for å redusere de negative effektene og til å legge til rette for i størst mulig grad å ha reparert skadene når driftsperioden er over.
Vi mener dette er svært viktige faktorer for det fremtidige livet i kommunen, og vil her forsøke å bidra til å sette fornuftige rammer for utviklingen videre.

2 Drøfting
2.1 Alternativer som utredes
Beslutning om oppstart av gruvedrift og produksjon av jernkonsentrat i Sør-Varanger i 2007, var basert på de metoder og det omfang som bedriften hadde søkt om. Det kan ikke betraktes som noe selvfølge at bedriften skal søke om en ting, og så kunne komme tilbake med stadig nye krav til utslipp og konsumering av ytterligere områder.
Det er derfor viktig at når en skal vurdere om Sydvaranger Gruve AS (SVG) sin søknad om fordobling av produksjonen så må konsekvensene vurderes opp mot konsekvensene av å fortsette som før (nullalternativet), når det gjelder utvikling av driften, skadevirkningene for natur og miljø, og når det gjelder de samfunnsmessige forhold ved endring og ved fortsatt drift. Kjernespørsmålet er derfor OM SVG skal få fordoble produksjonen, ikke bare om HVORDAN de skal få lov til å gjøre det.
Nullalternativet må også inn i konsekvensvurderingen.

2.2 Deponering på land
Å deponere kan være to ting. Det er enten å lagre verdier eller å kvitte seg med avfall. Det aller beste er, slik det egentlig er forutsatt, at det meste av ressurser blir utnyttet – ikke bare dumpet fordi en ikke ser seg tjent med å utnytte dem nå. Denne generelle forutsetning trekker sterkt mot at en av ressursmessige hensyn bør deponere løsmassene fra produksjonen på land. Det bør gjøres fordi at det meste av ressursene da er tilgjengelige for fremtidig bruk.
Et enda viktigere argument er at vi da unngår naturskadelige utslipp i fjord.
Løsninger for deponering på land av all avgang må utredes.
I SVGs forslaget til planprogram argumenteres det mot deponering på land. Det er momenter som må tas med i en konsekvensutredning, så vi drøfter det ikke her, men et par ting krever kommentar:
• Det vil trolig bli en krevende og langvarig prosess med myndighetene for å oppnå de nødvendige tillatelser for en deponeringsløsning som har potensial for grenseoverskridende forurensning (Pasvikelva) og konflikt med nasjonal laksefjord.
Er ikke risiko for en liten avrenning mot nasjonal laksefjord bedre enn et alternativ der all avgangsmassen går direkte i fjorden?
• Deponiet må ikke komme i konflikt med potensielt uttak av drivverdig malm.
Dette prinsippet må vurderes ut fra andre hensyn som også må tas.
Her tilsier rimelighetshensyn at prinsipper fra Bergmesteren, og kommersielle hensyn, må vike for uakseptable miljøkonsekvenser.
Landdeponi for tørr avgangsmasse – tørrdeponi må konsekvensutredes

2.2.1 Dumping av avfall i Bøkfjorden
Det som i utredningen kalles for sjødeponering er et irreversibelt utslipp av gruveavfall og samtidig risikable utslipp av gift i fjordmiljøet. Forurensing er ressurser på avveie.
Ved å deponere på land har bedriften åpning for senere å utnytte ressurser som i dag ikke gir lønnsom produksjon.
Dumping av mineralavfall i fjorder er et samfunnsmessig stort problem.
På kort sikt er dumping i Bøkfjorden et problem fordi det reduserer vannkvaliteten vesentlig, i to viktige vannområder: Neiden og Pasvik vannområde. Dumpingen representerer en trussel for villaksen og for fiske og fangst i Bøkfjorden.
På lang sikt er det et samfunnsmessig problem fordi effekten kan forplante seg ut i havet og kan bidra til de faretruende endringer som skjer i verdenshavene ved at karbonbalansen endres, havets evne til å oppta klimagassen CO2 reduseres og forsuringen øker. Vi er nær grensen til at havet blir så surt at mange av havets organismer (plankton, koraller osv) ikke lenger klarer å bygge opp sine kalkskjelett, og dermed ikke lenger kan eksistere.

Summen av forurensing på et enda høyere nivå enn ved dagens produksjon må utredes.
Den samlede virkning av mange ulike kjemikalier i fjorden (Cocktaileffekten) som ofte gir langt høyere skadevirkning enn summen av de enkelte kjemikalier, må utredes.
Miljøvirkningen av slammet i fjorden må utredes.
Det er nødvendig å ha kunnskap om hvordan slammet blir plassert i fjorden og hvordan topografien blir. Områdereguleringsplan for resipienten for gruveslam og tilsettingsstoffer forutsetter en grundig analyse av strøm og topografiske forhold i fjorden slik at en kan beregne spredningen. Uheldig oppbygging kan medføre utglidning og ras som kan ha effekter i forhold til strømningsmønster og for liv i fjorden. Det er altså ikke tilstrekkelig med en visualisering av det en har i dag (ref forslaget), spredningsmønsteret må kartlegges og videre spredning og oppbygging beregnes.
Det må gjøres grundige og omfattende målinger og beregninger av hvordan massene spres i fjorden, og hvordan de bygger seg opp og oppfører seg i deponiet.
Laksens og smoltens vandremønster må kartlegges slik at en får kunnskap om i hvilken grad de utsettes for virkninger av slam og giftstoffer.
Spredning av slam i vannmassene er til hinder for vekst, hindrer lys å komme ned, og gjør bunnen av fjorden til en ørken. Femten år etter forrige driftsperiode konkluderte NIVA med at en så tegn til at livet var begynt å vende tilbake – det tar altså vesentlig lengre tid å komme tilbake til naturlig tilstand.
Det må utredes hvor lang tid det tar før fjorden er tilbake i normaltilstand etter en periode med firedoblet produksjon i forhold til de erfaringer en har fra tidligere.
Tidligere målinger – med langt lavere produksjon enn i dag – har vist spredning av slam helt ut til Varangeren. Den markerte økningen som SVG nå planlegger gir en risiko for en sterk økning av influensområdet utover i Varangeren.
Utslippene må settes inn i en større sammenheng og belyses som nok et bidrag til global forurensning av kyst og hav.

2.2.2 Naturmiljø – på land
All natur er verdifull og dagbrudd er i seg selv et alvorlig tap i forhold til den opprinnelige natur. Levetidsplanen for gruva må derfor også omfatte en plan for å utnytte de forskjellige ressurser klokt, til å rette opp skadene. Det er ikke akseptabelt å etterlate en steinørken.
Det er ikke tilstrekkelig med en intensjon om å revegetere etter driftsperioden. Så mye matjord er ikke tilgjengelig i kommunen så et slik tiltak alene er ikke tilstrekkelig. En plan må derfor også innebære en fornuftig plassering av slam og gråberg under driftsperioden. Det deponerte gråberg i steintippene bør flyttes og brukes til å gjenfylle dagbruddene og hvis dette kombineres med påfylling av slam kan sårene i landskapet reduseres og revegetering blir lettere.
Det må utredes planer for å tilbakeføre området til et mest mulig naturnært miljø
Naturområdene langs Pasvikelva og langs veien til Pasvik bør bevares som naturområder og beholdes som grønne lunger og verdifulle rekreasjonsområder. Gruveområdet må ikke utvides i særlig grad mot øst og vest.
Det må i stor grad tas hensyn til å ivareta rekreasjons og naturområder langs Pasvik og Langfjorden.

2.3 Føre var prinsippet
De fleste parter som har uttalt seg i høringen er enige om at vi trenger å vite mer om kjemikalienes virkninger. Dette fremgår implisitt i KLIFs tillatelse, der de pålegger bedriften kostbare og arbeidskrevende undersøkelser på grunn av usikkerheten ift langtidsvirkninger. Vi merker oss også at da Miljøverndepartementet (MD) i mars avslo anken på den midlertidige utslippstillatelsen var den begrensede utslippstiden et av MDs argumenter for å akseptere forurensingen. Også MD ser altså en mulighet for negative miljøkonsekvenser, ellers er det jo ikke behov for avgrensning.
Realiteten er at ingen parter bestrider potensialet for negative langtidsvirkninger. Kravet om ytterligere undersøkelser er unisont, fra Havforskningsinstituttet til Mattilsynet. Fiskarlaget krever at Mattilsynet/ Nifes og Fiskeridirektoratet skal gi garantier for matsikkerheten. Også kommune og fylkesmann er bekymret for langtidsvirkningene. Men KLIF å overser ”Føre var”-prinsippet, trosset kommunestyrets krav og MDs varsomhet ift tidsperspektivet, og gir altså ikke bare tre år, men en tillatelse ubegrenset i tid.
Langtidsvirkning av kjemikalier i forhold til dyreliv og matsikkerhet må utredes.

2.4 Vanndirektivet
NIVA konkluderte i sin undersøkelse før gjenoppstart av gruvevirksomheten i 2007 at etter 10 år var livet begynt å komme tilbake til fjorden. Det er altså dokumentert (NIVA) at tilstanden i vannforekomsten var forbedret etter langt tids forurensing og nedslamming fra tidligere gruvedrift. Oppstarten i 2009 med store utslipp av gruveslam og kjemikalier har selvsagt hatt en negativ virkning på vannmiljøet. Denne nye økning i utslippet av slam og kjemikalier betyr nødvendigvis også en ytterligere reduksjon av vanntilstanden. Vi anser tillatelsen til å være både et brudd på vanndirektivet, og en vesentlig forverring av vannmiljøet i den nasjonale laksefjorden.
Det var ikke reelt grunnlag for å kalle den nye driften bare en forlengelse av den forrige. Det var ikke samme eier, ikke samme driftsform, ikke samme volum, ikke samme kjemikalier. Og like viktig, det juridiske grunnlag for å kunne gi en driftstillatelse var vesentlig endret, blant annet ved at vanndirektivet var trådt i kraft mer enn et år før driftsperioden startet. Vi viser til uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark som slår fast at det ikke var hjemmel for å gi tillatelse uten konsekvensutredning.
Det må gjøres en juridisk vurdering av lovligheten til den gjeldende utslippstillatelse

2.5 Problemstillinger reist under Dialogkonferansene
Vi forutsetter at det løfte rådmannen gir i sitt saksfremlegg til denne saken (081/12) er bindende og at de 188 problemstillingene som ble reist under diaologkonferansene ”vil bli behandlet i tilknytning til konsekvensutredningen”.

2.6 Planform
Forordet i gruvas planforslag konstateres at ”Det er vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre de nødvendige planprosesser ….. gjennom områderegulering for de områder hvor tiltakene vil komme”. Vi kjenner ikke planformene godt nok til å forstå hva dette innebærer, men siden det beskrives at dette er aktuelt ”når private aktører finner det hensiktsmessig”, frykter vi at dette gir rom for å hoppe bukk over viktige kvalitetssikrende prosesser som etter normal praksis ville ha vært gjennomført.
”Hensikten med planprogrammet er å gi en orientering til berørte og interesserte parter om tiltaket og planprosessen, gi mulighet til medvirkning, og bidra til at konsekvenser av planforslaget blir grundig vurder.” For å nå dette måle må konsekvensene av at en benytter denne planformen konkretiseres overfor politikere og publikum før den iverksettes og får potensielt alvorlige konsekvenser for resultatet.
Det er ikke akseptabelt at en tar en rask omregulering av status på en slik måte at ethvert senere tiltak med virkninger innenfor influensområdet allerede er forhåndsgodkjent. Kommunen og allmennheten må beholde sin demokratiske rett til å akseptere, eller la vær å akseptere tiltak fra SVGs side som har uakseptable effekter for liv, natur, helse og bomiljø.

2.7 Planområder
Kartmaterialet viser to planområder som til sammen omfatter de sentrale deler av kommunen og hele fjorden. Hvis planen er å omregulere hele området som er merket på kartet som planID 2012008 (området mellom Pasvikelva og Langfjorden, fra Brattli til Prestøya) og hele planID 2012009 (Bøkfjorden fra Kirkenes til nord av Kjelmøya med Ropelv og Korsfjorden) så må planer og konsekvenser utredes i sin fulle konsekvens før planstatus for områdene endres.
Dagens virksomhet i fjorden er viktig i kommunen, både kommersielt og rekreasjonsmessig, og disse aktivitetene må fremdeles gis prioritet. Det samme gjelder hensynet til laksen som lever i fjorden, og er på vei til en av de mange lakseelvene. Binding av hele Bøkfjorden til gruvevirksomhet er uakseptabelt.
Både utvidelse av gruveområdet helt til Langfjorden i vest, og helt til Pasvikelva i øst betyr kraftige innskrenkninger i det tettstedsnære friluftsliv, dyrelivet i området og for fri ferdsel mellom Brattlig og Elvenes og hyttelivet i vest.
Virkningene av planlagt regulering for alle aktivitetsfeltene, må derfor utredes før endring av planstatus iverksettes.

2.8 Forvaltning
For å gi en forsvarlig forvaltning er det nødvendig at den part som ivaretar samfunnets interesser er nøytral og ivaretar forvaltning av lovverk og direktiver på en nøktern og nøytral måte. Når Sydvaranger Gruves forslag til planprogram bærer Sør-Varanger kommunes våpenskjold i headingen gir det grobunn til frykt for sammenblanding av interesser i denne for kommunen så viktige sak. Og folk kan lure på hvor langt denne sammenblandingen eventuelt har foregått før saken ble lagt frem for politisk behandling.

2.9 Krav til utredningsprosessen
Spørsmål om habilitet, og om manglende retningslinjer for å sikre objektivitet hos utredere er en klar svakhet ved dagens praksis for risikovurderinger og utredninger av miljøspørsmål.
Det burde selvsagt ikke eksistere noen form for økonomiske relasjoner mellom utreder og den som skal utredes. Det gir åpenbart rom for spekulasjoner og for mistillit til resultatene. Vurderingene bør kjøpes og styres av forurensingsmyndigheten, og betales av den bedrift som skal utredes.
Vurderinger fra bedriften er både nyttige og nødvendige, men disse må vurderes som partsinnlegg, og verken presenteres eller anses som objektive rapporter. Vurdering av markedsutvikling, prisforhold og samfunnsøkonomi må således overlates til kompetente og uavhengige faginstitusjoner.
Hva som er best for kommunen, og på hvilke områder kommunen og bedriften har felles interesser, mener vi bedriften bør overlate til andre å vurdere.
SVG har legger i forslaget til planprogram frem en rekke konklusjoner basert på egne og kjøpte vurderinger (utredninger betalt av bedriften). I konsekvensutredningen må en fristille seg fra disse og gjøre nye, eller la uavhengige institusjoner gjøre kvalifiserte vurderinger av resultatene.
Til slutt vil vi gi uttrykk for undring over at det ikke er holdt et informasjonsmøte om planprogrammet før fristen for å uttale seg går ut. Programmet inneholder så mange forskjellige problemstillinger at det er urealistisk å forvente at folk flest får med seg alt, og ikke minst at de forstår konsekvensene av det som er foreslått. Det bør gis en utvidet frist på et par uker etter at informasjonsmøtet er holdt. Det er nemlig ikke bare to parter i prosessen: ”SVK og SVG” slik SVG hevder på side 3, men en lang rekke interesseparter som skal gis anledning til å sette seg inn i saken, til å forstå den og til å gi innspill om hvilke tema som bør utredes.

3 Konklusjon
En dobling av produksjonen har mange ulemper i forhold til de to kjernefaktorer, miljø og samfunnsmessige virkninger, som skal vektes mot hverandre når en legger rammene for fremtidig drift hos Sydvaranger Gruve AS.
De hevder at det er viktig å produsere med stort volum, da blir gruva raskt tom og arbeidsplassene forsvinner. En kan med like stor rett hevde at utviklingen tilsier at mer tid kan gi større rom for å finne metoder som er mindre belastende for miljøet. Lengre tid gir større sannsynlighet for at andre alternative industrier kan utvikles og gi arbeidsplasser for de tilsatte som har fått kompetanse i gruvedrift og produksjon, og lengre driftsperiode på et lavere nivå gir stabilitet og reduserer omstillingsproblemene.
Behov for økningen av produksjonskapasiteten begrunnes med at Norge er et høykostland og at det er nødvendig å utvikle teknologi, kompetanse og arbeidskraft.
Utviklingen i verden går imidlertid mot en minsking av gapet mellom rike og fattige land. Sammen med de øvrige argumenter kan dette føre til en forbedring av Norges posisjon. Behovet for utvikling av teknologi og kompetanse tilsier også at det er fornuftig å bruke tid på utvikling av gruva. Det er også sannsynlig at en moderat hastighet i utviklingen vil være en fordel for kommunens utvikling og gi bedre tid til å omstille kommunen og finne alternativer når gruvedriften er over.

Vi viser til de krav som er reist over, men vil likevel her oppsummere enkelte av de krav vi har reist til utredningsprosess og konsekvensutredning:

Utslipp av gruveavfall til sjø er en skadelig, uakseptabel og sannsynligvis ulovlig metode, og det må gjøre konkrete utredninger på alle alternativer til dette
Nullalternativet må utredes og brukes som referanse i vurderingene
Landdeponi må utredes for den totale produksjonen (ikke bare økningen)
Alle problemområder fra Dialogkonferansen må utredes
Det må gjøres grundige og omfattende målinger og beregninger av hvordan massene spres i fjorden, og hvordan de bygger seg opp og oppfører seg i deponiet.
Det må utredes hvor lang tid det tar før fjorden er tilbake i normaltilstand etter en periode med firedoblet produksjon i forhold til de erfaringer en har fra tidligere.
Utslippene må settes inn i en større sammenheng og belyses som nok et bidrag til global forurensning av kyst og hav.
Langtidsvirkning av kjemikalier i forhold til dyreliv og matsikkerhet må utredes.
Det må utredes planer for å tilbakeføre området til et mest mulig naturnært miljø
Utred konsekvenser forberørt natur for alle parter, av å flytte grensen for gruveområdet lenger vest mot Langfjorden
Utred konsekvensene for natur og friluftsliv hvis industriområdet utvides til å gå langs Pasvikelva helt ned til Elvenes
Ikke omreguler laksefjorden, fiskerifjorden og båtlivsområdet til et industriområde
Det må settes rammer som sikrer en habil, nøytral og pålitelig utredningsprosess


Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet i Sør-Varanger