Sommeren er kanskje over, men har satt sine spor i våre minner med gode og rike naturopplevelser. Mange av oss har fått vært mye ute, og gleder oss kanskje til skiføret? Men først, et tilbakeblikk, på det vakre som har vært 🧡

Det er lett å snuble over skjulte skatter når man går ute i naturen. De fleste får vi nok ikke med oss engang. Men om man ser, og virkelig lytter, så kanskje får man ta del i noen flotte opplevelser. Et reir av rødvingetrost, vakkert plassert inni stammen av et knekt tre. Turkise, brunflekkede egg som er små kunstverk i seg selv, overvåket av en vakker, syngende tone som ender i skvaldring. Eller, sommersangen, som mange av oss kjenner den som. Her blir det fint å vokse opp for fire-fem fjærkledde, nært en oase av mygg og andre næringsrike insekter og mark. Kanskje blir det blåbærdessert til høsten?

Ben-Arne Sotkajærvi

Blåbær er nok ikke grunnen til at blåstrupas strupe er så blå. Den liker insekter, og er en fluesnapper, som kom tilbake til oss i mai. Alle fugler, små de er… Da hadde den overvintret på en litt varmere plass, kanskje i Afrika eller Pakistan/Nordvest-India (SNL). Men de små vingene bærer den utrolig langt, og Finnmark er en perfekt plass å tilbringe sommerferien, synes blåstrupen. Fritt, vilt og vakkert! 🧡 Det er vi mange som synes. Og vi er mange som synes at akkurat denne lille krabaten er et fantastisk skue.

Drøm deg bort til glassklart vann, hvite strender og blå himmel… Nei vi snakker ikke om middelhavet, men Norskehavet og Barentshavet! Riktig like varm badetemperatur er det ikke, men slående vakkert er det. Gressløken trives her, og kan brukes i mang en matrett både nå, og gjennom vinteren for de som tørker den.

Lone Bjørkmann

Noen som også kunne tenke seg en matrett er disse små. Av frykt for å skremme henne, ble vi ikke igjen for å se etter mamma, men å se slike små nebb stikke opp av et felt tre var virkelig en velkommen overraskelse! Håper å se dere neste år, kanskje ved eget reir og kyllinger?

Midnattssola må bare oppleves. Dagene blir lange, og vi har ikke lyst å legge oss. På denne tiden er det bare å nyte det, og omså snu døgnet litt om man vil. Det kan være vanskelig å finne en fin tid å sove på, når det er så mye vakkert å oppleve… 🫠 Sovinga kan vi alltids ta igjen i mørketida.

Finnmark er rik på naturopplevelser, også i høyden. Det er jo faktisk ikke «bare stein» her, for oss som har vært å sett etter. Du har sikkert et favorittfjell i området ditt? Ett hvor du kan sitte å bare skue, roe ned og la vinden ruske i håret mens du gleder deg over å være en del av det. Eller bare «er». Det er verdien av vår frie natur.

«Var det..? En ugle?» Haukugla liker også litt utsikt. Den er dagaktiv, og kan derfor sees på dagen, i motsetning til mange andre ugler. Derfor kan folk lett bli litt forvirra. Det hjelper kanskje ikke på at den også har forkledd seg, som en hauk. Likevel kan den være ganske nysgjerrig, og sitte godt synlig i toppen av et tre. Lyden derimot, er nesten litt mystisk, og virker å høre hjemme på en tåkelagt myr i et nasjonalromantisk eventyr (lenka fører til lyd av haukugle på fuglelyder.net).

Ikke alt som er vakkert er så lett å få øye på. Havets overflate skjuler som regel opptil halvparten av skattene som er å oppleve i verden. Men av og til skyller en på land, og de av oss som ikke dykker, får ta del i skattejakta. Kanskje finner vi en vakker diamant-skatt, som her. Likevel kan et par dykkebriller eller en snorkel være gull verdt i sommertida. Og lyden fra nise eller en sel som er oppe for en kort pustepause, vil alltid være forbundet med havet og vilt, yrende sjøliv.

Tidenes varmeste august har gitt sommerfugl-rekord i Finnmark. Det har virkelig vært året til nymfevingen rød admiral, med inntil 32 registrert på samme tid i bl.a. Vadsø (lenka fører til åpen NRK-sak). Denne store dagsommerfuglen har vært et vanlig skue over hele Finnmark denne sommeren, nydelig med sine oransje striper og hvite flekker på sorte vinger. Spesielt godt kamuflert har den ikke vært, men derfor desto enklere å oppdage. Rød admiral overvintrer som regel ikke i Norge, men migrerer fra sydligere strøk, og kan migrere så langt som til Island og Grønland.

Lone Bjørkmann

Krikkanda migrerer også. Eller, trekker, da… Den overvintrer som oftest i den sørlige delen av landene rundt Nordsjøen, men kan finnes hekkende i Finnmark. Som her, hvor det plutselig flakset i noe gress bak en busk da vi skulle krysse en bekk. Godt gjemt lå disse små, klar for å starte livet som ekte Finnmarkinger. Vi lot de ligge, trygt og godt. Med ekte andedun får de nok en dyne-myk start på tilværelsen.

Et av vårens deilige gjensyn rundt elva er med denne bittelille planten, forglemmegei. Blomstene forandrer farge fra utspring i magenta, til indigo og tilslutt himmelblå. Og omsvøpt av tanker om en kjærlighetshistorie, er denne blomsten vanskelig å glemme.

Knut Pedersen

Hva er det som rører seg i vannkanten? I Finnmark har vi også rike deltaer, som på våren fylles opp av ivrige gjester. Deltaene er på rødlista, som sårbare naturtyper i Norge. I Porsanger Kommunes Biodiversitetsnytt kunne vi i mai lese at det «dynamiske miljøet i elvedeltaet skaper mange forskjellige leveområder på ett sted», og skaper «et rikt og komplekst økosystem, som støtter et mangfold av liv langs elvemunningen og i fjorden». På bildet ser vi en liten del av dette økosystemet, temmincksnipe, som er vår minste vadefugl sammen med dvergsnipa.

Elisabeth Jøraholmen

En som også er minst i klassen er denne lille pipipen, som stikker fram hodet for å hilse på. Og ikke la deg lure, for selv om den ser stor ut på bildet, er dette Europas minste fugl – og blant verdens minste fugler! Den kan veie så lite som 5 gram, og må konstant spise på grunn av sitt høye stoffskifte. Det kan også gjøre det vanskelig å få bilde av den, for den rører seg i ett og sitter sjeldent i ro. All honnør til fotografen! Fuglekongen trives i barskog, og er sparsommelig registrert rundt om i Finnmark. Tro om du har fått øye på den?

Når det nå lir mot høst blir midnattssola om mulig enda vakrere. Dette bildet er tatt i september, og viser sola på vei ned bak fyrlykta på Fuglenesodden. De varme fargene biter tak i blikket, og står i fin kontrast til det blå havet. Du visste kanskje ikke at blått og oransje faktisk er komplementærfarger? Det vil si at de står i skarp kontrast til hverandre, og oppfattes derfor som dramatiske og slående når de står sammen i naturen.

Et annet fargeskue uten like, er selvfølgelig nordlyset. Nordlyssesongen har fått en pangstart i Finnmark, og mange har ivrig fotografert nattehimmelen nå når det blir høst og «nettene blir lange». Det er bare å glede seg; til bålturer, perlemorsfarger og klare stjerner. Måneskinn som lyser opp et snødekt landskap. Har du forresten hørt at Øvre Pasvik Nasjonalpark har blitt en «Dark Sky Park»? Det vil si at de arbeider for å forhindre lysforurensning i området, slik at vi kan fortsette å se Melkeveien ⭐️

Tusen takk til alle fotografer som har delt bilder med oss til bruk i denne artikkelen! Dere forteller vakre historier med deres kreativitet 😍

Har du bilder du har lyst til å dele med Naturvernforbundet i Finnmark? Send de gjerne til oss på l.bjorkmann@naturvernforbundet.no. Bilder krediteres, og vi kan avtale nærmere til hvilket bruk bildene frigis, hvis du vil.