Naturvernforbundet i Finnmark har nå mottatt til høring Finnmark fylkeskommunes utkast til mineralstrategi. I følgebrevet til dokumentet er det sagt at det har kommet innspill fra «relevante interesseorganisasjoner». Vi har merka oss at vi tydeligvis ikke er ansett som relevante i denne sammenheng, siden vi ikke har blitt invitert til å komme med innspill tidligere. Det bør ikke være ukjent for fylkeskommunen at Naturvernforbundet er sterkt engasjert i mineralsaker og har uttalt seg i ei rekke saker lokalt og på fylkesplan de siste åra. Vi forventer at vi blir regna med for framtida.
 

Anerkjenner ikke fylkesutvalget normal saksgang?

I utkastet blir normal saksbehandling sett på som en hemsko for utviklinga: «Mineralnæringen har generelt pekt på at lang saksbehandlingsprosess for å få tillatelser er et problem i Norge. I Finnmark opplever næringen at dette – sammen med uavklarte rammevilkår, særlig knyttet til rettighetsspørsmål og samiske interesser – er en utfordring som må løses for å få fart på  utviklingen.» For fylkeskommunen er det altså et problem at når noen finner ut de vil vinne ut et mineral, så må man først ha en grundig saksbehandling der virkningene for andre interesser blir vurdert. Det kan virke som man heller ønska seg et system der gruveselskapa umiddelbart får alt de peker på.

    Det utsendte høringsutkastet er godkjent av fylkesutvalget. Vi ser det som svært oppsiktsvekkende at fylkesutvalget går god for et dokument som underkjenner de vedtakene som andre folkevalgte organ har gjort i mineralsaker. Vi viser her til pkt 1, side 3 nederst: I Kautokeino har svenske Arctic Gold AB forsøkt å få tillatelse til å gjenåpne Bidjovagge gruver, men denne prosessen er foreløpig stoppet av kommunen. Vår kommentar: Kautokeino kommunestyre har to ganger avvist planprogrammet og gjort svært klare vedtak om at man ikke ønsker gruve. Gruveselskapet har gjort iherdige, men mislykka, forsøk på å få disse vedtakene underkjent. Vi er sjokkert over at fylkesutvalget her slutter seg til dem som ikke anerkjenner vedtakene.
    Tilsvarende kan man på under pkt. 3.2. lese om «Dagens minerallov, som Sametinget ennå ikke har gitt tilslutning til….» Sametinget har forlengst behandla mineralloven, og med overveldende flertall vedtatt å ikke godkjenne denne. Det er ikke slik at man har utsatt ei tilslutning. Dette vitner om at fylkesutvalget her ikke anerkjenner og respekterer Sametingets vedtak. At dette ikke er noen tilfeldig feil, kommer fram av at det samme blir gjentatt i pkt 4.1.

Ensidig på mineralnæringas premisser
Utkastet til mineralstrategi er prega av mineralnæringas eget perspektiv, der målsettinga er å få i gang mest mulig utvinning. Vi savner perspektivet til de næringene, utmarks- og friluftsinteressene som derimot opplever mineralleiting og utvinning som en trussel mot seg. Dette ensidige fokuset gjennomsyrer hele dokumentet. De nødvendige tillatelser skal «på plass», som om det var sjølsagt at den rette plassen er at søknadene blir godkjent. Det samme ser vi under pkt. 3.5. Kompetanseutvikling, der det blir sett som «relevant og nyttig» for Norge med bergverksoperasjoner i arktiske strøk. Det skal utvikles «bærekraftig og miljøvennlig drift under harde forhold i sårbare strøk». For dem som har laga dette skrivet synes det som en utenkelig tanke at noen strøk faktisk er så sårbare at de bør få være i fred.

Helseperspektivet mangler
Vi savner også et helseperspektiv på mineralpolitikken, ut fra at hav, luft, jord og alt levende tar opp stadig mer miljøgifter. Dette gjelder ikke minst i arktiske områder. I dag fødes barn med  ei rekke miljøgifter i kroppen. Det må være en prioritert oppgave å redusere utslipp av miljøgifter, og dette må stå sentralt ved etablering av ny industri og utvinning av mineraler, olje og gass.

Ingen konkrete miljøkrav
Strategien er full av honnørord som «bærekraftig» og «miljøvennlig», men det er ikke foreslått noen konkrete miljøkrav verken til opprensking etter tidligere gruver, reduksjon av utslipp og inngrep fra igangværende gruver eller mindre miljøskadelige driftsmetoder i framtida. Det blir hevda at vi har et strengt nasjonalt regelverk. Dette er en påstand som ikke er nærmere grunngitt,  oe vi ser som naturlig, da det er helt umulig å underbygge denne. Norge er et av svært få land i verden som tillater dumping av gruveavfall til sjø, og i tillegg har som strategi at slik dumping skal være hovedformen for avgangsbehandling framover. Et slikt land kan ikke sies å ha et strengt regelverk.

I strid med vannforskriften
Både i den nasjonale mineralstrategien og i utkastet for Finnmark er det en selvmotsigelse mellom målsettinga om å være miljøvennlig og at man legger opp til bruk av sjødeponi. Fortsatt bruk av sjødeponi ved flere gruver i Finnmark og oppretting av nye sjødeponi er klart i strid med målsettingene i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriftens krav om at alle vannforekomster skal opp på god tilstand i løpet av perioden 2016-21. Det er ikke mulig å kombinere forbedring av vannkvalitet med fortsatte og økte utslipp, og det bør man innrømme.
    
Andre næringer og natur må vike
Noen steder i strategien blir det hevda at mineralnæringa skal virke i sameksistens med andre næringer, mens andre steder blir det innrømt at det er de andre næringene som da må vike. Under pkt. 4.2. blir det innrømt at reindriftsutøvere må regne med å avgi beitearealer. At reindrifta faktisk kan ha et arealvern, synes som en ukjent tanke. Fylkeskommunens oppgave skal da tydeligvis være å støtte mineralnæringa mot reindrifta. Dette blir ennå verre når den forhøya årsavgifta til Finnmarkseiendommen skal brukes til å betale erstatning til de reineierne som må gi opp eller innskrenke drifta på grunn av mineralutvinning. På den måten skal fylkeskommunen og FeFo altså påta seg ansvaret for å betale erstatning til reineiere, i stedet for at dette betales av gruveselskapet etter offentlig skjønnsdom.    
    Under pkt. 4.1. blir det satt som mål å «oppnå en omforent forståelse». Så lenge mineralnæringa har som mål å få utvinne alt som kan være lønnsomt å utvinne, og på en billigst mulig måte, ser vi det ikke verken mulig eller ønskelig å oppnå en slik forståelse, som bare kan bety at andre næringer og naturinteresser må vike. Her er klare interessekonflikter, og det må man innrømme før man kan avklare hvordan disse skal behandles.
    Mineralpolitikken må sees i sammenheng med målsettingene for øvrige næringer i fylket, som fiskeri, reindrift og turisme og for bevaring av naturområder for dyre- og planteliv, friluftsliv og utmarkshøsting. Den må også ses i sammenheng med de rettighetene som befolkninga har til bruk av naturen på land og hav, rettigheter som er slått fast i lovs form siden 1775, og med det pågående arbeidet til Finnmarkskommisjonen. Det er helt utillatelig å planlegge nye gruver uten å ta dette med i beregninga, særlig når planene innebærer å dumpe gruveavgang i sjøen.    

Det trengs en helt ny strategi
Naturvernforbundet i Finnmark er svært skuffa over at Finnmark fylkeskommune har brukt så lang tid, mye penger og krefter på å få produsert en mineralstrategi og at resultatet er så dårlig. Vi vil sterkt oppfordre Finnmark fylkesting til å avvise hele utkastet, og starte på nytt.
    En mineralstrategi for Finnmark bør først se på hvilke erfaringer vi har med gruvevirksomhet, både på godt og på vondt, for å kunne lære av disse. (Dette mangler fullstendig i utkastet). Deretter bør man se på situasjonen i dag, først på hvilke problemer som står igjen etter nedlagte gruver, og hvilke problemer som dagens igangværende gruver skaper. Så må det lages en plan for opprydding/opprensking/ revegetering etter de nedlagte gruvene. For de gruvene som er i drift må det lages plan for avvikling av utslipp til sjø, og for gradvis tilbakeføring til naturen av uttaksområder. Dette må gjøres mens gruva er i drift, det kan ikke utsettes til nedlegging eller konkurs. Når dette er gjort på en forsvarlig måte, kan man begynne diskusjonen om i hvilken grad det bør settes igang / tillates igangsatt nye gruver.
    Mineralstrategien må samordnes med arbeidet med vannforvaltningsplan, slik at man i alle områder med nedlagte, pågående eller planlagte gruver oppfyller krava til vanntilstand i løpet av perioden 2016-21.      
    Mineralstrategien må også ses i sammenheng med det påbegynte, men ikke fullførte arbeidet med oppretting av flere verneområder i Finnmark, slik at det ikke blir gitt tillatelse til gruvedrift i spesielt verneverdige områder.
    
Hva er fylkeskommunens rolle?
Strategien må bygge på en realistisk analyse av hvilken rolle fylkeskommunen har i forhold til gruvedrift. Under nåværende lovgiving er denne rollen svært liten, den er stort sett begrensa til å være høringsinstans ved utbyggingssaker som andre har initiert. Fylkeskommunen har sjøl verken kapital eller kompetanse til å sette igang mineralutvinning, og heller ingen vetorett mot gruveplaner. Man kan påvirke en del gjennom høringsuttalelser og gjennom representasjonen i FeFo, men bør ikke spre illusjoner om at man har mer makt enn man har.

Hvilke mineraler trenger vi?
Strategien bør bygge på en analyse av hvilke mineraler som er nyttige og ikke bare av hvilke som er mulig å omsette. Her vil vi spesielt framheve at det ikke er noe reelt behov for økt tilgang på gull og diamanter, men at det industrielle behovet i overskuelig framtid kan dekkes ved utnytting av lagerbeholdninger. Når slik utvinning samtidig fører til store naturinngrep og stor forurensing, bør man i utgangspunktet si nei til alle prosjekter der hovedformålet er å ta ut gull eller diamanter.
    I verdensmålestokk er forbruket alt for høyt, og mange ikke fornybare ressurser blir tappa ned i alt for stort tempo. Dette gjelder ikke minst for mange mineraler. En del av mineralstrategien må derfor være å sikre at det i hele fylket er gode ordninger for resirkulering av metall og evt. andre mineraler. Det bør vurderes om man skal satse på utvikling av resirkuleringsbedrifter i fylket.

Totalutnyttelse som alternativ    
I den grad det skal startes ny mineralutvinning, må denne bygge på prinsippet om totalutnyttelse, dvs. at alt som blir tatt ut av berget skal bli tatt vare på og omgjort til nyttige produkter. Dette bør etter hvert bli stilt som vilkår for alle nye konsesjoner, og fylkeskommunen bør ta initiativ til at Finnmark skal være et pionerfylke på dette området. Det er mulig å starte med de gruvene som allerede er igang, og stille slike krav til dem som søker nå.
    Mineralutvinninga bør så langt som råd foregå uten store synlige inngrep i naturen. Det vil bl.a. si at normal driftsform må være underjordsdrift, ikke dagbrudd. Både ved etablering av nye gruver og ved oppdatering og videreutvikling av de igangværende, må man vurdere mulighetene for å legge mest mulig av opprednings- og produksjonsanlegg inne i fjellet.
    
Naturvernforbundet vil bidra
Naturvernforbundet i Finnmark mener de nevnte prinsippene må ligge til grunn før man kan starte med ny gruvevirksomhet i fylket. Vi tillater oss å mene at vi har noe å bidra med når det gjelder miljøproblemer ved mineralutvinning, hvordan disse kan reduseres og hvilke krav som bør stilles til mineralutvinning. Vi ber om at vi for framtida blir orientert om Fylkeskommunens arbeid på dette området, og at vi får bedre vilkår for å delta i prosessen enn det vi har hatt til nå.

Naturvernforbundet i Finnmark

Leif Wasskog
leder