O4.03.2019 Kjell M. Derås
Hvilket natur- og menneskesyn lå bak de første naturfredningsforslagene?
Yngvar Nielsen var formann i Den norske turistforening fra 1890-1908, og på foreningens generalforsamling i 1904 reiste han spørsmålet om opprettelse av nasjonalparker i Norge.

«Britiske turister introduserte det moderne friluftsliv i Norge, og åpnet med det for en helt ny måte å benytte skog og fjellterreng på.» (Se kilde 1 nedenfor). Den norske turistforening, stiftet i 1868,”formidlet fjellheimens verdi som rekreasjons-område, og ryddet med det grunnen for naturfredningstankens gjennombrudd.”(1) 

Nielsen var både historiker og geograf, og leder for Etnografisk Museum 1877-1916. I Trøndelag er han kjent som framrykningshypotesens far – en hypotese om at samene kom rykkende sørover og inn i områdene i Sør-Trøndelag – Hedmark så sent som på 1700-tallet.

Yngvar Nielsen skriver forøvrig i Reisehaandbog 1885; «Røroslapperne ere de sydligste av de nomadiserende Lapper, men selv for Lapper at være staa de på et lavt Trin. Meget skiddenfærdige.»

Høyesterett uttalte i dommen (1892) om konflikten mellom bønder og samer i Rørostraktene:

“Af en Afhandling af Professor Yngvar Nielsen om Lappernes Fremrykning mod Syd i Trondhjems Stift og Hedemarkens Amt fremgaar det nemlig, at Lapperne paa sin Fremtrengen sydover i Norge i Aaret 1742 endnu ikke havde slaaet sig ned her. Bøndernes Sæterdrift og Slaattemarker i disse Fjeldstrekninger ere selvfølgelig langt ældre” (2).

Nasjonalparkideens far i Norge er altså professor Yngvar Nielsen, som mener at sørsamene står lavest på «lapperangstigen». Han hadde et natur- og menneskesyn som var sterkt farget av nasjonalromantiske verdier og svært nær nasjonalistisk rasisme. Dette tankegodset – som var dominerende både blant de kondisjonerte og intellektuelle rundt forrige århundreskifte, levde og avspeilet seg i ”Landsforeningen for naturfredning” sin aktivitet i mellomkrigsårene. Et eksempel: Foreningens tidsskrift i perioden 1925-1931 hadde tittelen: Norge – tidsskrift om vårt land, med slagordet «praktisk patriotisme». Naturvern ble oppfattet som et høyverdig uttrykk for nasjonalt sinnelag.

Etter forslag fra konservator Ole Nordgaard ved det naturhistoriske museet i Trondheim om «at søke de vakre turistdistrikter omkring Sylene fredet paa betryggende maate, saa de vedblivende kan faa bevare sin tiltrækning for turistene…” (3) ble Sylane botaniske park opprettet ved kongelig resolusjon av 6. juli 1917. Ifølge forslaget skulle fredningen skulle omfatte botaniske forekomster i et hundre kvadratkilometer stort område mellom Essandsjøen og riksgrensen. 

Sylane botaniske park

Natursynet som låg til grunn for fredningen av Sylane botaniske park var todelt. Første del gikk på at dette var et vakkert område som var tiltrekkende for turistene. Andre del av argumentasjonen var botanisk begrunnet. De som stod bak fredningsforslaget var ”nikkersadelen” i Trondhjem. Sørsamene som brukte området ble på ingen måte inkludert i denne fredningsprosessen.

I 1951 ble det navneskifte fra Landsforeningen for naturfredning i Norge, til ”Landsforbundet for naturvern i Norge”. Allerede samme år fremmet Kristen Krog m. fl. forslag om opprettelse av Børgefjell nasjonalpark.

De første nasjonalparkene

I 1963 ble Norges andre nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark opprettet, og her var den tidligere skogforvalteren i Grong, fra 1960 landets første naturverninspektør, Kristen Krog, arkitekt og pådriver for prosessen. Børgefjell var og er fortsatt et sørsamisk kjerneområde, for samer både i Nord-Trøndelag, Nordland, Jämtland og Vesterbotten. I forarbeidet innhentet Krog høringsuttalelse fra Nordland Reinsameforening, men nasjonalparken ble både opprettet og styrt som en 100 % norsk nasjonalpark.

Som et kort historisk streif kan nevnes at da kong Fredrik den 3. kom i akutt pengenød, solgte han retten til å drive inn finnskatt fra Børgefjell til verkseier Irgens på Røros i 1666. Og den første bonden slo seg ned i det sørsamiske Røyrvik i 1808.

Børgefjell har nok vært et attraktivt område i minst 500 år!

Gjeldene verneforskrift med tilhørende paragrafer angående § 2. Formål og § 6/7 Forvaltningsmyndighet viser noen nyanser mellom sør og nord:

Fra Børgefjell nasjonalpark 1963 til Várnjárgga álbmotmeahcci 2006

Navn og formål har endret seg. I Kongelig resolusjon av 9. august 1963 var navnet: ”Naturfredet område Børgefjell”. Dette området ble utvidet i 1971 og fikk navnet Børgefjell nasjonalpark. Først ved Forvaltningsplanen (rapport 4-2009, Fylkesmennene Nordland og Nord-Trøndelag) ble også det sørsamiske navnet Byrkije brukt. Som en gigantisk bonus ble hele forvaltningsplanen utgitt både på både norsk og sørsamisk – en historisk begivenhet.

§ 2. Formål Børgefjell/Byrkije Utdrag:

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse.Området skal kunne brukes til reindrift.

§ 6. Forvaltningsmyndighet Børgefjell/Byrkije

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for forskriften.

§ 2. Formål Varangerhalvøya nasjonalpark Várnjárgga álbmotmeahcci Utdrag:

   ” …et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner.”

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift

§ 7.Forvaltningsmyndighet Varangerhalvøya nasjonalpark/ Várnjárgga álbmotmeahcci

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter verneforskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres.

Ved den offisielle åpningen av Varangerhalvøya nasjonalpark/ Várnjárgga álbmotmeahcci høsten 2009 deltok både sametingspresident Egil Olli og miljøvernminister Erik Solheim.

Felles parkåpning av sametingspresidenten og miljøvernministeren, samt teksten i §7 skapte forventning om at endelig får Norge sin første samisk forvalta nasjonalpark. Men nei, styret som Solheim utnevnte nylig hadde en representant fra hver av kommunene Båtsfjord, Nesseby, Vadsø, Vardø, en representant fra fylkeskommunen – og kun 2 representanter oppnevnt fra Sametinget. En stor skuffelse, og en samisk forvaltet nasjonalpark er fortsatt i det blå …

Folkeaksjoner og allianser mellom miljøbevegelsen og samiske miljøer

Miljøkamp og urfolkskamper blomstret opp gjennom den generelle radikaliseringen på 1960-tallet. Den første store alliansen mellom samer og miljøbevegelse i Norge ble skapt på Nord-Fosen i Trøndelag ved stiftingen av Folkeaksjonen mot skytefelt på Fosen i 1977. Arvid Jåma – Fosen reinbeitedistrikt og jeg fra Samarbeidsgruppa for natur- og miljøvern (snm) var sentrale arkitekter bak denne unike alliansen, som til slutt vant kampen mot Norges største skytefelt. I 2009 kom ordførerne i de 5 tidligere skytefeltkommunene med forslag om å etablere Dåapma nasjonalpark i samme området som det planlagte skytefeltet. Samme år fikk Arvid Jåma og undertegnede den store Trønderske miljøprisen – for vårt alliansearbeid som berget naturen på Fosen for folket, og som nå sannsynligvis blir Dåapma nasjonalpark!

Folkeaksjonen for vern av Alta-Kautokeinovassdraget blei stifta 1978, og hovedslaget i Stilla sto 14. januar 1981. I Stilla ble det skapt historie. Lars Haltbrekken og undertegnede besøkte Stilla på veien hit, som en del av Naturvernforbundet sin markering og hedring av elveredder-kampen, en kamp hvor alliansen mellom miljøbevegelsen og samiske miljø var avgjørende. Selve slaget tapte vi, men kampen var en seier for både samiske rettigheter og miljøbevegelsen.

Laponia – verdensarvsområde med samisk majoritet

I Sverige har man for verdensarvsområdet Laponia nå endelig kommet til enighet om samisk majoritetsstyre, etter 14 år med forhandlinger. Jeg siterer fra oppdraget utført av länsstyrelsen i samarbeid med berørte samebyer,Gällivare og Jokkmokk kommuner samt Naturvårdsverket”

Laponia upptar 9 400 kvadratkilometer av Lapplands yta. Sarek, Padjelanta, Muddus och Stora Sjöfallet nationalparker ligger alla inom Laponia. Dessutom omfattar världsarvet naturreservaten Sjaunja och Stubba, samt Tjuoldavágge (Tjuoltadalen), Rapadeltat och Sulidälbmá (Sulitelmamassivet). Allt sedan det att världsarvet Laponia inrättades i december 1996 har olika insatser genomförts för att utveckla nya förvaltningsformer för de nationalparker och naturreservat som ingår i världsarvet.

Laponiaprocessens rapport till regeringen: 03.06.2010.

– Regionalpolitiskt sker en viktig insats som bidrar till att bredda och stärka näringslivets förutsättningar, särskilt förutsättningarna för småskaliga näringar.

– De nya föreskrifterna som innehåller ett borttagande av det nu gällande förbudet mot kommersiell verksamhet, innebär en förbättring för bl a de turistföretag som verkar inom världsarvet.

– Sverige kan i samband med ordförandeskapet i Arktiska rådet och inom Barentssamarbetet lyfta fram Laponia och förvaltningen av världsarvet som ett bra exempel på partsgemensam förvaltning av gemensamma resurser. …
– Att parterna är överens om en gemensam förvaltning med med en samisk majoritet i det styrande organet, samt att renskötselrätten fullt ut ska accepteras i gällande regelverk, är ett stort steg framåt.(4)

Grunnlaget for Norges Naturvernforbund sitt natursyn i 2011

Hvem verner vi for? Hvem verner vi mot? “Konvensjonen om biologisk mangfold” fra 1992 har gitt inspirasjon til miljøvernere, urfolk og politikere i mange land, inkludert Sametingsrådet sin miljø- og arealmelding (2009):

”Norge har ratifisert denne konvensjonen. Konvensjonen hovedmål er å bevare klodens biologiske mangfold, fremme bærekraftig bruk av ressursene og å dele godene av genetiske ressurser rettferdig.

Konvensjonen er av generell karakter og skal danne utgangspunkt for mer bindende konvensjoner på området. For urfolk er artikkel 8j i konvensjonen viktig. Den sier: ”Hver kontraherende Part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig … under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold,….(5)

”Konvensjonen om biologisk mangfold” gravla det gamle, snevre naturvernsynet med artsvernet i fokus, og la grunnlaget for et økologisk perspektiv på bevaring av naturmangfold og respekt for urbefolkningen sitt natursyn, deltakelse og praksis. Naturmangfoldslova, som erstattet den tidligere naturvernlova, har i sin formålsparagraf en ordlyd som skal sikre grunnlaget for samisk kultur. Loven skal anerkjenne og vektlegge samisk tradisjonell kunnskap som en del av kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet.

”Samisk kultur har alltid vært nært knytta til naturen. Folk har levd i og av naturen… Deler av det nasjonale, norske forvaltningssystemet har sterke trekk av et natursyn som oppstod ved overgangen til industrialismen. Skillet mellom natur og kultur, arbeid og fritid oppstod i denne prosessen. Landskapet ble rammer rundt rekreasjon og naturopplevelser, ferdsel og høsting ble forstyrrelser.” (6)

Deler av den norske miljøbevegelsen har gått glipp av endringene av hva som er ”naturvern” ifølge konvensjon om biologisk mangfold og naturmangfoldloven. Å støtte vår egen urbefolkning, samene, mot inngrep som vindmølller, vannkraftutbygginger eller for høye rovdyrbestander, er godt innenfor definisjonen av det nye, brede og inkluderende naturvernet.

I forbindelse med Naturvernforbundet sitt arbeid med høringsuttalelse til Samerettsutvalget II (geografisk sør for Finnmark og til Engerdal) ble det klarlagt at Naturvernforbundet på linje med den Norske stat, respekterer:” – ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk, 1990, og – FNs erklæring om urfolks rettigheter, 2007.” Å respektere disse to internasjonale avtalene, er en naturlig konsekvens av ”Konvensjonen om biologisk mangfold (1992)”

Konklusjon

Vår tids naturvern bygger på “Konvensjonen om biologisk mangfold” fra 1992, og for vårt urfolksarbeid er artikkel 8j avgjørende. Den var utgangspunktet for Sametinget sin miljø- og arealmelding av 2009, og den ble også tillagt stor vekt ved utformingen av § 1 (formålsparagrafen) og § 8 (kunnskapsgrunnlaget) i naturmangfoldloven.

Svenskene er i ferd med å rette opp gammel urett, og går inn for samisk majoritet i styringen av verdensarvområdet Laponia med kjendis-nasjonalparkene: Sarek, Padjelanta, Muddus och Stora Sjöfallet! Når skal Norge få sin første nasjonalpark med samisk majoritet i forvaltningsstyret?

Og når skal vi ta endelig farvel med Yngvar Nielsens natur- og menneskesyn? Nikkersadel-perioden og glassklokke-perioden er historie. Hvem er fienden i dag? Hvem skal vi verne mot? Hvordan bekjempe natursynet som reduserer fjellheimens verdi til rekreasjonsområde for de kondisjonerte?

Å erkjenne at vi ikke står over naturen, men er en del av mange økosystemer, er krevende for folk oppfostret med naturvitenskapen. Parolen er: Lær av det samiske natursynet framlagt av Magga her i dag!

---

På bildet: Arvid Jåma, Arve Løberg og Kjell M. Derås. Foto: privat.
Mine uthevinger i teksten.

Kilder

Kilde 1 – Naturvernforbundet i Trøndelagsfylkene 1915-2005, ISBN 82-92646-02-7 s 5.

Kilde 2 –Rt. 1892 s. 413. ( Rt. Norsk Rettstidende. Utgitt av Den Norske Advokatforening(Oslo 1836- ).

Kilde 3 – Naturvernforbundet i Trøndelagsfylkene 1915-2005, ISBN 82-92646-02-7 s 8.

Kilde 4 – Fakta om Lapponiaprosessen

Kilde 5 – Sametingsrådets miljø- og arealmelding (Leve i landet på landets vis) vedtatt 28.05.2009, s 13 .

Kilde 6 – Sametingsrådets miljø- og arealmelding (Leve i landet på landets vis) vedtatt 28.05.2009, s 9 og 10 Bilder med tilknytning til foredraget

”