Vern der det trengs!
Miljødirektoratet og Fylkesmannen har igjen blåst liv i en gammel plan om oppretting av ei rekke naturreservater på Finnmarksvidda. Her er kommentar fra Naturvernforbundet i Ávjovárri.
Nylig blei vi gjennom media kjent med at Fylkesmannen har foreslått oppretting av ei rekke naturreservater i Finnmark, derav mange i Guovdageaidnu og et som gjelder områder i Guovdageaidnu, Kárášjohka og Alta. Med de store truslene som naturen nå er utsatt for, er Naturvernforbundet er i utgangspunktet positiv til vern mot inngrep. Vi reagerer likevel på måten dette blir innført på og kan ikke si oss enig i den verneformen som er valgt.
Planen som nå er lagt fram er nesten identisk med den planen som blei lagt fram i 2010. Denne blei da møtt med stor skepsis. Det blei satt ned ei lokal arbeidsgruppe som skulle vurdere forslaget, men myndighetene var ikke villige å gi denne tid og vilkår slik at den kunne få ferdiggjort sitt arbeid og innstilte på å tvinge gjennom vedtaket. Resultatet var at hele prosessen gikk i vranglås og forslaget blei lagt på is. I år er så forslaget tina opp igjen og på samme måte som sist skal det gjennomføres ovenfra. Det har ikke vært en lokal diskusjon om hvilke områder som bør vernes, og på hvilken måte. I stedet får både kommuneledelse, naturbrukere og naturvernere servert en ferdig plan, der man hos Fylkesmannen har valgt ut områder, satt opp grenser for disse og bestemt at alle skal ha verneformen naturreservat. Dette er den strengeste formen i det norske vernesystemet og altså ennå strengere enn nasjonalpark.
De områdene som er foreslått verna er ikke villmark. De er bruksområder som lokalbefolkninga i alle år har brukt til reindrift, til jakt, fiske og sanking. Vi kan ikke godta at verneprosesser blir innført over hodet på dem som bruker områdene. Det fører til en naturlig motstand, som lett retter seg mot alt vernearbeid, og slik skader denne framgangsmåten arbeidet for vern av natur i Norge.
Den internasjonale naturvernunionen IUCN har innført ei rekke kategorier for vern. En av disse er „verna bruksområde”, som tar utgangspunkt i lokalbefolkningas tradisjonelle bruk av områda, og at denne bruken skal vernes og ikke hindres. I Norge har myndighetene avslått å ta i bruk denne kategorien, med begrunnelsen at „bruk er ikke noe mål med vern”. Slike holdninger er både en trusel mot tradisjonell naturbruk og også mot vernearbeidet.
Naturvernforbundet i Ávjovárri ønsker en åpen debatt om verne- og forvaltningsformer og om hvilke områder som bør vernes. Dessverre blir dette vanskeliggjort av at myndighetene i noen områder innfører strengt vern ovafra, mens andre naturområder blir åpna for total rasering i form av gruver, vindkraft og vannkraft. Dette gjør at folk får svært liten tillit til myndighetenes plutselige verneiver. Der naturen er trua står de på utbyggingsinteressenes side, vernet skal komme i områder der det er lite å hente av økonomisk verdi, slik at man heller satser på turisme. I begge tilfeller er både naturen og lokalbefolkninga den tapende part.
Dersom man virkelig vil verne natur i Finnmark, kan man starte med å verne Repparfjorden, Bøkfjorden og Tanafjorden, som alle er trua av gruvedrift, samt verne inngrepsfri natur og reinbeiter mot vindkraftanlegg. Når det er gjort kan vi diskutere oppretting av flere verneområder på vidda.