Fra Grønn strategi til klimahandling

Avtalen etter Klimatoppmøtet i Paris sender et svært sterkt signal til Norge og resten av verden om å fjerne utslippene våre helt, så raskt som mulig. I 2015 la Bergen Kommune ut sitt høringsutkast til Klima- og energihandlingsplan frem mot 2050. Hva forplikter Bergen seg til? Og hvor effektive er egentlig klima- og energihandlingsplaner? Dette var tema for Naturvernforbundet Hordalands månedlige arrangement Naturlig onsdag 2. mars.

Det var fullt hus i Boksalongen på Litteraturhuset på Naturlig onsdag 2. mars. Tema var Bergen Kommunes Klima- og energihandlingsplan 2015, hvor første utkast var ute på høring. Representanter fra ulike etater i Bergen Kommune var invitert for å fortelle om hvordan Bergen Kommune har tenkt å realisere tiltakene i planen.

Karbonet må bli liggende
Etter introduksjoner av Naturvernforbundets Borgar Emanuelsen Bohlin og deretter kveldens møteleder Øystein Lunde Heggebø fra Naturvernforbundets faggruppe for bygg og energi i Hordaland, var det presentasjon og videomøte på storskjerm med professor og forskningsleder Carlo Aal ved Vestlandskforskning. «Klimapolitikk er i endring» ble tydelig uttrykket tidlig.  

For i kjølvannet av klimatoppmøtet i Paris har det vært optimisme i mange leirer. «Alle land er med» er blitt sagt. Ikke alle er like optimistiske. «Juridisk bindende avtaler er utsatt» påpekte Aal. «Skal vi nå 2-gradersmålet må vi ha netto null utslipp før år 2100. Karbonet må bli liggende». Det er viktig å være klar over sammenhengen mellom vårt energiforbruk og karbonutslipp. Det grønne skiftet innebærer muligens at det blir nødvendig med negativt utslipp (karbonfangst) fra år 2070. Konklusjonen fra Aal var klar. «Alt må skje i kommende periode!»



Carlo Aall, professor og forskningsleder i Vestlandsforskning.

Viktig å få med næringslivet
Byråd for klima, kultur og næring Julie Andersland (V) fulgte opp med å belyse Bergen Kommunes arbeid videre med Klima- og energihandlingsplanen. Utkast til handlingsplanen har vært ute på høring, og der var kommet mange innspill. Andersland påpekte at det var forrige bystyre som utarbeidet utkastet, og at byrådet i denne perioden selv ikke har lagt frem noe slikt forslag.


Julie Andersland (V), Byråd for klima, kultur og næring. Foto: Vilde Christensen.

Ny klimaplan blir ikke lik den som var på høring, og Bergen Kommune har dermed ikke noen forpliktelser hva angår planen som var ute på høring. «Bergen skal bli Norges grønneste storby» var likevel det klare budskap. Men mange foreløpige forslag vil bli vanskelige å gjennomføre, som 10 % reduksjon i biltrafikk innen 2020. «Vi må ha næringslivet med på laget. Dette må vi klare sammen». Blant tiltakene som det vil jobbes med er tilrettelegging for fornybart drivstoff – også til tungtransport, hurtigladestasjoner for el-bil og landstrøm til båter i havn. Oljefyrer skal bort. Og ikke minst – «solenergi funker også i Bergen!» 


Etatene og byråden møtes til diskusjon
Etter de to innleggene ble det invitert til paneldebatt med Øyvind Haga (Trafikketaten), Lars Ove Kvalbein (Byrådsavdeling for byutvikling), Magnar Sekse (Vann- og avløpsetaten), Elisabeth Sørheim (Klimaseksjonen), Harald Blytt (Etat for bygg og eiendom) og Julie Andersland (V). Hva vil og bør Bergen Kommune jobbe med fremover?


F.v.: Lars Ove Kvalbein, Magnar Sekse, Elisabeth Sørheim, Harald Blytt, Julie Andersland. Foto: Vilde Christensen.

Vi må se på hydrogen som mulig drivstoff, samt sykkelveier, men også energieffektiv belysning langs veiene, åpnet Haga. Kvalbein påpekte videre at der er et kjempepotensial innen trafikk og transport. 95 % av bilsetene i trafikken er ledige! Vi må se på muligheter for bildeling, samkjøring og alternativt drivstoff. Sekse fortsatte ved å påpeke at det er viktig å tenke på hele livsløpet. En må ha fokus på energibehov tidlig i prosjekteringen av infrastruktur for vann og avløp. Rundt 50 kWh/år per innbygger går med til dette i Bergen. Biogassanlegg vil komme, ifølge Sekse. Sørheim tok deretter over. Det er viktig å jobbe med energispørsmål i bygg, oppnå bærekraftige bygg og følge opp eget forbruk. Bergen Kommune har nå lansert Energiportalen.no, hvor en kan logge inn, finne frem sin egen bolig og se på mulige tiltak for å få ned energiforbruket. Det må sees på fornybar energiforsyning som solenergi, og muligheter for fellesanlegg for borettslag og lignende. Blytt fortsatte. Bergen Kommune har rundt 1000 bygg i sin portefølje, rundt en million kvm. De er iso-sertifisert iht 9001 (som handler om kvalitetsstyring) for å følge opp energi og klima. I løpet av 5 år skal energiforbruket til bygningsmassen ned 15 %. Det ansettes 5 for å følge opp drift og energiforbruk. Det jobbes også med 200 ladepunkter for el-biler i år. Men, det meste vi gjør må handle om eksisterende bygg, som er forventet å stå lenge og har meget høyt energiforbruk.

Høyt trykk
Heggebø spurte så deltakerne om hvordan klima- og energihandlingsplanen skal tas inn i arbeidet fremover. Det har vært spennende å få se hvor høyt trykk det er på dette, fortalte Sekse. Det er viktig med kontinuerlig forbedring på arbeid med klima og energi, slik som ISO-sertifiseringen skal bidra til, fortsatte Sørheim. Kvalheim påpekte også at det er viktig at alle er med, og at en ikke stoler blindt på at det offentlige skal løse problemet for oss.


Sosialt og faglig på Naturlig onsdag i Bergen. Foto: Vilde Christensen.

Men er planen konsistent og helhetlig nok?
Det var også mange spørsmål fra salen. «Hvorfor er ikke arealdisponering med i planen?» Dette vil medtas i en annen plan, da dette var vanskelig å få med i klima- og energihandlingsplanen. «Hvor lett er det å kombinere vekst og redusert forbruk?» Det som det handler om er energiforbruk per innbygger, påpekte Sørheim. Når en ikke vet hvordan befolkningsveksten blir fremover er det vanskelig å beregne det totale forbruket. «Hva med forbruk av varer som kjøtt og lignende?» Klima- og energihandlingsplanen handler om direkte utslipp, og ikke utslipp knyttet til kjøttproduksjon og lignende. «Hvilke hindringer står vi ovenfor når det gjelder å ha fossilfri trafikk i 2025?» Noen problemer er enkle, andre verre. Vi trenger blant annet en «quick fix» for fossilbiler, ettersom det blir galt å kaste vekk fullt brukbare biler, for så å bruke mye ressurser på å erstatte disse, avsluttet Sørheim.

Asbjørn Stoveland,
Faggruppe for Bygg og energi
Naturvernforbundet Hordaland


Etter paneldebatten fortsatte diskusjonen i hyggelige omgivelser i Boksalongen på Litteraturhuset i Bergen.

Vil du bli med i en av faggruppene våre? Det er sosialt, faglig spennende og veldig gøy! Les mer, og meld deg inn i en av gruppene her. Vi har tilsammen omtrent 60 frivillige som blant mye annet planlegger og gjennomfører én Naturlig onsdag hver i halvåret.


Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned kl 19:00 i Boksalongen på Litteraturhuset i Bergen. Arrangementet er gratis for medlemmer av Naturvernforbundet og Natur og ungdom. Andre kan velge om de vil bli medlemmer i døra eller betale 50 kr. Betal med kort i døra eller søk opp Naturlig onsdag i Vipps (51 kr).

Vil du finne ut mer om det som skjer?