Hva betyr Energikommisjonens rapport for deg?

Energikommisjonen tar til orde for en storstilt satsing på energieffektivisering og egenproduksjon av fornybar energi. Kommisjonen anbefaler at lover, regler og støtteordninger tilpasses slik at det blir enkelt og økonomisk for alle å etterisolere, installere varmepumpe og montere solceller på taket.

Kvinne med barn ser på solcellene som ligger på taket.

Av: Sveinung Sundfør Sivertsen og Ragnhild Nabben 

Den 1. februar leverte den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen sin rapport: Mer av alt – raskere (NOU 2023: 3). 

Som tittelen forteller, tar kommisjonen til orde for at Norge trenger mer kraft fra vann, vind og sol for å få til det grønne skiftet. 

Men den største kilden til ny, ren kraft på kort sikt kommer hverken i form av nye demninger, store vindmøller eller solcelleparker: den finnes i husene våre. 

Stort potensiale i vanlige hus 

Energikommisjonen har regnet seg frem til at vi kan spare mellom 15 og 20 TWh strøm per år innen 2030 ved å effektivisere energibruken vår. Det er mer enn den totale produksjonen av kraft fra vind (15,4 TWh i 2022). Og det virkelig store potensialet for energieffektivisering ligger i oppgradering av vanlige hus: 

Figur 9.5 Energibehov i 2019 fordelt på energiformål i de ulike bygningskategoriene, TWh (NOU 2023: 3) 

Som figuren viser, bruker vi i overkant av 25 terawattimer (TWh) kun på oppvarming av bolighus i Norge. Legg på varmtvann, og vi er oppe i nesten 35 TWh. Her er det mye strøm å spare hvis det blir enkelt og økonomisk for alle å oppgradere hus og leiligheter med bedre isolering og fleksible varmesystemer. Legger vi til solcelleanlegg for egenproduksjon av kraft, frigjøres enda mer strøm til det grønne skiftet, uten en eneste ny vindpark eller oppdemming av et vernet vassdrag. 

Teknologien som kreves for å få til dette finnes allerede, og den blir stadig billigere (strøm fra solceller er den billigste kilden til ny kraft de fleste steder i verden). Likevel går arbeidet med energieffektivisering av eksisterende bygg for tregt. 

Energikommisjonen vil ha opp tempoet, og gir flere konkrete forslag. Noen av dem handler om lover og regler, som endringer i byggteknisk forskrift eller unntak for søknadsplikt i plan- og bygningsloven. Noen handler om kunnskap: det er ikke bare bare å orientere seg i mylderet av mulige tiltak, regler og støtteordninger. Kommisjonen vil gjøre det enklere både for håndverksbedrifter og private husholdninger å orientere seg i markedet. (Du kan få god hjelp til dette allerede i dag her på energismart.no, og på sidene til for eksempel enova.no og dibk.no). 

Utvidet ENOVA-støtte til husholdningene 

Den viktigste barrieren for folk flest er nok kanskje likevel den økonomiske. Selv om økte strømpriser betyr at investeringer i energieffektivisering og egenproduksjon av strøm vil betale seg langt raskere enn før, koster oppgraderinger og installasjoner mye penger her og nå.  

Store boliglån, økende rente og usikre strømpriser gjør det vanskelig for mange av oss å ta opp enda større lån for å gjøre energisparende oppgraderinger – selv om de altså vil lønne seg på sikt. 

Det er hovedsaklig to måter å endre dette regnestykket på: økt støtte til flere typer energieffektiviseringstiltak, og gunstige lån for større oppgraderinger. Energikommisjonen vil ha begge deler. Det mest interessante forslaget er å endre Enovas mandat til også å gjelde energieffektivisering, inkludert støtte til «modne» teknologier og tiltak, noe som kan bety varmepumper og etterisolering.  

Dette vil gjøre det lettere for langt flere av oss å oppgradere boligene våre, enten det er snakk om en større oppussing eller bare bytting av gamle vinduer

Solenergi på alle tak? 

Husene våre kan også produsere ny fornybar kraft. Selv i en regntung by som Bergen er det mer enn nok sol til storstilt lokal produksjon av strøm fra solceller installert på private tak og vegger. 

Økte strømpriser har satt fart i utbyggingen, men også her går det for tregt. Kommisjonen vil ha en helhetlig plan for tilskuddsordninger og tilpasning av regler og forskrifter, blant annet for å gjøre det lettere å distribuere lokalprodusert kraft i nabolaget. 

Her kan vi også få hjelp av EU. Som kommisjonen påpeker, har EU foreslått å påby installasjon av solenergi på tak over 250 m2 innen 2027 og alle boliger innen 2029. Hvis et slikt påbud skal fungere etter hensikten, må man først få på plass støtteordninger som gjør det mulig for alle huseiere å bidra til kraftproduksjon. Det gjelder også i Norge. 

Energikommisjonens rapport er gode nyheter for alle som har tatt til orde for større satsing på energieffektivisering – og for alle andre, som kan spare penger og få bedre inneklima ved å oppgradere boligen. SV har allerede bedt Regjeringen legge frem forslag for Stortinget, og vi håper at rapporten følges opp med nye tiltak som gjør det lettere og billigere å energieffektivisere hjemme. 

Begynn i dag! 

Du trenger ikke vente på ny politikk fra Stortinget for begynne med energieffektivisering hjemme. Du kan for eksempel spare mye energi på enkle tiltak som å senke romtemperaturen på nattestid og når ingen er hjemme.

For større oppgraderinger er det lurt å begynne med å finne ut hva som vil lønne seg mest for deg og din bolig. På Energismart.no finner du guider til varmepumper,  oppvarming og spar på varmtvannet, blant mye annet. 

Enova har også en egen side med oversikt over hvilke tilskudd du kan få allerede i dag, og Direktoratet for byggkvalitet har råd til energismart oppussing. 

Det er også verd å undersøke om din kommune har egne støtteordninger som utfyller Enova sine. Bærum kommune tilbyr for eksempel gratis energirådgivning og støtte til en rekke tiltak som etterisolering og bytting av vinduer