Norge som grønt batteri?

Kan Norge være et grønt batteri for Europa, og i så fall, uten at det går på bekostning av naturmangfold? Må klima gå på bekostning av naturmangfold og motsatt? Dette var spørsmål som ble diskutert på Naturvernforbundet Hordalands månedlige Naturlig Onsdag på Litteraturhuset fjerde november.

Interessen for temaet var stor. Arrangementet som vanligvis holdes i Boksalongen, ble flyttet til Litteraturhusets Alver-sal. Stolene ble raskt fylt opp og enkelte måtte stå. Etter en introduksjon av styreleder i Naturvernforbundet Hordaland Synnøve Kvamme startet Kaspar Vereide, doktorgradsstipendiat ved NTNUs Institutt for vann- og miljøteknikk, å fortelle om hva Norge kan bidra med, enten ved å oppgradere eksisterende eller ved å bygge ut ny vannkraftkapasitet.


Kaspar Vereide. Fotograf: Mona Maria Løberg.Se flere bilder på Facebook og Flickr.

Vereide holdt en informativ presentasjon med mye nyttig fakta. Han nevnte blant annet følgende. Norge har 50 % av Europas totale lagringskapasitet for vannkraft, en produksjonskapasitet på 30 GW vannkraft, 2 GW pumpekraft og 130 TWh i energiproduksjon. For at Europa skal oppnå 80 % fornybar energi trengs anslagsvis 80 GW reserveeffekt og 20 TWh i energilagring. Med ny kabel til Tyskland og England inkludert har vi en overføringskapasitet til Europa på 6,2 GW.

Dag Arne Høystad fra Naturvernforbundet, sterkt deltagende i Arnstadutvalget, var nestemann ut. Han


Les Arnstad-utvalgets fulle rapport for energieffektivisering av bygg her.

holdt et innlegg hvor han promoterte at fokuset bør være på energisparing, ikke økt produksjon. Arnstadutvalget kom frem til at det var mulig å redusere forbruk i bygg med 10 TWh innen 2020, og 40 TWh innen 2040. «Faren» med energieffektivisering er for øvrig mer energi på markedet, noe som bidrar til lavere priser og dermed gir en motsatt effekt på energiøkonomisering. Høystad og andre promoterer derfor at den frigitte energien kan brukes i andre sektorer enn bygg for å fase ut klimagassutslipp, og at vi kan bruke den i Norge.


Dag Arne Høystdad. Fotograf: Mona Maria Løberg.

Kortreist strøm er med andre ord å foretrekke. Her kan vi bruke energien på å f.eks. forsyne el-biler, evt. hydrogenbiler. I et regnestykke viser Høystad til at 5 millioner personbiler tilsvarer et elektrisk energibehov på ca. 9 TWh. Det andre er at næringer som trenger høyverdig energi til f.eks. å produsere aluminium forblir i Norge slik at det ikke fases ut til et land som bruker kull i sin el-produksjon.

Norge kan, ifølge Vereide, utvide sin batterikapasitet overfor Europa på to måter, enten ved å kun bruke eksisterende magasiner eller ved å utvide med mer magasinkapasitet. Ved å utnytte eksisterende magasinkapasitet har vi et potensial på 30 GW og 5 TWh. Konkret vil dette eksempelvis si å bygge nye tunneler ved siden av de eksisterende i fjellet, sette inn en ny turbin. I tillegg kommer oppgradering av kraftnettet og installasjon av flere utenlandskabler. Ved å utvide magasinkapasitet har vi et potensial på 80 GW og 13 TWh.

Naturlig onsdag i Bergen – en sosial og faglig møteplass den første onsdagen i måneden. Fotograf: Mona Maria Løberg.

I noen beregninger viser Vereide at 30 GW vil vi kunne muliggjøre 300 GW vind- og solkraft, noe som utgjør 450 TWh/år med ny fornybar uregulerbar vind- og solenergiproduksjon i Europa. Hvis dette direkte resulterer i at 450 TWh kullkraft fases ut vil det tilsvare en reduksjon på 450 millioner tonn CO2/år. Til sammenligning tilsvarer norsk olje- og gasseksport ca. 250 millioner tonn CO2/år, avhengig av sluttbruk, påpekte Vereide. I en sammenligning mellom vannkraft og Teslas nye powerwall – tilpasset desentralisert energilagring for boliger – viser Vereide at det koster 450 Mrd. Kr å lagre 5 TWh med vannkraft versus 14 300 Mrd. Kr for tilsvarende energimengde med Tesla powerwall.


Ordstyrer Martin Larsen Hirth snakker med innlederne før debatten. Fotograf: Mona Maria Løberg.

Etter de to innledende foredragene av Vereide og Høystad ble det invitert til paneldebatt mellom de to innlederne, Toril Christensen (BKK) og Johanna Myrseth Aarflot (koordinator for FNF Hordaland), med journalist Martin Larsen Hirth fra Sysla som ordstyrer.


(F.v.) Dag Arne Høystad (Naturvernforbundet), Johanna Myrseth Aarflot (FNF Hordaland), Toril Christensen (BKK), Kaspar Vereide (NTNU) og ordstyrer Martin Larsen Hirth. Fotograf: Mona Maria Løberg.

I debatten var det hovedfokus på ødeleggelsene av naturmangfold pga. vannkraft oppgraderingene, ledet an av Aarflot. Det ble kommentert at det var så pass stor usikkerhet rundt ringvirkningene fra en slik oppgradering av eksisterende kraftverk. Det alle for øvrig kunne enes om var at energisparing burde ha høyere prioritet.

Eirik Hordnes,
Faggruppe for Bygg og energi
Naturvernforbundet Hordaland


Etter paneldebatten fortsatte diskusjonen i hyggelige omgivelser i Alver på Litteraturhuset.

Vil du bli med i en av faggruppene våre? Det er sosialt, faglig spennende og veldig gøy! Les mer, og meld deg inn i en av gruppene her. Vi har tilsammen omtrent 60 frivillige som blant mye annet planlegger og gjennomfører én Naturlig onsdag hver i halvåret.


Møtet er støttet av Utenriksdepartementet og Energiforum, et frittstående og uavhengig organ for generering og formidling av kunnskap om energivirksomhet. Organet er et samarbeid mellom UiB, NHH, Bergen Energi, Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune, BKK og Naturvernforbundet Hordaland.

Naturlig onsdag

Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned kl 19:00 i Boksalongen på Litteraturhuset i Bergen. Arrangementet er gratis for medlemmer av Naturvernforbundet og Natur og ungdom. Andre kan velge om de vil bli medlemmer i døra eller betale 50 kr. Nå kan du også betale med kort!

Vil du finne ut mer om det som skjer?