Dette er den verste plasten

…og tiltakene som haster mest for å stoppe plastforsøplingen.

Finne verstingplast

Vi omgir oss med mange ulike plastprodukter, men alt havner ikke like lett i naturen. Hva er den verste plasten i Norge? Det er jo disse produktene man bør gjøre noe med aller først. Noen produkter kan kanskje designes på en annen måte, for å forhindre at den så ofte havner på avveie. Kanskje man kan innføre nye rutiner så det ikke blir så mye forsøpling. Andre ganger er kanskje forbud det beste, iallfall om det finnes gode alternativer som ikke forsøpler.

Samlet informasjon om forsøpling

For å komme litt nærmere svaret har vi sammenstilt data fra en rekke kilder, aktører i Norge som rydder og samler informasjon om søppelet de finner i naturen.

Vi samlet data fra Hold Norge Rent, Mepex Consult, Nordic Ocean Watch, Ospar Commision, miljolare.no og vår egen nettside plastjakten.no.

Av mengdedataene vi har sett på, utgjør hovedandelen ikke-identifiserbare plastbiter (eksempelvis 32% av HNR sine data og 45% av Mepex sine data). I denne analysen har vi valgt å fokusere på det identifiserbare plastavfallet av to grunner: for det første stammer mye av den ikke-identifiserbare plasten fra større plastgjenstander som har blitt brutt ned. For det andre er den identifiserbare plasten noe vi kan sette inn tiltak for å forebygge nå. Klarer vi det, er sannsynligheten stor for at vi også reduserer omfanget av forsøplingen av den ikke-identifiserbare plasten.

Vi delte den verste plasten inn i to hovedkategorier: 1. Jeg, du og daglivvarebutikkene og 2. Fiskeri, bygg og næring. Søppelet som er funnet ser ut til å fordele seg slik:

Fordelingen av plastforsøpling i Norge, hva slags plast finner vi

Den verste plasten i personlig forbruk

La oss først se nærmere på «verstingplast» som kommer fra oss alle, vårt personlige forbruk. De verste blir her presentert i ikke-prioritert rekkefølge, sammen med forslag til tiltak. 

Emballasje fra “på farten”-mat, snacks og godteri

Emballasje finner vi mye av i Norge. Så hva kan gjøres for å hindre forsøplingen? Politikere kan for eksempler sette i gang følgende tiltak:

  • Innfør planlagt forbud mot éngangsplast snarest – ingen utsettelser.
  • Vurder å utvide panteordningen til å gjelde for plastbeger.
  •  Iverksett tiltak som gjør det dyrt å bruke plastemballasje på disse produktene slik at miljøvennlige alternativer blir konkurransedyktige.
  • Gjør at det lønner seg å spise på spisesteder i stedet for å ta med.

De som produserer emballasjen eller produkter med emballasje kan også gjøre en del. De kan kutte ut unødvendig emballasje, og fase inn emballasje som kan brytes ned i naturen (f. eks. papir), samtidig som plastemballasje fases ut.

Dagligvarekjedene kan stille krav til produsentene og sette tidsfrister.

Hva kan jeg og du gjøre med emballasjen? Jo, vi kan:

  • Pass alltid på at vi får med oss søppelet vårt når vi er på farten/på tur.
  • Si fra til folk som du ser kaster søppel.
  • Bruk 2 minutter på å plukke plast du finner på tur. Det kan gjøre en enorm forskjell!

Drikkeflasker og bokser er også verstinger

I Norge har vi et velfungerende pantesystem, hvor hele 95,1% av de gjenvinnbare flaskene blir pantet. Allikevel finner strandryddere utrolig mange flasker i naturen. Det er flere grep som kan gjøres for å bedre problemet. Politikere kan:

  • Øke pantesatsene og innfør system for regelmessig økning i satsene.
  • Være en pådriver for panteordninger i Storbritannia og EU.
  • Innfør avgifter på ny plast slik at resirkulert plast blir mer konkurransedyktig.
  • Innfør krav om “pantering” på alle søppelbøtter i det offentlige rom.

Du og jeg kan passe på å fortsette det gode arbeidet med å pante. Vi kan bruke gjenbruksflasker, så det ikke blir produsert så mange plastflasker. Vi kan også bruke panteringer på søppelbøtter og plukke med flasker du finner i naturen.

Sigarettsneiper og snus

Andelen som røyker har de siste ti årene halvert, men det har blitt flere som snuser. Både røyk og sneip inneholder plast, og mye havner dessverre i naturen. Politikere kan:

  • Innføre forbud mot bruk av plast i snus og sigaretter.
  • Innføre pant på snusbokser.
  • Sett opp “ballot bins” i det offentlige rom, hvor folk kan “stemme” med snus og sigarettsneiper på uhøytidelige ja/nei-spørsmål.
  • Gjennomfør holdningsskapende kampanjer om at snus og sigarettersneiper er skadelige for miljøet.

Produsentene av sigaretter og snus kan bytte ut plasten med nedbrytbare alternativer.

Du og jeg kan passe på at vi aldri kaster snus eller sigarettsneiper på bakken eller i vannet. Og vi kan si i fra hvis vi ser noen som gjør det.

Korker og lokk i plast

Korker fra flasker og lokk fra bokser er også en plastversting. Politikere kan innføre påbud om at korker må henge fast i drikkeflasker.

Q-tips

Mange har tillagt seg en vane med å hive q-tips i do, men det er bare tiss og bæsj som skal i do! De som har vært med på ryddeaksjoner finner en mengde q-tips. Siden juli 2021 trådde EUs forbud mot q-tips av plast (i tillegg til en del andre plastprodukter). Dette var et av tiltakene vi har foreslått tidligere. Det er et meget godt tiltak som fungerer. Nå slipper vi å finne så mange q-tips på stranda, og dessuten fungerer de like godt når de er laget av papp!

Vi anbefaler også at det gjennomføres holdningsskapende kampanje om at q-tips og andre plastartikler ikke må kastes i do.

Husholdningskanner

På ryddeaksjoner finner vi også en god del kanner og plastflasker som ikke er del av noen gjennvinningsordning. Flere vil bli sendt til gjenvinningsstasjon dersom det var pant på også disse plastproduktene.

Plast fra fiskeri, bygg og næring

Nesten halvparten av forsøplingen i Norge kommer fra fisk, bygg og næring. Vi mener at det bør innføres pant når det er mulig og gjennomførbart, og enkelte produkter som f.eks isopor bør forbys. Isopor står øverst på denne listen, og smuldres opp så det blir umulig å plukke opp. Den verste plasten i denne kategorien bør prioriteres i denne rekkefølgen:

  • Isopor. Vi foreslår forbud.
  • Tau.
  • Garn og trål.
  • Kanner og dunker. Det bør innføres pant på alle plastflasker og dunker.
  • Pakkebånd og strips.
  • Sprengledninger og armeringsfibre.

Den verste plasten

Plastsøppel som ikke er registrert

Vi har som sagt hentet informasjon fra ulike aktører, og det er ikke helt entydig hva som kan omtales som å være «den verste plasten».

Det bør også legges merke til at det som her blir registrert er det man faktisk klarer å identifisere. Det vil si at man ikke får frem alle den plasten som under en ryddeaksjon blir registrert som «uidentifiserbare plastbiter». Vi vet altså ikke hva det er. Det er også mye forsøpling som er mikroplast, som heller ikke registreres her fordi det ikke blir plukket. Mikroplast har det blitt forsket på, og det har vist seg at det i hovedsak kommer fra bildekk og kunstgressbaner. Dét bør det også gjøres noe med.

Fordeling kilde (av identifiserbar plast)

Hold Norge Rent

Hele landet (basert på antall):

  • – Tau (små og store) 23,5%
  • – Isopor 19%
  • – Drikkeflasker og bokser 13%
  • – Sigarettsneiper og snus 10%
  • – Plastposer 10%
  • – Korker/lokk 9%
  • – Pakkebånd og strips 7,5%
  • – Q-tips 7,5%

Kilde:
– 46% personlig forbruk
– 33% maritim virksomhet, inkl. fritidsfiske
– 16% bygg, næring og industri 
– 5% sanitæravfall

Mepex Consult

Basert på antall:

  • – Isopor 40%
  • – Drikkeflasker og bokser 11%
  • – Tau (små og store) 11%
  • – Husholdningsflasker og kanner 9%
  • – Matemballasje/takeaway 5,5%
  • – Industriplast 3,5%
  • – Lokk/korker/drikkeboksringer 3,5%
  • – Pakkebånd og strips 3,5%

Basert på vekt:

  1. 1. Isopor
  2. 2. Tau over 50 cm
  3. 3. Fiskegarn
  4. 4. Husholdningsflasker/kanner
  5. 5. Fiskekasser/isoporkasser
  6. 6. Bøyer og flottører
  7. 7. Annet
  8. 8. Garn/tau
  9. 9. Industriplast

Nordic Ocean Watch

  1. Basert på vekt:
  2. 1. Tau, garn, liner og not
  3. 2. Hardplast
  4. 3. Myk plastemballasje
  5. 4. Kanner over 25 liter
  6. 5. Drikkeflaske
  7. 6. Flasker og kanner
  8. 7. Isopor og lignende
  9. 8. Gummi
  10. 9. Drikkeflasker med pant

Miljølære

Toppfunn (av identifiserbar plast) basert på antall:

1. Tau og taurester (under 50 cm)
2. Korker og kordeler av plast
3. Tau og taurester (over 50 cm)
4. Garn og trålrester
5. Isoporbiter over 2,5 cm
6. Blandede taufloker
7. Flasker av plast til drikke
8. Pakkebånd/strips
9. Q-tips
10. Annen emballasje
11. Engangstallerkener, plastkopper, sugerør, take-away
12. Matemballasje
13. Haglpatroner, patronhylser, forladning
14. Plastposer
15. Ballonger, ballongholdere, gavebånd

Plastjakten

Toppfunn (av identifiserbar plast) basert på antall:

1. Emballasje fra godteri, snacks, is (sjokolade, nøtter, potetgull, snacksbar, godteri, kjeks, halspastiller)
2. Matemballasje (smør/margarin, pålegg, fruktkurv, yoghurt)
3. Kanner/dunker
4. Flaske/boks med pant
5. Isopor
6. Tobakk/snus
7. Tube/spray/flaske – husholdning
8. Merkelapper/klistremerker
9. Drikkekartong
10. Plastpose liten

Identifiserbare merker (basert på antall)

1. Freia (eies av Mondelez International)
2. Tine / Sunniva Tine (Tine AS)
3. Nidar (Orkla ASA)
4. Maarud (Kraft Foods Norge)
5. Coca-Cola Company
6. Showa (hanske-selskap UK)
7. Diplom-Is (Tine)
8. Kinderegg (Ferrero SpA)
9. Coop (Coop Norge SA)
10. Hansa (Hansa Borg Bryggerier)

Nyttige lenker

Artikler om plast