– Dyrevernerne fikk medhold i Oslo tingrett, men fredag 11.februar ble kjennelsen omgjort i Borgarting lagmannsrett, som ga staten medhold. Dermed kunne lisensfellingen starte, bare tre dager før fellingsperiodens utløp tirsdag 15. februar.- Imidlertid gav Miljøvernminister Espen Barth Eide tillatelse til å forsette jakten frem til 1.mars, som altså er midt i parringstida for ulv.

 Rømskog-reviret er det nå Statens Naturoppsyn(SNO) som ved hjelp av sine egne og innleide ansatte som skal foreta avrettingen eller uttaket som de selv kaller det – av de 10 individene. Et snøfall i helga 20.februar, gav gode sporingsforhold og tre ulver ble skutt henholdsvis mandag, tirsdag og onsdag. Ulven på tirsdag var en eldre tispe – og er sannsynligvis alfa-hunnen. Om den allerede var drektig vites ikke uten en videre undersøkelse av veterinær. Dermed er alfaparet ”tatt ut” og fjorårets valper muligvis skremt ut av reviret?- Tidligere erfaring med slik ulvejaktjakt i et revir– så har man sett at det samme reviret reetableres og kanskje 1-2 nye revir etableres inntil…

Vi var et par stykker fra Naturvernforbundet som tok en tur opp til Ørje for egen samvittighets del, for å kunne si at vi hadde vært med på å protestert på ulvejakta. Via telefonkontakt ble vi geleidet inn i området der SNO-biler hadde parkert på en skogsbilvei, og som tydeligvis var på sporet av ”noe”. Før vi kom så langt hadde vi passert en politibil som var parkert ute ved riksveien, for tydeligvis å observere aktivitet. Da vi parkerte bilen litt innenfor SNO-bilene kom en høflig jeger og fortalte oss at vi hadde parkert ulovlig på privat grunn, og årsaken var den pågående ulvejakta. Han sa at politibilen ute ved riksveien ville komme og vise oss bort. Mens vi ventet på politiet – som ikke kom – hadde vi en hyggelig meningsutveksling med jegeren som var hyret inn av SNO for anledningen. Da vi skjønte at SNO-bilene trakk ut av området, fulgte vi etter ut til riksveien. Der ble vi nå stoppet av politiet og betjenten var hyggelig og sa i klartekst at dersom vi var til hinder for ulvejakta – ville vi bli utvist fra både Marker og Aurskog-Høland kommuner. Han sa at dette var for å unngå at noen skulle bli skutt, – hvilket vi repliserte at vi ønsker ikke at noe individ skulle bli skutt.

Ute på brua over Kroksund stod flere ulveforkjempere parkert, og vi snakket med enkelte blant annet fra ”Rovdyrets Røst”. Mest inntrykk gjorde en dame som bodde alene her lokalt, som måtte skynde seg hjem til hesten som var alene hjemme. – Det var ikke fordi hun trodde at den skulle bli angrepet av ulv. Men hun hadde blitt oppringt tre ganger av en lokal politiker, som advarte om at hesten hennes kunne bli forgiftet! – Hun hadde nemlig stått frem lokalt med at hun var for ulv og mot ulvejakta, og hadde fått så mye ubehagelige meldinger at hun nå vurderte å flytte fra kommunen.

Da vi også fikk høre at politikere fra et parti som på landsplan går inn for å bevare ulv, men som lokalt går inn for å jakte ned flokken, så skjønner man at ”bygdedyret” har et sterkt grep om hva som skal menes offentlig. Det er nok mange som i slike sammenhenger ikke tør å si sin oppriktige mening. Som naturverner vet vi at det florerer en oppfatning på bygda om at ulven ”tømmer skogen for alt vilt (elg)”. Slike påstander blir framsatt av grunneiere og jegere som har elgjakta som årets høydepunkt. At ulven tar de svakeste individer først og gjennom det hjelper frem en sterkere stamme elg er ikke et tema.

Det som media har så lett for, er å kontakte noen personer som gjerne står frem og forteller at de er så redd for å gå i skogen og ønsker bare å bli kvitt ulven. Hva de ellers er redd for – hund f.eks  – blir det ikke spurt om. Betydelig vanskeligere er det som nevnt å finne noen lokale som ønsker ulven velkommen – og som ikke er redde for å stå frem i avisa.

• Les også: Nå er det vanlige arters tur

– Mindre og mindre tillit til forvaltningen av naturen

Ulvejakta de seneste dagene viser tydelig behovet for en miljøklagenemnd, mener Birgit Oline Kjerstad, SVs miljøpolitiske talsperson.

– Vi opplever at det blir mindre og mindre tillit til forvaltningen av naturen vår, og at det er en veldig bekymring over at det ikke tas vare på den. Det grelleste eksempelet på det er ulvejakta, hvor lagmannsretten opphevet vedtaket i tingretten i en rasende fart, og jakta ble satt i gang før det var mulig å anke til høyesterett, sier Kjerstad.

– Når det derimot er snakk om å beskytte natur, går det veldig sakte. Ofte er de utbyggerdrevne prosjektene kommet så langt før det kommer en avgjørelse i forvaltningen, at det ikke lenger er mulig å få stanset dem. Dette gjelder både for vindkraftutbygging og annen nedbygging av natur.

– Med en miljøklagenemnd, bestående av folk med god kunnskap til naturen, kunne vi ha fått prøvd sakene på et tidligere tidspunkt, og fått gått prosessene etter i sømmene, påpeker Kjerstad, som er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité.

Nei fra Barth Eide

Som Dagsavisen nylig skrev, er det for lengst opprettet klageorganer for miljøsaker både i Sverige og Danmark. De behandler tusenvis av saker årlig, og det koster lite eller ingenting å få behandlet en klage der.
I Norge derimot må miljøorganisasjoner og andre som protesterer mot naturødeleggelser, ty til rettsvesenet hvis de ikke får medhold hos forvaltningen.

– Litt av problemet i dag er at det koster så enormt mye å ta en sak til retten. Jeg tok selv en sak til domstolene i forbindelse med en vindkraftutbygging på Haramøya. Den kom seg på flere millioner kroner, inkludert våre advokatutgifter, forteller Kjerstad.

Likevel mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at det ikke er noen grunn til å endre på dagens ordninger. Han vil ikke ha en miljøklagenemnd, og henviser i stedet miljøinteressene til forvaltningen, domstolene, Sivilombudet og Riksrevisjonen.
Eide sier også til Dagsavisen at «norsk natur og miljø blir allerede godt beskyttet av en rekke lover og andre tiltak.»

Forventer løver

– Domstolene er ikke spesialister på natur, innvender Kjerstad.

– Og selv om lovene er der, blir naturen bygd ned bit for bit. Tap av arter og leveområdene deres viser at vi er på helt feil kurs. Det er ofte sjokkende stor mangel på vektlegging av naturen i de prosessene som går forut for et utbyggingsprosjekt. Utbyggere leverer ofte tynne rapporter, faglig sett.

– Samtidig mangler det gjerne miljøkartlegging der hvor de store naturverdiene er, og så plutselig er de nedbygd, uten at vi vet hvilke konsekvenser det kan få.

– Når det gjelder ulven så skal vi ha en levedyktig stamme i Norge. Vi i SV er også opptatt av en god distriktspolitikk, men da må vi dempe konfliktnivået, og det gjør vi ikke ved å skyte mange ulver. Det hadde vært klokt av regjeringen hvis den hadde tatt en time out i stedet for å presse på for å få gjennomført ulvejakta. Her i Norge forventer vi at det skal være løver i Afrika, men i Norge tar vi i stedet ut de store rovdyrene.

Trenger et taktskifte

– I april møtes verdens land i Kunming i Kina for å få på plass en naturavtale som skal stanse og reversere tapet av natur i verden. Vil ikke en slik avtale også kunne eliminere behovet for en miljøklagenemnd?

– Naturavtalen er kjempeviktig, men vi har allerede hatt AICHI-målene, som var en tiårig plan for bevaring av det biologiske mangfoldet innen 2020. Norge klarte nesten ikke å oppfylle noen av målene som skulle oppnås. Vi trenger et taktskifte, svarer Kjerstad.

– Det er noen eksempler på at saker som vedrører natur blir håndtert skikkelig, men det store bildet er at vi i for liten grad tar vare på livet rundt oss. Nå er tidspunktet for å ta denne utfordringen på mer alvor ved å opprette en miljøklagenemnd. Jeg er veldig uenig med Espen Barth Eide i at en slik nemnd ikke er nødvendig.