Denne teksten ble publisert som et leserinnlegg i Halden Arbeiderblad på nett 7. desember 2024.

Hvis vedtaket til rovviltnemdene ikke stoppes, fylles skogene øst for Halden med firehjulstrekkere, frivillige jegere fra fjern og nær, bjeffende hunder og sprakende jaktradioer på første nyttårsdag. Det vil trekkes kilometervis med flaggliner og det ropes og hoies for å drive ulvene mot postene der skytterne venter. Hvis ulvene kommer, blir det sannsynligvis i stor fart, og skadeskyting i bein eller bakkropp er mer regelen enn unntaket i slike situasjoner. Begge ulvene Boksjøreviret skal jaktes på, og hvis de har fått ulveunger i vår, skal valpene også skytes. Jakten kan pågå helt fram til 15. februar og vil skape vedvarende uro og stress for alle skogens dyr i en kritisk periode for energisparing og overlevelse. Hvis jegerne lykkes, vil bilder av ihjelskutte ulver i Halden publiseres på sosiale medier og i aviser. Saken vil garantert skape natursorg og forargelse langt ut over regionen -også i utlandet.

Den forestående lisensjakten fremstår mest som en lynsjing eller heksejakt på tilfeldige syndebukk-ulver. Det hele virker å ha lite eller ingenting med ansvarlig forvaltning av et kritisk truet pattedyr i Norge å gjøre. Det har det ikke heller. Lisensjakten, og at det er i Halden og Aremark det skjer, har nemlig en ganske spesiell og tvilsom bakgrunn.

Vedtaket fra rovviltnemda er ikke basert på at Boksjø-ulvene har gjort noe galt eller at man skal avverge skade på næring, husdyr eller psykososiale forhold. Tvert imot har disse ulvene oppført seg eksemplarisk og levd sine ulveliv i skogene på norsk og svensk side av Boksjøene uten å skape nevneverdig trøbbel for noen. Ulven som tok sauer på Lilleøya i mai 2023, var fra Østmarka i Oslo. I Boksjøområdet er det gode bestander av rådyr, elg, bever og villsvin som alle er viktige byttedyr for ulven. Få eller kanskje ingen andre skogområder i Sør-Norge er like godt egnet for å ha ulv som Boksjøreviret. På svensk side ligger Tresticklans nasjonalpark og på norsk side ligger Lundsneset naturreservat. Med de øvrige tilgrensende skogene har ulvene her nærmere 200 kvadratkilometer å boltre seg på uten å komme i særlig konflikt med folk, husdyr eller næring. Likevel mener rovviltnemda at de skal de «tas ut».

Vedtaket om å skyte inntil seks ulver i Boksjøreviret er kun begrunnet med at «det skal virke «konfliktdempende» og at det skal opprettholdes «tillit til forvaltningen». Det høres utrolig ut; Skal vi skyte noen tilfeldige ulver, slik at de som ikke vil ha ulv ser at ulver blir skutt, og dermed får mer tillit til forvaltningen og roer seg ned? Er det logikken, eller er det at rovviltnemdene i bunn og grunn er en part i saken og prøver å bende opp smutthull i naturmangfoldloven så det kan skytes ulv? Innstillingen til rovviltnemda er i alle fall svært konfliktdrivende for den andre siden i debatten. Naturvernforbundet i Halden har sendt inn klage på vedtaket. Det samme har flere andre organisasjoner som også mener at rovviltnemdene opptrer uansvarlig og i strid med lovverket. De eneste oppgitte grunner til at det er akkurat Boksjøreviret som skal ofres, er at det ikke har vært lisensjakt der før og at det er et grenserevir.

Det er vanskelig å forstå vedtaket på annen måte enn at rovviltnemda faktisk ikke tør å la det gå en eneste vinter uten at det gjennomføres jakt på ulv et eller flere steder i landet. De mest ytterliggående ulvemotstanderne er ofte jegere, og blir det ikke lisensjakt, vil flere av dem muligens ta loven i egne hender. I visse miljøer er det høy aksept for ulovlig ulvejakt og det er grunn til å tro at det foregår i ganske stort omfang. Alle som er del av, eller har kjennskap til elgjakt-lag på Østlandet vet det. I disse miljøene spres det aktivt usannheter og konspirasjonsteorier om at ulven er farlig for mennesker, at den ikke er truet som art i Europa og til og med at den ikke hører hjemme i norsk natur.

Hvis rovviltnemdene er partiske i saken eller forvaltningen faktisk er redde for reaksjonene til ulvemotstanderne, er det kanskje forståelig at de argumenterer som de gjør. Argumentasjonen til rovviltnemdene gir uansett inntrykk av å være et knefall for de som mener at ulven i praksis bør utryddes i Norge -også i ulvesonen. Det er i så fall en uverdig og uberettiget bakgrunn for dette vedtaket og for forvaltningen av ulv generelt. Boksjøulvene er sannsynligvis de siste ulvene som har fast tilhold i Østfold etter lisensjakten i Rømskog i fjor. Det er på ingen måte riktig å skyte dem, uansett hva ulvemotstanderne hevder eller truer med.

Vedtaket om å «ta ut» Boksjøreviret er også tragisk og smertefullt for oss i Aremark og Halden som ønsker å ha ulv i skogene våre. Vi er mange som ser på tilstedeværelsen av ulv som en svært verdifull og avgjørende del av naturopplevelsen her. Produksjonsskoger med elg, hjort, rådyr, grevling og rev kan være fine, men de finnes over alt. Skoger med intakt villmark og tilstedeværelse av store rovdyr er fantastiske, sjeldne og sterkt truet i vår tid. Halden og Aremark har slik natur og bør kjempe for å beholde den.

Styret i Naturvernforbundet i Halden

• Fellessak 4/24 Fastsetting av kvote ogområde for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen i 2025 (Statsforvalteren, PDF)
• Fortsatt nedgang i antall ulver i Norge (Rovdata, nettside)
• Vårt innlegg i Halden Arbeiderblad