Dømt for flatehogst i naturreservat
I januar 2020 ga Moss kommune grønt lys til flatehogst i Vardåsen naturreservat, men kommunen nektet å vedta et forelegg på 500 000 kroner fra politiet samme år. Nå er kommunen dømt til å betale en bot på 600 000 kroner, samt saksomkostninger på 50 000 kroner, i Søndre Østfold tingrett.
I januar 2020 ga Moss kommune grønt lys til flatehogst i Vardåsen naturreservat, men kommunen nektet å vedta et forelegg på 500 000 kroner fra politiet samme år. Nå er kommunen dømt til å betale en bot på 600 000 kroner, samt saksomkostninger på 50 000 kroner, i Søndre Østfold tingrett.
– Vi er svært glade for denne dommen. Den viser at vernet natur skal ha en sterk beskyttelse. Man kan rett og slett ikke ta seg til rette og gjøre inngrep som rammer naturmangfoldet i naturreservater, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Det var Naturvernforbundet i Østfold og miljøorganisasjonen Sabima som anmeldte Moss kommune til politiet våren 2020. I løpet av de siste ukene i januar det året drev Glommen-Mjøsen Skog flatehogst i Vardåsen på oppdrag fra kommunen. Rundt fem hundre trær ble hogd med hogstmaskin ved Botnertjern. Hogsten etterlot store hogstflater nesten uten trær langs østsiden og sørsiden av tjernet.
«Det er opplyst at det vil kunne ta 60-80 år før området igjen har de kvaliteter som det hadde før hogsten. Verneformålet for Vardåsen naturreservat er etter rettens syn tilsidesatt på en slik måte at det er nødvendig med en streng reaksjon», skriver Søndre Østfold tingrett i sin dom av 23. november 2021.
– Respekten for naturreservater er ikke på plass. Vi ser at utbyggingsinteresser har vunnet frem med inngrep innenfor reservatgrenser flere ganger. I denne saken har kommunen helt misforstått hvordan slike områder skal forvaltes, sier Håkon Borch, leder i Naturvernforbundet i Østfold.
– I utgangspunktet skal slike reservater overlates fullstendig til seg selv for naturlig utvikling, og det er bare noen få reservattyper som er basert på skjøtsel. Dette er en viktig dom med tanke på at mange kommuner har overtatt forvaltningsansvaret for naturreservater. Dette ansvaret krever tydeligvis skolering og Miljødirektoratet bør legge opp til kursing, sier Borch.
Formålet med Vardåsen naturreservat er etter forskriften § 2 «å bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold med spesielle naturtyper i form av et variert barskogområde, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv».
– Hvordan har hogsten skadet verneverdiene i reservatet?
– Kantsonen mellom veien og vannet var viktig for å redusere den visuelle virkningen veien hadde på dyrelivet på vannet. Mange dyr blir stresset av å ha gående og syklende og biltrafikk tett på seg, og fjerning av kantonen var antakelig årsaken til at beveren som hadde etablert seg forsvant ganske umiddelbart. En kan regne med at det har noe betydning også for våtmarksfuglelivet i vannet, sier Borch.
– Et skogreservat av denne typen har nettopp til hensikt å gi rom for kontinuitet i skogen med alt det innebærer av habitater for sopp, lav, insekter m.m. Når kantsonen kappes ned så får man inn et pionersamfunn med nye arter som hyll og urter. Det ble forsøkt argumentert fra kommunen at man dermed økte det biologiske mangfoldet. Her viser kommunen at de har totalt misforstått hensikten med fredningen, sier Borch.
For folk som besøker området vil flatehogsten forringe opplevelsen av naturverdiene i området.
– Det er et svært uheldig inngrep som eksponerer veien og trafikken, sier Borch.
Formålet med Vardåsen naturreservat er etter forskriften § 2 «å bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold med spesielle naturtyper i form av et variert barskogområde, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv».