Fornuft og følelser i vindturbin-debatten

Åpent brev til kommunestyret i Aremark

Illustrasjonsfoto vindmølle ved kjente steder i HaldenAlice Snorradottir

Til Kommunestyret i Aremark Kommune

Halden , 26.03.2024

Fornuft og følelser i vindturbin-debatten

Tirsdag 2. april skal formannskapet i Aremark ta stilling til om det skal settes opp 70 stk. 250 meter høye vindturbiner i kommunen

Skal Aremark kommune ofre sin villmarksnatur for å bidra i det grønne skiftet -og attpåtil skaffe stabile inntekter og kanskje vekst over flere år?

Dette er spørsmålet dere står i, må finne ut av og ta stilling til. Et stort ansvar som sikkert kjennes tyngende og vanskelig. Svaret deres berører nemlig tusenvis av mennesker og frontene i debatten er steile. Jeg håper dere er dere bevisst at et helt team med ansatte i kraftbransjen jobber fulltid med å overbevise akkurat dere om at vind-industri i Aremarks skoger er en god ting.

Utbyggerne og tilhengerne understreker og beklager seg over at det er «mye følelser» i motstanden mot vindkraft (jfr. Folkemøtet i Halden 27.2.24) Er det følelsen av dyp sorg når furumoer og blåbærskog blir sprengt og lagt i grus de sikter til? Er det frykten for de enorme installasjonene med lavfrekvent støy og fortvilelsen over store fugler med avkuttede vinger? Er det de nostalgiske følelsene hos de som vil bevare naturområdene eller ren trass og uvilje mot endring og utvikling de mener? Uansett fører de en argumentasjon om at motstanden mot vindkraftanleggene først og fremst er følelsesbasert, irrasjonell og bakstreversk.

Selv argumenterer tilhengerne av utbyggingene for at verden, regionen og kommunen trenger mer energi, at de vil skape arbeidsplasser og bidra til vekst og utvikling. At innbyggerne vil kunne sikre seg billig strøm, konkurransefortrinn og håp for framtiden med tilflytting, innovasjon og alt som er godt. Altså at byggingen av vindkraftanleggene representerer noe nødvendig, handlekraftig, positivt og rasjonelt.

At et nei til utbyggingen er irrasjonelt og at et ja er fornuftig, er derimot ikke riktig. Slik politikken og energimarkedet fungerer nå, bidrar denne typen energiproduksjon bare til mer naturødeleggelse og forurensning gjennom mer sløsing og vekst i energiforbruk. Vi har aldri omsatt så mye energi per person som nå og har et stort potensial i energisparing. Når mener de som sier at vi «trenger mer» at det blir nok? Klimakrisen og naturkrisen er svært omfattende og alvorlige kriser som begge krever at vi smartest mulig reduserer det totale forbruket, ikke at vi øker det! All fornuft tilsier at bygging av vindkraftanlegg i relativt uberørte skogsområder øker vårt økologiske fotavtrykk på en negativ måte både lokalt og globalt. Det enorme presset dere i kommunestyret er utsatt for nå, kommer fra kapitalinteresser som ønsker å tjene mye penger på et samfunn i rask endring. Presset kommer også fra politikere som søker å finne enkle løsninger på de komplekse utfordringene vi står i, uten å gjøre seg upopulære i nåtiden.

Ønsket om investeringer og byggeaktivitet i kommunen kan virke rasjonelt, men hva slags langsiktig positiv effekt er det realistisk å håpe på? Et vindkraftanlegg som står ferdig, er ikke en ny næring som vil utvikles, føre til innovasjon og tiltrekke seg kloke hoder. Et vindkraftanlegg er på mange måter et dødt og passivt anlegg som gradvis vil forfalle og for alltid fremstå som et uhyggelig industriområde. Veiskjæringene og grusfyllingene vil med årtiene kunne gro litt igjen, men betongfundamentene og de rustne monstermastene vil stå igjen som 250 meter høye, triste monumenter med røde blinkende lys i toppen. Monumenter over ønsket om lettjente penger og kanskje det svunne håpet om en bedre framtid i kommunen.

All fornuft og erfaring tilsier at vi ikke får velstand og økt livskvalitet gjennom penger eller lave strømpriser alene. Et godt lokalsamfunn får man som følge av variert og bærekraftig næringsvirksomhet, gode oppvekst- og helsetilbud og tillit, frivillighet og åpenhet mellom innbyggerne. Ressurser som det krever tid, tålmodighet og hardt arbeid å utvikle. Det er også essensielt med fri natur i et lokalsamfunn. Vill og vakker natur til opplevelser, undring og ettertanke for unge og gamle.

Aremarks natur er en ressurs som blir mer og mer sjelden og som kommer til å bli økende verdifull på sikt. De sammenhengende skogsområdene med relativt uberørt natur er unike i regionen, men også nasjonalt har de stor verdi. Ankerfjella er i en særstilling fordi området ligger mellom Tresticklans nasjonalpark, Lundsneset naturreservat og Ertemarka med Fuglen naturreservat. Dyrelivet her er svært rikt i norsk sammenheng og strukturen er variert med ulike skogtyper, tjern vassdrag og myrer. Bygges vindkraftanlegget i Aremark sør vil verneverdiene i områdene rundt utvilsomt bli vesentlig svekket. Kvaliteten ligger i at økosystemene i disse skogområdene er relativt intakte og robuste på grunn av stort areal og lav grad av forstyrrelser. Et gigantisk vindindustriområde i Ankerfjella vil fragmentere området på en irreversibel måte og ha svært negative virkninger på områdene rundt, både økologisk og estetisk.

Vindkraft i Ankerfjella vil også gå på tvers av ønsket om å bevare en grønnstruktur gjennom Vestfjella og vil kunne være en provokasjon mot Sverige som har klassifisert sine tilstøtende områder som uegnet for vindkraft. Skogområdene i fjella er også et høyt verdsatt og legendarisk turområde for tusenvis av natur- og frilufts-interesserte i hele regionen. Natursorgen, fortvilelsen og sinnet som et vindindustrianlegg i Ankerfjella vil utløse er ikke ubetydelig.

Det er lett å forstå fristelsen som følger med lovnader om penger, byggeaktivitet og vekst. Håp for framtiden er en følelse vi alle er avhengige av og trenger for å klare oss. Vindkraftselskapene prøver å selge dere håp om en bedre framtid, men dette er et håp som all fornuft sier at vil være midlertidig og kortvarig. Sier dere ja nå, risikerer dere stå ansvarlige for å forringe et svært verdifullt villmarksområde som har klart seg gjennom mange generasjoner uten å bli ødelagt. Prøv heller å knytte håpet til å være en kommune med vakker og intakt natur der det drives bærekraftig jordbruk, skogbruk og turisme. En kommune som stolt tar vare på og utvikler det de har på en god måte uten massive naturødeleggelser.

Hvem vet hvilke spennende muligheter for utvikling som kan åpne seg for en kommune som nettopp tar vare på villmark og gammelt kulturlandskap? De arealene som er i ferd med å bli vår knappeste ressurs.

Dere som sitter med makten i Aremark nå, har et stort ansvar for ikke å skusle bort verdien av disse områdene. Den fornuftige og kloke avgjørelsen er å si nei til vindkraftanlegget. Da sier dere ja til å bevare et unikt og sammenhengende skogområde med så å si intakte ville økosystemer til glede og undring for oss som lever nå og de som kommer etter oss. Ikke la dere rive med av følelser av håp som utsiktene til penger og kortsiktige løsninger kan gi. Et reelt håp for framtiden ligger i å ta vare på natur, de gode institusjonene, samfunnet og hverandre. Vårt materielle forbruk og vår energibruk vil uansett måtte begrenses, enten vi vil eller ikke. La de mer dype og varige verdiene bestemme i de store og vanskelige valgene!

Med vennlig hilsen,

Naturvernforbundet i Halden
Styret v/ leder Alice Snorradottir og biolog og styremedlem Torstein Dahl