Hvorfor er det så lite torsk og hummer?

Det er en kjent sak at det er lite fisk og hummer i Ytre Oslofjord. Både profesjonelle fiskere og fritidsfiskere får merke følgene av den sviktende fiskeriforvaltningen i Sør-Norge. Naturvernforbundet kommer nå med forslag til åtte krisetiltak.

 I Nord-Norge og på svenskekysten er det innført sterke tiltak for å bygge opp bestandene, mens forvaltningen har sviktet helt i sør. Naturopplevelsen, grunnlaget for næringsvirksomhet og det biologiske mangfoldet vil tjene på en forvaltning av fiskeressursene i Oslofjorden som legger til rette for at bestandene kan gjenoppbygges.

Naturvernforbundets fylkeslag i Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold ber myndighetene innføre en rekke krisetiltak for å bedre situasjonen, spesielt for torsk og hummer, men tiltakene vil også hjelpe andre fisk og skalldyr:

1. Trål, snurpenot, lysfiske og lange garnsett må ut av fjordene i gytetida, og minst et par viktige gyte- og rekrutteringsområder i hver kommune må holdes fri for fiske.

2. Oppvekst- og gyteområder for fisk og skalldyr må holdes fri fra utfylling og mudring i sjøen, og fra bygging i strandsonen. Det gjelder vassdragsdelta og grunne sjøområder med blant annet bløtbunn, ålegress, tare, skjellsand og rullestein. Ødelagte områder bør restaureres.

3. Strakstiltak mot sukkertare-døden: a) Krav om bedre rensegrad på de kommunale renseanlegg V/A. b) Landbrukets bidrag av næringssalter til de nære sjøområdene må reduseres omgående. Redusert bruk av kunstgjødsel, totalforbud mot høstpløying i konvensjonell drift og tiltak for å gjenopprette naturens egen rensekapasitet i bekker og vassdrag må innføres.

4. Det må innføres minstemål for torsk som tillater fisken å nå gytemoden alder.

5. Generell redskapsbegrensning for fritidsfiske: minst halvering i antall garn og ruser.

6. Staten må sørge for å styrke lokalkunnskapen i fiskerioppsynet langs kysten gjennom øremerket finansiering av fiskerioppsynsfeltarbeid hos politikamrene.

7. Bifangst av småfisk og hummer i trål, garn og ruser må stoppes gjennom tekniske krav til utstyret: blant annet sorteringsrister og rømningsåpninger.

8. Korallrev og andre viktige hot spots for biologisk mangfold i sjøen bør totalfredes.

Disse åtte krisetiltakene ble lagt frem på en på pressekonferanse på kulturhuset i Horten denne uken. Naturvernforbundets fagrådgiver, marinbiolog Per-Erik Schulze, var der og redegjorde for forslagene og svarte på spørsmål.

Torsk
Foto: Wikimedia commons
Fritids – og turistfiske står for nesten halvparten av overfisket av torsk.  

hummergarn
Foto: Per-Erik Schulze
Ill.foto viser ulovlige hummergarn. Hummeren er en rødlistet art og i fjor kom det nye
forskrifter som gir den en reell sjanse til å gjenoppbygge bestanden. 

Bakgrunnsinformasjon:

Slik er krisesituasjonen for kysttorsken i Sør Norge:

Det er stort sett lite stor torsk å få øst for Telemark. Slik har det blitt de siste tiårene. Saken er sist oppsummert i rapporten som kom juni 2008 fra en arbeidsgruppe av havforskere. Forskerne er usikre på årsak til kollapsen, men det er enighet om at det må gjøres tiltak raskt for å redusere samlet fiskepress på lokale gytebestander, og for å sikre småtorskens oppvekstområder.

 Forskerne ser fortsatt litt innsig av yngel og gytefisk fra Nordsjøen og Skagerrak i ytre skjærgård men de nye årsklassene ser ut til å vandre ut eller forsvinne ved et par års alder før de når ideell fiskbar størrelse på en kilo eller mer.

 Rekruttering inne i fjordene er minimal, og langt, langt under habitatets teoretiske bæreevne. Det er imidlertid ennå en del spredt gyting, og litt rekruttering av småtorsk i strandsonen som viser at det er potensial for gjenoppbygging av de lokale bestandene dersom de får være i fred et par år. Forskerne foreslår akkurat som Naturvernforbundet fredning av et par gytefelt i hver kommune, og en rekke andre tiltak for å forsøke å få torsken tilbake.

Klikk på figuren under hvis du vil se den i større og bedre utgave.

 
Hvem påvirker kysttorsken mest i Sør-Norge