Investèr i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!
Naturvernforbundet, Naturmangfoldsavdelingen på vegne av kystvenner i Naturvernforbundet i Østfold, på Hvaler, i Horten, Kragerø, Risør, Søgne, Stavanger, Bergen og Førde har startet et opprop.
http://blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst/
Til: Miljøvernministeren
Forvaltningsplanen for Nordsjøen-Skagerrak lagt frem 26.april 2013 slår fast at kysthavet
er i trøbbel, med blant annetomfattende taredød, overgjødsling, forsøpling og miljøgifter, kollaps
i fiskebestander og nedgangi sjøfuglbestander.
Dette er svært alvorlig for kystnæringer og befolkning på denne folkerike kyststripa.
Er det da greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i forbedring av kystmiljøet i
Sør-Norge, og unnlater å komme oppmed noen konkretekysttiltak i Forvaltningsplanen?
Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan signere på.
Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltak vi ønsker å utfordre miljøvernministeren og regjeringen
på, og vi vil diskutere i et møte med miljøvernministeren.
Signèr oppropet for å vise din støtte til kravet om at regjeringen må gjøre noe nå for kystmiljøet.
Du trenger ikke være enig i alle punktene for å signere, du har mulighet til å legge inn en
egen kommentar sammen med underskriften for tillegg eller reservasjoner.
Underskriftene vil bli lagt frem for miljøvernministeren i løpet av sommeren 2013.
10 UTFORDRINGER TIL REGJERINGEN OM STRAKSTILTAK FOR Å BEDRE KYSTMILJØET
I SKAGERRAK OG NORDSJØEN
1. Stoppe overgjødsling og råkloakk.
Lokal forurensning bidrar til sukkertaredød og råttent bunnvann i mange fjorder, og man
bør raskt reduserer avrenning fra landbruket, kommunale kloakkutslipp og andre
overgjødslingskilder.
Dagens kommunale renseanlegg har for lav rensegrad og mangler biologisk rensetrinn.
Utslipp av urensa kloakk til sjøen, være seg fra mennesker, oppdrett eller landbruk må stoppes.
2. Forsère opprydding av miljøgiftdumpeplasser.
I en rekke av havnene og fjordene spres det fortsatt farlige miljøgifter fra skipsvrak og
tidligere spesialavfalls-dumpeplasser istrandkanten og på sjøbunnen, for eksempel kvikksølv,
dioksiner, PFOS og PCB.
Det gir uspiselig sjømat og forgiftning av og næringskjeden i kysthavet.
De ansvarlige må stilles til ansvar, og staten må avsette et oppryddingsfond til å raskt
planlegge og gjennomføre tiltak. Samtidig må det være null aksept for nye miljøgiftutslipp
og avfallsdumping på sjøbunnen.
3. Ikke tillat introduksjon av fremmede arter via ballastvann.
Unntaket for Skagerrak i ballastvannforskriften bør fjernes da det tillater at mange skip
her fortsatt dumper ballastvann med potensielt innhold av arter fra fremmede farvann, for
eksempel maneter, giftalger eller skjell og krepsdyr som kan utkonkurrere eller spre
sykdom til stedegne bestander.
4. Forebygg og vær beredt mot store utslipp fra skipskatastrofe.
Losplikten bør utvides istedenfor innskrenkes, og oljeberedskapen økes betydelig både
kommunalt og i sentral regi.
Det må gis statlig garanti for dekning av akutt forurensningsberedskap og opprydding
når ulykken skjer, både for store og små hendelser, så ikke det oppstårbeslutningsvegring
hos beredskapsaktører.
5. Opprett beredskap for å undersøke og hjelpe forurensningsskadet vilt.
Norge mangler idag etater med ansvar og tilstrekkelig kompetanse til å rykke ut, undersøke
og hjelpe fisk, fugl eller pattedyr som kan være akutt eller snikende forgiftet av forurensning
som miljøgifter eller oljesøl.
6. Gjenoppbygg ødelagte leveområder og bestander aktivt.
Flere steder har miljøtilstanden tippet over et punkt hvor den vanskelig kan reparere seg selv,
men aktivt må gjenoppbygges. For eksempel kan forurensning og avfall fjernes, ren sjøbunn
gjenetableres, vandringshindre i vassdrag fjernes, råttent bunnvann luftes, kunstige rev
utplasseres for å tilbyhusrom til marine arter der de naturlige er ødelagt og marin vegetasjon
gjenutplantes.
7. Forsère kommunal kartlegging av naturtyper i kystsonen.
Kommunenes plikt til å kartlegge sitt biologiske mangfold og naturtyper, også i marine områder,
jamfør Stortingsmeldinger i 1997 og 2001, må følges opp gjennom at kommunene gis
økonomiske midler til dette registreringsarbeidet.
8. Kartlegge hotspots for marinbiologisk mangfold på dypt vann.
Utenfor den grunne strandsonen er artsrike naturtyper og områder svært dårlig kartlagt i
Skagerrak. Blant annet kaldtvannskorallrev, svampskoger, gyteområder og andre viktige
lokaliteter må kartlegges på samme måte som MAREANO-programmet kartlegger sjøbunnen
i Nord-Norge med miniubåt og sonar.
9. Beskytte oppvekstområder mot inngrep, forurensning og forsøpling.
Mange fisk, sjøfugl og andre sjødyr har sine viktigste oppvekstområder i kystsonen, og må derfor
i arealforvaltning beskyttes mot inngrep skal man gjenoppbygge det biologiske mangfoldet og
den marine produksjonen langs kysten.
Områdene må også beskyttes mot forurensning og forsøpling, og ryddes jevnlig.
10. Åpne for lokale bevaringsområder for fisk og skalldyr.
Erfaringer med lokale fiskeforbudssoner, også i Norge, viser at de øker lokale gytebestander og
dermed også gir mer fisk og skalldyr i områdene rundt. Det bør derfor åpnes for at alle
kystkommunene kan etablere lokale marine bevaringsområder sammen med
fiskerimyndighetene.
TAKK FOR DIN STØTTE