Halden 30.09.2024

I naturmangfoldloven § 18, første ledd bokstav b) kan felling gjennomføres for å avverge skade på bla husdyr, tamrein osv. I samme lov bokstav c) kan felling gjennomføres for å ivareta almen helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.

Boksjøreviret har kjerneområdet på svensk og norsk side. På Norsk side er Ankerfjella og Lundsneset naturreservat sentralt, på Svensk side er det Tresticklan Nasjonalpark som dominerer. Dette er områder med lite eller ingen konflikter med husdyr. Angrepet på sau i Aremark i 2023 ligger godt nord for reviret, her ble det ikke funnet DNA som kan knyttes til ulvene i Boksjøreviret. Ifølge Svenske myndigheter finns det ingen tammdyrsbesetning i reviret på svensk side, derfor heller ingen konflikter. Det er ikke kjent eller dokumentert angrep på hund i reviret. Det blir derfor galt å bruke §18 bokstav b) for å ta ut disse ulvene.

Det å bruke §18 bokstav c) blir også feil da det ikke er dokumentert at individene i Boksjøreviret utgjør en reell trussel mot mennesker. Ved tidligere klagebehandling i departementet påpekes det at «hverken lovens ordlyd, forarbeid eller Bernkonvensjonen gir støtte til at frykt for ulv, uten at det foreligger reell fare, alene er tilstrekkelig grunnlag for felling.» Sekretariatets oppfatning da også at «der det ikke er dokumentert en reell og konkret skade på mennesker er det heller ikke et rettslig grunnlag for å tillate linsensfelling.»

Det å bruke naturmangfoldloven §18 bokstav b) og c) som grunnlag for lisensfelling av Boksjøreviret bør falle på sin egen urimelighet og med respekt for det lovverket vi skal forholde oss til. Tolke loven slik gir ikke sikkerhet eller forutsigbarhet. Naturmangfold er også de dyrene som jakter på toppen av næringskjeden.

Det å ta ut et revir hvor konfliktnivået er meget lavt, ulvene er meget sky, kjerne området består av vernede skogområder og Svenske myndigheter mener det er «olykligt att Boksjöreviret ommfattas av beslut om jakt», vil dette være et alvorlig overtramp som dessverre følger i rekken av saker i favør mennesket de siste årene.

Det er ikke registrert yngling i Boksjøområdet siden 2020. 2020/2021 ble det ikke registrert noen ulv i området. Tydeligvis vandret da alle ut av Boksjøreviret i 2020. Nå når dette paret har etablert seg viser det bare at dette trengs for mangfoldet i naturen. Hvorfor det ikke har blitt yngling er uvisst.

Boksjøreviret ligger langt vekk fra andre revir. Kjerne området i Sverige er en nasjonalpark der det er forbud mot jakt. Det lave konfliktnivået, mangfoldet og balansen som dette reviret er en del av må sees på som særdeles viktig. Dette reviret trenger derfor å bli vernet gjennom loven. Ikke tas ut gjennom tolkninger av naturmangfoldloven § 18 som ikke hører noe steds hjemme i offentlig forvaltning.

Kvoten er satt til 6 ulver innenfor ulvesona med formål å ta ut alle individer i Boksjøreviret. Denne kvoten kan statsforvalteren endre med oppdatert kunnskap om reviret.

I realiteten er da dette en kvote som kan tilpasses etter antall ulv som tilfeldigvis er innenfor revirets grenset. Uttaket kan da gjennomføres, uten kontroll på innvandrere, genetikk, valpekull eller revirmarkerende par.

En kvote som ikke er begrunnet på et mer faglig grunnlag kan føre til skade på svært viktig genetikk. Foreldrepar kan felles uten kontroll på hvor mange og hvor valpene befinner seg. Dette kan skape en svært uheldig situasjon med unge uerfarne dyr som mister muligheten for læring av et alfapar i et revir hvor konfliktene er minimale.

Dette er en kvote hvor alt kan skytes fordi antallet blir satt i etterkant. Slik beregning av en kvote er en faglig svak og kritikkverdig forvaltning av en rødlistet art.  Dette uttaket bør ikke gjennomføres.

For NiH

Magne Staal