Springfrø, mongolspringfrø og kjempespringfrø

I Norge har vi én endemisk (eller hjemmehørende) art i springfrøfamilien – springfrø (Impatiens noli-tangere). Et enkelt kjennetegn på artene i springfrøfamilien er at frøene planten produserer etter blomstringen, ligger i kapselfrukter. Når frøene er modne, sprekker kapselfruktene og skyter frøene av sted – derav det passende navnet «springfrø».  På Artsdatabankens fremmedartsliste finner vi to invaderende springfrøarter som har spredd seg i store deler av landet, nemlig mongolspringfrø (Impatiens parviflora) og kjempespringfrø (Impatiens glandulifera). Begge disse fremmede artene stammer fra Asia og har opprinnelig kommet til Norge som hageplanter, men trives dessverre litt for godt hos oss og har i dag blitt et problem i naturen vår. Mongolspringfrøet trives i fuktig og næringsrik jord, gjerne i halvsol eller skygge. Man finner den ofte langs bekker og i skogkledde områder. Kjempespringfrøet er mer allsidig og kan vokse under de samme forholdene, men sprer seg også på jorder, hogstflater og andre åpne områder. I Østfold kan det hende du har sett dem som et rosa hav langs veikanten.

Hvorfor er fremmede springfrø et problem?

Det er flere årsaker til at man finner både mongolspringfrø og kjempespringfrø i kategorien svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista til Artsdatabanken. De fremmede springfrøene sprer seg med en hastighet som tilsvarer et stort invasjonspotensial. På steder der plantene trives, kan de danne ensartede kolonier som utkonkurrerer og fortrenger de stedegne artene som ikke er like konkurransesterke. Dette er årsaken til at mange av de fremmede artene kan redusere antallet arter og mangfoldet i naturen der de invaderer – de danner monokulturer der andre plantearter får for lite næring, lys og plass til å kunne vokse. Disse artene har også en negativ økologisk effekt ved at de kan endre forholdene i områdene der de vokser. For eksempel kan kjempespringfrø gi økt erosjon når de danner monokulturer langs elver og bekker, og mongolspringfrøet kan endre jordbunnsforholdene i skogen.

Martine Stave

Hvordan skille springfrø fra mongolspringfrø?

Det norske springfrøet og mongolspringfrøet kan likne ganske mye på hverandre og regnes for å være forvekslingsarter. Begge trives i de samme forholdene og har saftig stilk, et grunt rotsystem, blir ca. 50 cm høye og danner gule blomster. Likevel har de noen klare ulikheter som alle kan lære seg!

Martine Stave

Kjempespringfrø

Alle kan bekjempe invaderende springfrø!

Hvis man vil fjerne en fremmed art, må man alltid begynne med å innhente informasjon om arten for å sikre at arbeidet gjøres på riktig og effektivt vis. Både mongolspringfrø og kjempespringfrø er ettårige planter – de fullfører hele livssyklusen sin på én sesong og overvintrer som frø. Plantene vokser ganske raskt og må bekjempes jevnlig gjennom sesongen for at innsatsen skal ha en varig effekt. En tommelfingerregel for bekjemping av fremmede springfrø er at plantene må fjernes før de danner modne frøkapsler – det vil si hver 3. til 4. uke i vekstsesongen. Frøene spirer i flere omganger gjennom sesongen og kan ligge lagret i jorden i opptil 4–5 år, derfor må arbeidet ofte følges opp gjennom flere sesonger.

Både mongolspringfrø og kjempespringfrø er enkle å luke og er ikke giftige – det enkleste er å dra dem opp med roten og legge hele planten på et sted der den tørker ut, for eksempel på en stein eller hengende i en gren. Mongolspringfrø kan også bekjempes med ljå eller ryddesag ved å kutte plantene rett over bakken. Kjempespringfrø spirer på nytt fra roten.

Hvis man er litt sent ute med innsatsen og plantene har rukker å danne frøkapsler, kan man forsøke å forsiktig tre en pose over hver individuelle plante slik at frøene blir fanget opp når kapselfruktene sprekker. Dette er imidlertid arbeidskrevende – det enkleste er å fjerne plantene før de produserer frøkapsler.

Martine Stave

Plantemateriale og frø kan leveres inn i egne containere (godkjente mottak for fremmede arter) på gjenvinningsstasjoner. Små mengder kan også kastes i restavfallet. Riktig avhending er særlig viktig med kjempespringfrø fordi både rot og stengel kan bli til nye planter i gunstige forhold – de sprer seg villig fra for eksempel komposthaugen i hagen. Fremmedarter er også en viktig årsak til at det er ulovlig å dumpe hageavfall i naturen.

Bekjemping nytter! Arbeidet er enkelt, og alle kan gjøre en viktig forskjell!

Bidra i Østfold – engrestaurerings- og fremmedartsprosjektet 2025 er i gang!

I år tar Naturvernforbundet i Østfold opp kampen mot fremmedarter i naturreservatene våre – sammen skal vi gjøre en viktig forskjell for naturen! I naturreservater i Fredrikstad, Sarpsborg og Skjeberg skal vi fjerne kjempespringfrø og mongolspringfrø, og til høsten skal vi restaurere eng på Jeløya. Vi setter opp dugnader gjennom hele sommeren, og alle kan delta! I tillegg søker vi ekstra engasjerte medlemmer som ønsker å bidra litt ekstra og på flere av dugnadene til våre task forces. Vil du vite mer eller være med? Meld deg på arrangementene våre på Facebook eller send en e-post til martine@naturostfold.no.